Oslo har redusert energiforbruket per innbygger med 28 prosent de siste 15 årene. Men det er likevel mer å hente, og mye du selv kan gjøre i din egen leilighet. I tillegg til å spare energi til andre formål i samfunnet, gjør det også at din strømregning blir billigere.

Vinn-vinn for alle.

Her er energitiltakene du kan gjøre. Noen kan du få du støtte til og andre ikke.

Oversiktsbilde Ellingsrud borettslag

Det er mange energitiltak du kan gjøre i leiligheten selv om ikke hele borettslaget er med. Her fra Ellingsrud borettslag som byttet vinduer og la inn ny isolasjon. Foto: Ellen Omland

Energitiltak UTEN støtte

1. Tetningslister

Å montere eller bytte tetningslister rundt vinduer og dører er en enkel og billig måte å spare strøm på. Sprekker i vinduer og dører gjør at kald luft kommer inn, og ofte er det stort varmetap i boligen nettopp her.

Kostnadene på tetningslister varierer, men en pakke koster fra noen hundre kroner, ut fra hvor du kjøper dem. Med nye tettelister kan du spare energibruken med 25-50 kWh per løpemeter. I tillegg reduserer du støy og det gir mindre fuktighet.

Husk på å montere listene riktig for et godt resultat. Er du usikker på hvordan du skal gjøre det? Sjekk ut instruksjonsvideo og framgangsmåte  her.

Tetningslistene skal monteres sidelengs ved hengslene for å tette godt.

Nye tetningslister i vinduer og dører kan gi varmere hjem. Foto: Magnus Lundstein.

2. Lavenergivinduer

I noen borettslag og sameier er det hver enkelt andelseiers ansvar å bytte vinduer. Dette kan du spare mye energi på.

Vinduer i et vanlig hus utgjør ca 5 – 10 prosent av den totale flaten på et hus, samtidig som de står for 40 prosent av varmetapet. Kvaliteten på glasset, størrelsen på vindusarealet, lufttettingen og isoleringen rundt vinduet avgjør hvor stort varmetapet blir.

Har du for eksempel 2-lags vinduer fra 80-tallet i dag, da kan du halvere varmetapet ved å bytte til lavenergivinduer. Dette passer for deg som har trekkfulle vinduer.  I tillegg, hvis du bor i en bolig fra 1980-tallet eller eldre, skal pusse opp eller bytte kledning.

3. Varmepumpe - luft

I noen borettslag og sameier er det lov å installere varmepumpe. Sjekk med styret i ditt borettslag om dette gjelder for deg.

Det finnes flere typer varmepumper, Luft-til-vann varmepumpe, luft-til-luft varmepumpe og avtrekksvarmepumpe. Disse fikk tidligere støtte fra Enova, men gjør det ikke nå lenger, da det ikke anses som ny teknologi.

Med en luft-til-vann-varmepumpe utnytter du varme fra luften, som kan brukes til å varme opp radiatorer, vannbåren gulvvarme eller til å forvarme tappevannet. Dette gir lavere energibruk enn ved bruk av strøm. Det vil kutte kostander, men også gi et godt inneklima med jevn varme i hele boligen.

Luft-til-vann-varmepumpe passer godt til deg som bor i et hus som bruker over 25.000 kWh i året, skal erstatte den gamle oljefyren og har vannbårent system i huset. En slik varmepumpe koster mellom 60.000  – 130.000 kr, utenom installasjon. Hvis du har en enebolig med et strømforbruk på ca 25.000 kWh kan du spare ca 8.800 kWh i året. Hvis gjennomsnittlig strømpris er på 1 kr/kWh, vil du spare ca 118.800 i løpet av varmepumpens levetid. Levetiden er ca 12-15 år.

Her kan du lese råd om energimåling av av varmepumper.

Dette er den vanligste typen varmepumpe i Norge. Luft-til-luft-varmepumpe henter varme fra luften uten og blåser den inn i boligen. Den passet godt for deg som bruker mer enn 15.000 kWh per år, og har panelovner som oppvarming i dag. Gode varmepumper koster mellom 18-30.000 kr. Bruker du ca 25.000 kWh strøm i året, kan du sparee 4.800 kWh på denne type varmepumper.

Kalles også ventilasjonsvarmepumpe og kan dekke en stor del av oppvarmingsbehovet ditt. Den henter varme fra ventilasjonsluft som trekkes ut fra våtrom og kjøkken, og gjenbrukes til oppvarming i andre rom, varmtvann og forvarming av frisk luft. En slik varmepumpe passer for deg som har avtrekksventilasjon, men ikke balansert ventilasjon, og som bor i leilighet eller en godt isolert bolig med lite varmetap gjennom tak og vegger. Avtrekksvarmepumpe koster fra 70.000 kr og oppover. Hvis du bruker ca 25.000 kWh i året, vil du spare 8.400 kWh med en slik type varmepumpe.

4. Energieffektiv belysning

Ved å gjøre enkle tiltak for lamper og lys kan du halvere energibruken fra belysning. Det handler om å velge LED-pærer og slå av lamper når man ikke bruker rommet. En familie på fire som bor i en bolig på 120 kvm, har lyset på ca 49 timer per uke. På ett år blir det hele 2548 timer, som igjen gir en strømregning på 2520 kr. Med riktig belysning og smartere bruk kan strømregningen halveres til 1260 kr for belysning.

Det passer for deg som ønsker å redusere energibruken med enkle grep, og ønsker et bevisst forhold til bruk av energi, enten du skal pusse opp eller bygge nytt.

Energirådgiver LED

Energieffektiv belysning skal spare strøm - og penger! Foto: Magnus Lundstein.

Energitiltak MED støtte

1. Pris- og effektstyrt lagringssystem for boliger

Nå kan du få inntil 10.000 kroner i støtte fra Enova ved å investere i ett Pris- og effektstyrt energilagringssystem for boliger. Et slikt system lar deg styre strømforbruket til varmtvannstanken, elbilladingen og varmekablene etter strømprisen.

Systemet gjør det mulig å lagre energi ved å varme opp varmtvannstanken når strømmen er billig, og at varmtvannstanken igjen fungerer som et batteri som lagrer varmen i flere timer. Du vil fortsatt ha mye varmtvann når du dusjer.

Systemet vil også varme opp de elektriske varmekablene når strømmen er billig, og varmekabler i betonggulv lagrer varmen i flere timer uten at det blir kaldt.

Du får også ladet elbilen når strømprisen er lav, og boligen ellers har et lavt strømforbruk.

På den måten styrer ett Pris og energilagringssystem de største energilagrene i boligen din etter strømpris og husets totalte strømbruk. Du kan flytte bruken av energi gjennom døgnet uten at det går utover komforten i boligen.

2. Smart varmtvannsbereder

Hvis du tenker på å kjøpe en ny varmtvannsbereder, vurder en smart varmtvannsbereder og få inntil 4000 kr i støtte fra Enova.

En smart varmtvannsbereder reduserer ikke energibruken, men passer på at oppvarmingen skjer i perioder på døgnet med lavest strømpris.

3. Varmepumpebereder

Trenger du en ny varmtvannsbereder, men ikke har vannbårent varmeanlegg? Da er varmepumpebereder tingen for deg. Nå kan du få inntil 5000 kr i støtte fra Enova til dette.

Bruker du mye varmt vann kan du spare strøm ved å velge en varmepumpebereder. Den bruker lufta til å varme opp boligen, og er mer effektiv for oppvarming av tappevann sammenlignet med vanlig varmtvannsbereder.

Energirådgiver vindu

Varm leilighet kan være penger spart - med riktige energitiltak! Foto: Magnus Lundstein.