Lyden av lave klimagassutslipp

Store 25 tonn tunge gravemaskiner brøyter seg fram bak gjerdene som omringer Sophies Minde, et steinkast fra pulserende Carl Berners plass i Oslo.

På gressplenen på den andre siden av byggegjerdet nyter to jenter matpakka, i det som snart skal bli en fin park med lekeapparater. Støy fra byggeplassen er ingen hindring.

Er det slik lave klimagassutslipp høres ut?

– Vi merker byggeplassen mest fordi det kommer mange arbeidere fra byggeplassen inn her, ler Cadla Liao, assisterende sjef ved Kaffebrenneriet.

Med brettet i hånda rydder hun bort kopper utenfor kaffebaren på andre siden av trikkestoppet på Carl Berner. Sola har tittet fram, på det som kjennes ut som en av de første sommerdagene i år.

– De første dagene bråkte det mye, men ikke så mye nå lenger, sier Liao.

Hun er fornøyd med at det nye bydelshuset i Grünerløkka bydel bygges med nullutslippsmaskiner. Det har hun nemlig fått med seg fra de mange arbeiderne som stikker innom.

– Hvis det ikke hadde vært elektriske gravemaskiner hadde det vært mer bråk, så det er bra!

– For naboene er det en stor fordel. Utslippsfrie maskiner gjør at man slipper mye støy og lokal luftforurensning, sier Mathias Kolsaker, prosjektleder for Spesialbygg i Oslobygg KF.

De kutter hele 207 tonn  CO2-ekvivalenter ved å gjøre byggeprosjektet utslippsfritt, sammenlignet med om det hadde vært gjennomført med fossile anleggsmaskiner.

– Nå slipper vi ut kun 16 tonn CO2, forteller Kolsaker, og sier det er på grunn av strømmen i Norge mikses med strøm kjøpt fra utlandet.

Hadde byggeplassen vært drevet fossilfritt, ville klimagassutslippene ligget på 82 tonn. Fossilfrie byggeplasser tillater bruk av biodrivstoff, mens utslippsfrie byggeplasser kun bruker energi som ikke fører til utslipp på byggeplassen. I praksis betyr «utslippsfri» stort sett elektrisitet i denne sammenhengen.

For å nå  klimamålene har Oslo kommune satt krav om utslippsfrie anleggsmaskiner når anbudskonkurranser om nye byggeprosjekter lyses ut. Det har vært en vei å gå, men nå vises resultatene flere steder i byen.

Den første utslippsfrie byggeplassen i Oslo fant sted i 2019 da St. Olavs gate i Oslo sentrum ble oppgradert. Siden har flere små og store prosjekter fulgt etter. Akkurat nå kan du se utslippsfri bygging både ved Stovner Bad og Sophies Minde, blant andre.

Hvis vi ser tilbake til 2016, da kommunen utfordret næringen på at bygge- og anleggsplasser skulle være fossilfrie, var det mange som rynket på nesen. Men byggenæringen har vært en støttespiller og pådriver, forteller Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten.

– Gjennom et solid samarbeid der kommunen mobiliserte bredt, har flere etater i kommunen fått sine leverandører med på å bygge utslippsfritt, alt fra Oslobygg som bygget Lambertseter flerbrukshall fossilfritt allerede i 2016, til Vann og avløpsetaten og Gravplassetaten som nå setter krav til entreprenører.

Etter å ha gjort opp status for 2023, er hele 77 prosent av bygge og anleggsjobbene i kommunens regi helt utslippsfrie. Det bidrar også til at kommunen har kuttet kraftig i egne utslipp.

Det er viktig å sette inn en innsats i bygg- og anleggsbransjen når klimamålene om å kutte utslippene med 95 prosent i hele byen innen 2030 skal nås.

At det er langt mindre støy fra byggeplassen enn tidligere er en positiv tilleggseffekt som ikke kan undervurderes. Ikke minst for de som jobber på byggeplassen. Samtidig er det nok av utfordringer.

– Først og fremst må man sikre at byggeplassen har tilgang til nok strøm. Deretter er det viktig å etablere ladeinfrastrukturen tidlig, slik at de elektriske maskinene har lademuligheter fra dag én.

Det krever mye energi å lade maskiner, samtidig som andre maskiner brukes på byggeplassen. Tidlig planlegging og god dialog med nettselskapet og leverandør av ladeinfrastruktur er viktig, sier Mathias Kolsaker.

Det er heller ingen hemmelighet at det påvirker økonomien å gjennomføre en utslippsfri byggeplass.

– I vårt tilfelle er vi heldig som driver et rehabiliteringsprosjekt uten store grunnarbeider, likevel ser vi at det er behov for 10-15 prosent flere maskiner for å gjøre opp for ladetiden.

Når et stort murbygg skal renoveres tenkes det klimatiltak i alle rom – bokstavelig talt. I tillegg til å bruke elektriske anleggsmaskiner i selve byggingen, er det også et mål å energiforbedre bygget slik at det bruker langt mindre energi i fremtiden – sammenlignet med før renoveringen.

De fleste murbygningene i Oslo har i dag energiklasse G eller F. Bygninger som er verneverdige, som Sophie Minde, kan være vanskelig å effektivisere til høyeste energiklasse fordi de ikke kan isoleres fullstendig på utsiden.

Ved å benytte fjernvarme til oppvarming og primært energibrønner til å dekke byggets kjølebehov, i tillegg til etterisolering med isolerende murpuss og nye vinduer, vil Sophies Minde oppnå energimerke lysegrønn B for barnehagen og lysegrønn C for bydelshuset.

I sum reduseres byggets behov for tilført energi med hele 61 prosent tilsvarende ca. 2 millioner kWh/år.