"Sykkelveier er dyrt og bortkastet"

MYTE

I byene er det trangt om plassen. Det gjelder også plassen vi bruker til transport. Personbilen er det framkomstmiddelet som tar mest plass, i forhold til hva den frakter. Når flere tar bilen enn gatene har kapasitet til, oppstår køene. Hver bilist som velger sykkelen i stedet gjør det lettere å komme fram for alle. Men da må byen bli like fristende å sykle i som å kjøre i. Egne sykkelfelt eller sykkelveier koster mindre enn ekstra kjørefelt eller nye veier.

Det er et nasjonalt mål at trafikkveksten i byene og områdene rundt skal tas gjennom kollektivtransport, sykling og gange – ikke personbiler. Det blir også det billigste. Hvis veinettet i de største byene i Norge skal bygges ut i takt med biltrafikken, kan det koste nærmere 300 milliarder kroner fram til 2030. Halvparten så dyrt blir det hvis kollektivtransport, gange og sykling tar trafikkveksten.

En kollektivbruker som blir syklist vil også frigjøre plass – på bussen, T-banen eller trikken. Det kan gjøre det mer fristende for andre å reise kollektivt i stedet for å kjøre bil. Sykkelfelt og sykkelveier gjør i tillegg forholdende bedre for fotgjengere. En del syklister søker opp på fortauet hvis de ikke føler seg trygge nok sammen med bilene i veien.

Gjennom Paris-avtalen og klimasamarbeidet med EU ønsker Norge å kutte minst 55 prosent av sine klimagassutslipp innen 2030. En tredel av alle utslipp i Norge kommer fra transport. Skal vi nå klimamålet må persontransporten vår bli så utslippsfri som mulig. Et bidrag til dette er at sykling og gange erstatter andre transportformer, der det er mulig.

Dette er det lettest å få til i byer, for her skal vi gjerne ikke så langt. Ved å flytte flere av reisene som er under 5 kilometer lange fra bil til sykkel og gange kan Norge spare utslipp av 24 000 tonn CO2 årlig i 2030, ifølge Miljødirektoratet. Dette forutsetter at sykkelandelen øker til minst åtte prosent av alle hverdagsreiser, som er det nasjonale målet.

En aktiv reisemåte gir deg generelt bedre helse enn om du sitter stille og blir fraktet. Helsa til befolkningen som helhet har derfor godt av at flere går eller sykler daglig, enten de skal på jobben, skolen, butikken e.l.

Hvis det er mer enn bare én kilometer til jobben, så vil sykling minske risikoen for overvekt, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes. Sykling kan også gi deg lavere risiko for hjertesykdom og ha samme helseeffekt som jevnlig kondisjonstrening på treningssenter, viser en dansk studie. I en rapport publisert i tidsskriftet til Den Norske Legeforening kommer det frem at sykling til og fra jobb er assosiert med cirka 30 prosent lavere risiko for tidlig død både hos menn og kvinner.

Ferske beregninger fra Helsedirektoratet viser hvor mye bedre helse vi kan få ved å skifte fra en inaktiv hverdag til å bevege oss litt mer. Det kan blant annet gjøres ved å sykle eller gå når vi skal korte turer. For eksempel vil en 30-åring som starter med lett fysisk aktivitet opp til 150 minutter i uka i snitt få sju og et halvt år mer med god helse i løpet av livet.

En friskere befolkning betyr sparte utgifter til helsetjenester. Gående og syklende starter dermed med et forsprang når vi gjør samfunnsøkonomiske analyser av fordeler og ulemper for velferden i samfunnet. Hensikten er å finne ut om et nytt tiltak, f.eks. bygging av en sykkelvei, er lønnsomt eller ikke når alle momenter er tatt med.

Det kan altså lønne seg for samfunnet å legge til rette for sykling. Det frigjør plass til andre i trafikken, gir mindre forurensing og bedre folkehelse. Og det kan lønne seg for deg! For mange daglige reiser og ærender er sykkelen det billigste valget. En bruktsykkel kan du få tak i til prisen av ett eller to månedskort. Utover litt vedlikehold er bruken gratis.

MYTE

København og Amsterdam blir ofte fremhevet som forbilder blant sykkelbyer – eller som utopier det er umulig å kopiere. Nær halvparten av københavnerne sykler daglig til jobb eller skolen. Men det har ikke alltid vært slik. Syklingen har økt mest de siste årene, etter en langvarig og målbevisst satsing på sykkelveier. Byen har fått 385 kilometer med sykkelstier og flere ekspressruter for syklister.

Flere undersøkelser viser denne sammenhengen. Når det blir enklere og raskere å komme fram på sykkel, og når det oppleves trygt nok, så kommer syklistene. En måling i tre norske byer viste 31 prosent mer sykling i gater som ble tilrettelagt for syklister. Når det planlagte sykkelveinettet i Oslo er ferdig utbygd, kan sykkeltrafikken øke med nær 30 prosent.

Sykkeltellerne står ved et utvalg av sykkeltraseene rundt om i Oslo. Fra 2014 til 2023 har antallet sykkelturer økt med 51 prosent. I Oslos sykkelstrategi er planen å få et sammenhengende sykkelveinett på over 500 kilometer.

MYTE

Det stemmer at syklingen i byene har vært dominert av voksne menn som har syklet til jobb. Det er ikke først og fremst for disse det trengs bedre tilrettelegging.  Undersøkelser viser at mange flere kunne tenke seg å sykle, men at de ikke har opplevd det som trygt nok. De har blant annet ønsket seg høyere standard på sykkelveiene, sikrere passering av kryss og bedre sykkelforhold om vinteren.

Et hovedmål i Oslos sykkelstrategi er å få flere grupper av befolkningen til å sykle. Tilrettelegging for trygg sykling øker transportmulighetene for de som ikke har råd eller mulighet til å bruke privatbil, eller der kollektivtilbudet ikke er godt nok. Et sammenhengende og trygt sykkelveinett kan få flere kvinner, barn og eldre til å sykle, spesielt der man slipper å sykle i veibanen. Derfor har politikerne vedtatt den såkalte Oslostandarden for hvordan dette skal gjøres i byen.

Samtidig har elsykkelen forandret hva det vil si å sykle. Mange som tidligere vegret seg fordi det var for slitsomt eller fordi de ikke ønsket å bli svette, kan nå kruse rolig opp bakkene med rak rygg og et smil om munnen. Årlig selges om lag 70- og 80 000 elsykler i Norge.  En undersøkelse av Norsk elbilforening viste også at 6 av 10 elsyklister har erstattet bilreiser med sykling. Det er en utvikling som vil gi oss mange forskjellige typer syklister som sykler lengre turer i årene framover.

Ikke alle kan sykle, men er du blant de mange heldige som kan, gir det deg stor frihet. I en travel by kan du reise akkurat når du vil, ta raskeste ruta dit du skal og ha full kontroll på når du kommer fram. Du trenger ikke bekymre deg for køer på veiene eller forsinkelser i kollektivtrafikken.