Full kontroll på regnskapet

De bygger opp en middel stor norsk by – midt i Oslo sentrum – i 4 dager i august hvert år. Øyafestivalen har de siste årene blitt en stor bedrift, med over 20.000 mennesker innom Tøyenparken hver dag i løpet av 4 dager.

Det må det naturligvis bli klimagassutslipp av, men hvor lave er det mulig få utslippene?

Det er spørsmålet ledelsen i den populære musikkfestivalen har stilt seg i mange år allerede.

– Øyafestivalen laget det første klimaregnskapet over utslipp allerede i 2005, sier Mia Frogner, leder for bærekraft i Øyafestivalen.

Det var riktignok før hennes tid som ansatt i festivalen, og siden den gang er utslippsregnskapet utviklet til å bli langt mer omfattende enn det først var i 2005.

Å føre regnskap over utslippene har vært viktig for å finne ut hvor de store utslippene av klimagasser er på festivalen. Det har blitt et viktig verktøy for å nå målet om å bli en av verdens grønneste festivaler.

Øyafestivalen benytter Green Producers Tool som verktøy, og regnskapet er delt inn i tre hovedkategorier, forteller Frogner. De har vært med å utvikle verktøyet fra starten i 2020.

– Artister, produksjon og publikum, og utslippene er ganske likt fordelt mellom disse, sier Frogner.

Produksjon handler om alt de selv gjør for å gjennomføre festivalen, det kan være alt fra transport til materialer. Publikum er alt som serveres av mat, drikke og festivalprodukter.

Noen av de store tiltakene de har gjort er blant annet å redusere kjøtt i matserveringen. Det har gitt hele 50 prosent mindre utslipp hvis man ser totalt på hele festivalen.

– Vi har ikke et overordnet mål som er tallfestet i antall kg CO2, men målet er å være i tråd med FNs klimamål om 55 prosent reduksjon, sier Frogner.

For bare mat har de gått fra å ha over 269 000 kg CO2-utslipp i 2019, til ca 91 500 kg CO2-utslipp i fjor. Det betyr en nedgang på 177 000 kg CO2.

Ett av tiltakene er å bruke gjenbruksglass til drikke. På festival går det som kjent en del drikke, og å få ned antall engangsglass har vært et mål som de har lykkes med.

For å klare å kutte så mye som mulig, er Øyafestivalen avhengig av at andre bedrifter og leverandører som leverer tjenester også er bevisst på å kutte utslippene. De stiller strenge krav til underleverandørene sine.

– Vi har kontraktsfestet med alle leverandører at de skal levere data til Øyafestivalens utslippsregnskap, sier Frogner.

Øyafestivalen har tatt viktige – og riktige skritt – for å bli en musikkfestival med lave klimagassutslipp, mener sekretariatsleder i Næring for klima i Oslo kommune, Ingunn Lie. De har brukt utslippsregnskapet til å få oversikt over utslippene sine, og jobber systematisk med å redusere dem.

– Øyafestivalen er en av partnerne i Næring for klima-nettverket, og deler erfaringene sine med utslippsregnskap og klimatiltak med andre bedrifter som kan lære av dem, sier Lie.

For nå opplever flere og flere norske bedrifter at de må ha god kunnskap om egne utslipp, og føre klimagassregnskap, for å holde tritt med nye krav som følge av EUs bærekraftsdirektiv.

I 2018 ble Øyafestivalen solgt til musikkselskapet Superstruct. I sommer ble det kjent at dette selskapet er kjøpt opp av investeringsselskapet KKR, som har blitt stemplet som en miljøversting. Det påvirker ikke hva Øyafestivalen gjør, har ledelsen av festivalen tidligere uttalt til Aftenposten.

EUs bærekraftsdirektiv gjør at stadig flere bedrifter må rapportere på klimagassutslipp og klimatiltak. De største børsnoterte selskapene må rapportere i henhold til direktivet allerede for 2024, og i løpet av de neste tre årene vil over 1000 norske bedrifter bli rapporteringspliktige.

Disse bedriftene vil igjen stille betydelig høyere krav til data fra sine leverandører, og dermed får innføringen av bærekraftsdirektivet ringvirkninger langt utover de som treffes direkte.

Scope 1, scope 2 og scope 3…. tre ord som før var ukjent for mange bedrifter, men som nå har gjort at mange selskaper klør seg litt ekstra i hodet.

I et klimagassregnskap skiller man mellom bedriftens direkte utslipp (scope 1), som forbruk av drivstoff, og indirekte utslipp, som energibruk (scope 2) og kjøp av varer og tjenester, flyreiser og lignende (scope 3).

Årets Klimaundersøkelse viser at flere bedrifter i Oslo nå lager egne klimagassregnskap.

Mens 19 prosent av de spurte bedriftene i Oslo svarte at de fører regnskap over egne utslipp i 2022, svarte hele 33 prosent av bedriftene det samme i år – en oppgang på 14 prosentpoeng på to år.

Det har sammenheng med nye krav fra EU, mener Lie:

– Vi ser tydelig av undersøkelsen at en økende andel av Oslos bedrifter har tatt inn over seg at kravene til klimaledelse, rapportering og klimaregnskap strammes kraftig inn i årene framover. I Næring for klima-nettverket har vi snakket om EU-reguleringene en stund, og stadig flere av våre medlemsbedrifter ser behovet for å ha et godt klimaregnskap og omstillingsplan.

Det er 8. året Klimaundersøkelsen gjennomføres blant rundt 500 bedrifter med flere enn 5 ansatte.

Andelen bedrifter som har satt seg konkrete klimamål har økt fra 23 prosent til 35 prosent de siste to årene. Av de bedriftene som har satt seg klimamål, svarte 62 prosent at de har tallfestet målet. Dette er en kraftig oppgang fra 2023 hvor bare 45 prosent av bedriftene svarte ja på dette spørsmålet.

Rapportering på egne klimagassutslipp er noe mange bedrifter allerede har tenkt på, men nå får det konsekvenser for de aller fleste – ikke bare de store.

– Hvis du er en underleverandør kan du få krav om å levere data til en større bedrifts klimaregnskap og bærekraftsrapport. Da blir du påvirket av bærekraftsdirektivet selv om bedriften din ikke har rapporteringsplikt selv, sier Lie.

De beste jobber på denne måten selv om de ikke har rapporteringsplikt i henhold til bærekraftsdirektivet. Lie peker på Øyafestivalen som altså har kontraktsfestet at de vil ha data fra sine underleverandører.