Byen må bygges om fordi øya smelter

Permafrosten tiner og sjøisen smelter. Ifølge Polarinstituttet varmes Arktis opp dobbelt så fort som resten av verden.

I Longyearbyen har de måttet starte omstillingen for lengst. 10 prosent av byen måtte flyttes. Trepålene husene er bygget på råtner på rot i mildværet, så store deler av byens bygningsmasse må byttes ut. Bakken tiner og blir mer ustabil. Bygninger slår sprekker. Flere snø- og jordskred har gjort folk engstelige.

– Det er ingen her oppe lurer på om endringene de ser og opplever skyldes menneskeskapte klimaendringer. Spørsmålet er hva vi gjør med det. Nå er vi igang med å bygge klimarobust for fremtiden. Det gjør vi blant annet ved å bruke andre byggmaterialer, etablere systemer for overvannshåndtering, installe et nettverk av måleinstrumenter og bruke sensorteknologi. Det er viktig for å forbedre skredprognoser, forteller Morten Dyrstad, sjef for teknisk sektor, i Longyearbyen lokalstyre.

Sammen med andre representanter fra Longyearbyen lokalstyre har han tatt turen til Oslo for å snakke om klimatilpasning og høre mer om Oslo kommunes klimaarbeid.

– Vi i Longyearbyen står midt i det som vil bli en realitet for Oslo  i framtiden. Altså store klimaendringer som krever handling. Det haster med  å klare å tilpasse seg morgendagens vær og klima. Det arbeidet burde begynne nå, for endringene er på vei.

I Klimaetatens lokaler i Oslo sentrum viser Dyrstad bilder fra det omfattende klimatilpasningsarbeidet i Longyearbyen:

En drensgrøft ble ferdig i 2018, snøskjerm var klar i 2018, kontroll på overvann, smart bruk av sensorteknologi  for å overvåke temperatur og snømasser, laserscanning av skredrenner og kontinuerlig overvåkning av potensielle områder.

Til tross for et endret klima var det først i 2015 det ble igangsatt klimatilpasningstiltak som virkelig monnet.

Det mest kjente snøskredet tok to liv i 2015 og endret Longyearbyens beredskap.

– Frem til 2015 hadde vi en form for beredskap utifra den kunnskapen vi hadde. Men det alvorlige skredet endret premissene totalt. Vi skjønte at det var noe som skjedde, men du må huske på det at det var helt mørkt ute. Vi så ikke snømassene komme, forteller Dyrstad.

Etter skredet etablerte NVE nye skredsoner. Det ble jobbet med planarbeid for å tilpasse seg klimaendringer, det var fokus på trening og øvelser knyttet til evakuering og ikke minst instrumentering og overvåkning for å ligge i forkant av endringer i temperatur og nedbør.

Så kom et nytt skred i 2017. Dette skredet var ikke forutsett.

– Snøskredet gikk fra toppen av fjellet Sukkertoppen og totalskadet et hus med tre boenheter midt i sentrum. Det var ikke iverksatt evakuering på forhånd, sier Dyrstad, og legger til:

– Dette skredet så vi ikke komme, og det gjorde befolkningen nervøse. For hvor kunne det komme neste gang?

Spørsmålet ble også: hvordan berolige en hel by som har fått frykt?

– Hva gjør dere hvis Oslo sentrum rammes? Spør Dyrstad tilhørerne, og følger opp med:

– Vi har måttet rive 10 prosent av byen for å bygge det opp et annet sted – er Oslo klar for å flytte 10 prosent av byen?

Snøskredforskere og teknologer jobber med å finne løsninger på Svalbard. Øya er frosset store deler av året, men når permafrosten tines opp, blir fjellsidene over Longyearbyen ustabile. Særlig når det regner mye. Det har vært mye regn de siste årene.

• Les også: Hva er egentlig forskjellen på vær og klima?

– Fra å være en arktisk halvørken nærmest uten fukt,  har vi måttet bytte ut store deler av den eksisterende bygningsmassen på grunn av råte. Vi har nå systemer for overvann og flom, og opererer med et førevar-prinsipp. For det er stor usikkerhet i kunnskapen som man trodde var god, sier Dyrstad.

Til tross for at samfunnsplanlegging og beredskap styres av eksisterende og varslede klimaendringer, er det fortsatt usikkerhetsmomenter.

– Det vi frykter er hendelser vi ikke kan forutse. 

• Les også: Slike tak skal holde deg tørr på beina i årene fremover

Oslo opplever også mer ekstremvær, mindre snø og utfordringer med å håndtere overvann. Det viser en ny delrapport «Klimaendringer og klimautfordringer i Oslo mot år 2100» som er laget av Klimaetaten. Analysene viser hvor sårbar byen er i møte med forventede klimaendringer som stormflo, overvann og økt temperatur.

For varmere blir det, også her. I Oslo har temperaturen steget med omtrent 2 grader siden 1961, ifølge Meteorologisk institutt. Prognosene viser at i 2100 kan det i gjennomsnitt være 30 dager med skiføre i Nordmarka, sammenlignet med gjennomsnittlig 120 dager i begynnelsen av århundret.

Manglende vinter kan føles alvorlig for mange, men det er spesielt overvannsprobematikk som kan ha alvorlige konsekvenser i Oslo.

Overvann og urban flom har allerede kostet hundretalls millioner kroner i form av direkte skader både for kommunens bedrifter og privatpersoner. I tillegg fører redusert framkommelighet som for eksempel følge av stengte veier og oversvømte T-banestasjoner til et indirekte verdiskapningstap i form av tapt produktivitet.

Å forebygge overvann og urban flom i kommunens planlegging vil være veldig viktig i årene som kommer.

Dyrstad er ikke tvil om hva han anbefaler hovedstaden å fokusere på:

– Digitalisering, overvåkning og beredskap. Sensorteknologi er avgjørende for å kunne ligge i forkant og klare å bygge byen på en klimarobust måte.  

– Konsekvensen av å ikke akseptere at disse endringene skjer kommer til å bli stor.