Lederens beretning: Målet ble ikke nådd – lenge leve målet!

Oslos mål om å redusere klimagassutslippene med 41 prosent innen utgangen av 2020 ble ikke nådd. Utslippene gikk ned med 25 prosent. Det er bare å brette opp ermene. For utslippene skal ikke bare reduseres – de skal bort.

Klimamålene fra Klima- og energistrategien fra 2016 var ambisiøse og modige. Kritikerne mente at målene var urealistiske. Med fasiten på bordet kan det se ut som om kritikerne fikk rett. Men er det helt sikkert?

Mange klimatiltak har vært nybrottsarbeid, og mange nye løsninger er funnet. I 2016 fantes det ingen elektriske busser, varebiler, lastebiler eller ferjer i Oslo. Noen raringer syklet barna sine på elvaresykler og knapt noen hadde hørt om elsparkesykler. Nå er snart alle busser elektriske, 11 prosent av nye lastebiler i fjor gikk på biogass eller var elektriske, og til våren skal nye flotte elektriske øybåter frakte badegjester på fjorden.

Det fantes ikke noen elektriske gravemaskiner i 2016 heller. Nå ligger Oslo godt an til å nå målet om at all anleggsvirksomhet i regi av kommunen skal være utslippsfri i 2025. Allerede arbeider utslippsfrie maskiner på 30 byggeplasser i Oslo. Det bygges uten utslipp, med mye mindre støy og et langt bedre arbeidsmiljø. I 2016 sto oljefyring for nesten 20 prosent av utslippene, og nå er det forbudt.

Klimaarbeidet krever at mange gjør noe litt annerledes. Det er krevende endringsprosesser. I slike tilfeller er ambisiøse og mobiliserende mål viktige. Noen klimatiltak ville selvsagt blitt gjennomført uten klimamålene, men målene har definitivt gitt oss drahjelp og vist vei.

Nå skal utslippene bort

I august 2021 la FNs klimapanel fram sin sjette hovedrapport. Der slo de fast at skal den globale oppvarmingen stabiliseres må klimagassutslippene bort. Det holder ikke å redusere litt, vi må finne løsninger som fjerner utslipp av klimagasser. Målsetningen i «Klimastrategi mot 2030» er i tråd med føringene fra FNs klimapanel; utslippene skal reduseres med 95 prosent. Hensynet til klimaet må prioriteres i absolutt alle sammenhenger.

I Oslo er alle enkle klimatiltak gjennomført. Det vi står foran i tiden fram til 2030 er vanskelige valg og krevende tiltak. Skal målsetningen nås må vi ha full konsentrasjon om de virkemidlene som får ned utslippene i de store utslippssektorene. I Oslo står tre sektorer for 90 prosent av utslippene. Klarer vi å fjerne utslippene fra veitrafikken, fra avfallsforbrenningen og bygg og anleggssektoren kan vi nå målet.

To ualminnelige kommunale prosesser

I det neste året skal det fattes avgjørende beslutninger for å få ned klimautslippene i Oslo. Den første på dagsorden er nye takster i bomringen. Bomringen er vårt sterkeste virkemiddel for å få ned utslippene fra veitrafikken. Derfor er det ualminnelig viktig at klima prioriteres når takstene skal endres. Her må vi sammen med staten og Viken klare å lage et system som gjør at kollektivtransporten er konkurransedyktig i forhold til elbilen, og viktigst av alt: at det alltid skal lønne seg å velge nullutslipp foran forurensende diesel- og bensinbiler.

I kommuneplanens arealdel vedtas den overordnede arealpolitikken for Oslo kommune. Arealpolitikken avgjør i stor grad hvor lett eller vanskelig det blir å finne klimavennlige løsninger. Klima må veie tungt for hvordan vi bygger Oslo til en bedre by, men også der de klimavennlige løsningene trenger arealer må de få prioritet.

I arealpolitikken blir det også tydelig hvor viktige det er å la naturen gjøre klimajobben for oss. Oslomarka hjelper oss i håndtering av ekstremvær fordi den holder igjen vann, og trærne i byen gjør oss bedre klimatilpasset og fanger karbon. Til våren starter vi arbeidet med å restaurere Oslofjorden. Ålegraseng skal reetableres. Det er et kinderegg: ålegraseng demper bølger og gjør oss mer beskyttet mot uvær, ålegraseng er oppvekstområde for kysttorsk, viktig leveområde for flere arter og ålegras binder karbon fra atmosfæren.

Samarbeid med staten og næringslivet

Arbeidet med å redusere klimagassutslippene handler om å finne løsninger og gjøre kraftfulle prioritereringer. Dette gjøres best i samarbeid med staten og med næringslivet. Det er når alle virkemidler og sterke krefter drar i samme retning at resultatene kommer.

I alle de store beslutningene vi står foran trenger vi både nasjonale myndigheter og staten på laget. Et godt samarbeid er avgjørende for å få til en investeringsbeslutning for karbonfangst og lagring på Klemetsrud og vi trenger nasjonale myndigheter på laget for å få til nullutslippssoner og bomtakster som prioriterer klima. Uten et offensivt næringsliv vil det bli svært vanskelig å få bort alle utslippene fra bygg- og anleggssektoren. Nettverket
«Næring for klima» har styrket seg gjennom 2021, og spiller en stadig viktigere rolle for klimaarbeidet i byen.

Norge trenger klimakraften fra byene

Utslippene fra Oslo, Bergen og Trondheim gikk ned med cirka 25 prosent fra 2009 til 2020. Tilsvarende ble de nasjonale utslippene redusert med 6 prosent. Under Arendalsuka i 2021 fremmet storbyene seks klimakrav til nasjonale myndigheter fordi byene trenger handlefrihet til å redusere klimagassutslippene. Samtidig trenger Norge klimakraften fra storbyene for å få ned nasjonale utslipp. Det er her klimatiltakene prøves ut først. Og løsningene vi finner kan tas i bruk andre steder.

Vi priser oss lykkelige

I 2021 vant Klimaetaten flere priser. Både for det viktige arbeidet vi gjør for andre kommuner med opplæring i å lage klimabudsjett, og for arbeidet med klimakommunikasjon. Prisene er ikke viktige i seg selv, men er inspirasjon i hverdagen. Arbeidet med klimakommunikasjon er krevende. Det er vanskelig å nå ut til folk, og enda vanskeligere å nå ut på en måte som skaper atferdsendring. Derfor priser vi oss lykkelige når arbeidet blir anerkjent. For uten at folk flest forstår betydningen av klimaarbeidet, og blir med på endre atferd, vil vi ikke klare å nå klimamålene.