Verdens grønneste festival?

I løpet av noen uker i august blir Øyafestivalen i Tøyenparken en mellomstor, norsk by med 20 000 innbyggere. Det bygges infrastruktur, kontor, scener, veier, toaletter, restauranter, belysning, barer, bibliotek, renovasjon, natur, kultur, sykkelparkeringer, butikker og møteplasser. Like fort som det kommer opp, tas det ned igjen etter endt festival. I år var Næring for klima invitert på omvisning med fokus på bærekraftarbeidet vårt, og fikk en rundtur både på publikumsområdet og bakområdene våre.

For nesten tjue år siden satte Øyafestivalen seg et hårete mål om å bli verdens grønneste festival. Ikke bare fordi festivaler har et stort ansvar for ikke å være en arena for bruk og kast – men også fordi vi så at vi kan bruke festivalen som en perfekt testarena for gode miljøtiltak uavhengig av sektor, og ikke minst for å vise fram de gode klimaløsningene.

I dag er Øyafestivalen en av verdens grønneste festivaler. Vi har lenge jobbet målrettet med å kartlegge og redusere eget utslipp. Tiltakene gjennomsyrer hele organisasjonen innenfor områdene energi, mat og drikke, transport, produksjon, avfall og innkjøp/gjenbruk. Vi har også utarbeidet fyldige og konkrete miljøretningslinjer som alle som jobber med oss må følge – det være seg leverandør, partner eller sponsor.

Et av våre sentrale miljømål er å redusere avfall. Med hjelp av 200 frivillige fra Natur og Ungdom jobber vi effektivt med å håndsortere absolutt alt avfall som produseres på området. I 2019 hadde vi en materialgjenvinningsrad på 75%. Men det handler i like stor grad om å unngå at det oppstår avfall til å begynne med. Derfor har vi kuttet ut så og si alt av engangsplast, som tidligere fylte opp avfallsdunkene våre. Vi har gjenbruksglass til drikke, nedbrytbar emballasje som går i matavfall, ingen engangsregnponchoer (men regnjakker til utlån!), ingen sugerør og sier nei til alt av giveaways inne på området. Som resultat har vi kunnet fjerne plast som fraksjon på publikumsområdet fullstendig, og det samme med papir.

En festival er en anleggsplass, både i riggefase og under selve festivalen. Vi har i mange år vært tilknyttet strømnettet i Oslo, og har ikke hatt en aggregat på området på årevis. Neste prosjekt var å se på hvordan anleggsplassen vår kan bli helt utslippsfri. Vi startet arbeidet i 2019 med å få på plass så mange elektriske maskiner som overhodet mulig, og kjøre resten på biodrivstoff – og er dermed fossilfri. I 2021 gjorde vi en kartlegging sammen med Asplan Viak med støtte fra Oslo Kommune for å legge en strategi for hvordan vi kan bli helt utslippsfri, altså hel-elektriske innen 2025. Det korte svaret er: Vi venter på at maskinene vi trenger blir tilgjengelige på markedet.

Det er ingen grunn til å spise kjedelig på festival. Tvert imot er festivalen et perfekt sted for skikkelig god mat.

I klimaregnskapet vårt for 2019 utgjorde utslipp fra maten rett over 50% av festivalens totale utslipp, noe som var utslagsgivende for ytterligere satsning nå i 2022. I år hadde kun 20% av aktørene med kjøtt på menyen (ned fra 50%). Vi samarbeidet med Dagens for å øke mengden lokale grønnsaker, og med Klimato for å klimamerke hele menyen. 86% av rettene som var til salgs på Øyafestivalen i år hadde lavt avtrykk, dvs mellom 0,1 og 0,5 kg CO2 per porsjon. Snittet for hele festivalen var på 0,5 kg CO2, som er det WWF anbefaler at et måltid ligger på om vi skal nå FNs klimamål!

Nå, etter nedrigg av årets festival, står prosjekt klimaregnskap på agendaen. I år fører vi intet mindre enn på fire ulike plattformer for å se hvordan de ulike tilgjengelige verktøyene fungerer. Utover høsten skal vi jobbe med en ny bærekraftstrategi, for å se på hvordan vi kan utvide vårt eget perspektiv og ansvarsområder i årene som kommer – både alene, og i gode samarbeid med andre.