Disse klimavanene er mest populære i Oslo

Line Kristine Lunder har bodd hele livet sitt i Oslo, og kan ikke tenke seg en bedre by å bo i. Barneskolelæreren, som vokste opp på Holmlia, bor og jobber i dag på Godlia.

Hun er i likhet med svært mange andre Oslo-borgere opptatt av miljøet, og er positiv til at byen har ambisiøse klimamål. Klimaundersøkelsen for 2020 viser at 77 prosent av innbyggerne i Oslo støtter målet om 95 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2030.

– Jeg prøver å tenke grønnere i hverdagen, og å lære barna mine til å ta klimavennlige valg. Å kildesortere er blitt en selvfølge og vane. Også det å sykle eller å ta kollektivtransport. Vi har en bil, men den bruker vi sjelden. Det ville ikke falle oss inn å ta bilen til sentrum, for eksempel. Vi ha jo både buss og flere t-banelinjer like ved, forteller Lunder.

Klimaundersøkelsen viser at nesten halvparten av befolkningen (48 prosent) er enige med Lunder og vil redusere egen bilbruk for å bidra til reduksjon av utslipp. Det er en økning fra 46 prosent i 2019 og 42 prosent i 2018. 

– At mange heller vil gå, sykle eller reise kollektiv fremfor å kjøre bil er veldig bra. Vi er helt avhengige av en bred støtte til klimatiltakene i byen. Skal vi nå målet om å redusere klimagassutslippene med 95 prosent er vi nødt til å endre vaner. Årets klimaundersøkelse viser at Oslos innbyggere er en del av løsningen,  sier direktør i Klimaetaten Heidi Sørensen.

Klimaundersøkelsen 2020

Tilbake på Godlia nyter Lunder varme dager i hagen, der hun så smått har begynt å dyrke egne grønnsaker. Det kommer godt med, for sammen med sine tre sønner har hun redusert kjøttforbruket og gått over til et grønnere kosthold.

• Les også: Mer igjen? Ikke vær lat! Invitèr til fest på restemat!

–  Selv om utvalget av vegetarprodukter har blitt bedre, selv i min lokalbutikk, savner jeg for eksempel gode melkealternativer. Dessuten er det vanskelig når det du tror er bra den ene dagen, viser seg å være uheldig den neste. Slik som med avokadoen, den spiste jeg jo masse av før jeg ble klar over hvor uheldig det er, forteller hun.

Undersøkelsen viser at det er mange som tenker som Lunder når det gjelder å redusere kjøttforbruket: 59 prosent av de spurte svarer at de allerede gjør eller planlegger å gjøre dette.

– Jeg prøver å lære guttene mine at ikke alle kan ha den siste iPhonen eller få ny sykkel hver sesong. Vi må redusere forbruket vårt, og derfor kjøper vi brukt, låner på Bua, selger på finn.no og reparerer det vi kan. Utstyrshysteriet har jo tatt helt av, men det trenger ikke vi være en del av, slår hun fast.

Når det kommer til å redusere forbruket, viser resultatene noen demografiske forskjeller. 85 prosent av kvinnene sier at de allerede gjør det eller ser for seg å redusere forbruket de neste to årene, mens tilsvarende for menn er 63 prosent.

Lunder er klimaoptimist, og synes tross alt det skjer mye bra for tiden. Som barneskolelærer får hun en ny lærerplan til høsten som hun må forholde seg til, og den har klima enda høyere på agendaen enn tidligere. På Godlia skole har de riktignok hatt stort klimafokus lenge, og nylig vant skolen en miljøkonkurranse etter iherdig kildesorterings-innsats fra elevene.

– Barn engasjerer seg voldsomt, og de bryr seg virkelig om miljøet. Det er viktig at de får ta del i miljøarbeidet og får inn gode vaner tidlig, mener Lunder:

– I lokalmiljøet er det for eksempel blitt  aksept for å gi brukte bursdagspresanger. Og etter vårens koronautbrudd er det blitt helt greit å feriere hjemme.

• Les mer om resultatene i Klimaundersøkelsen her.

• Les også: Like god etter «best før»