Tendenser: kjønn og alder

Klimaundersøkelsen viser hvordan hverdagsvaner som er bra for klimaet er blitt – ja, nettopp – stadig mer vanlige. Det er flere enn i 2019 som svarer at de kildesorterer, kutter matsvinn, spiser mindre kjøtt, forbruker mindre plast, forbruker mindre generelt, går mer, flyr mindre, kjøre bil mindre og har energieffektivisert hjemme.

Bak økningen ser vi samtidig en avstand i hva menn og kvinner svarer om flere av disse tiltakene, og også klare forskjeller mellom aldersgruppene.

• Den yngste aldersgruppa – de fra 16-29 år – rapporterer et fall i hvor flinke de er til å kildesortere matavfall og plastemballasje. Fra i fjor har andelen som svarer at de kildesorterer mer enn før sunket fra henholdsvis 50 til 37 prosent (mat) og 46 til 35 prosent (plast). I den eldste aldersgruppa – de over 60 – svarer imidlertid over 6 av 10 at de gjør dette, og det er en økning på 10 prosentpoeng fra 2019.
• 4 av 10 i den eldste gruppa mener de har klart å redusere plastforbruket, mot 2 av 10 hos de yngste.
• 6 av 10 menn i Oslo sier det ikke er sannsynlig at de vil spise mindre kjøtt. Det samme gjelder 3 av 10 kvinner. 35 prosent av kvinnene svarer at de allerede spiser mindre kjøtt enn før. Det er en dobbelt så stor andel som hos mennene.
• 5 av 10 menn sier det ikke er sannsynlig at de vil kjøre mindre bil. 3 av 10 kvinner svarer det samme.
• 36 prosent av mennene svarer i år at de reiser mer kollektivt enn før, mot 50 prosent hos kvinnene.
• 4 av 10 menn sier det ikke er sannsynlig at de vil redusere forbruket generelt. For kvinner gjelder dette 2 av 10.  Flere menn enn kvinner svarer også at de helst kjøper nytt når prisforskjellen er liten mellom nytt og brukt.

Litt imot denne trenden er det likevel en økning av menn som i år svarer at de flyr mindre enn før. 2 av 10 menn gjør dette nå, mot 1 av 10 i 2019. Hos kvinnene er andelen 26 prosent.

Forskjellen på kvinner og menn finner vi også igjen i holdningene til Oslos klimaarbeid. I tillegg ser vi tendenser til at de yngste blir mindre engasjerte og mer likegyldige.

• Flere kvinner enn menn mener klimaarbeidet gjør byen bedre å bo i. Hos kvinnene er det en økning til 67 prosent i år som er svært eller ganske enige i påstanden. 53 prosent av mennene svarer det samme. I 2019 så vi ingen vesentlige kjønnsforskjeller på dette spørsmålet.
• I den yngste aldersgruppen var 78 prosent enige i 2017, mot 61 prosent i år. 1 av 4 svarte verken/eller på spørsmålet. Endringen skyldes i hovedsak de unge mennene.
• 20 prosentpoeng færre menn enn kvinner mener at Oslos klimamål er svært eller ganske viktig. Tendensen de siste årene er fallende støtte fra menn, men stigende fra kvinner.
• Også her er det hos de yngste mennene vi ser det største utslaget. Halvparten av dem mener klimamålet er svært eller ganske viktig, mens 8 av 10 gjorde det i 2019. 29 prosent svarer nå verken/eller på spørsmålet.

I spørsmål om tiltak som regulerer biltrafikken ser vi samme utvikling.

• Støtten til miljø- og tidsdifferensierte bomtakster har falt blant menn siden 2019, men økt blant kvinner. Det er, samlet sett, en økning i støtten fra i fjor. 42 prosent er i år svært eller ganske enige i at dette er et viktig virkemiddel for å redusere forurensingen og biltrafikken inn til Oslo. Andelen som svarer verken/eller har økt til nesten 1 av 4. Blant de yngste er det blitt færre som mener virkemiddelet er viktig, mens gruppen som svarer verken/eller har doblet seg siden 2017.
• Det har blitt klart færre menn som er svært eller ganske enige i at framkommeligheten for gående og syklister bør prioriteres foran bilister. Kvinnenes holdning til dette er uendret. Samlet er over 4 av 10 enige, mens 1 av 4er uenige i prioriteringen. Fallet i støtte er størst hos de yngste mennene. Her var 62 prosent enige i 2017, mot 36 prosent nå. 32 prosent svarer verken/eller.
• Utviklingen er ganske lik i spørsmålet om parkeringsplasser i utvalgte traseer bør fjernes for å bedre framkommeligheten og sikkerheten til syklister. 15 prosentpoeng færre menn er enige i dette enn i 2017. Støtten fra kvinner er nesten uendret. I den yngste aldersgruppen har støtten fra kvinner faktisk økt de siste årene, mens den har falt noe blant mennene.
• 68 prosent av de yngste er svært eller delvis enige i at det bør satses mer på kollektivtrafikk for å redusere behovet for bil i Oslo-området. Det er et stort flertall, men i 2017 var andelen hele 93 prosent. 1 av 5 svarer nå verken/eller.
• Også på spørsmålet om Oslo har behov for flere bilfrie gater har andelen verken/eller økt kraftig, og gjelder nå nesten 4 av 10 i den yngste aldersgruppa. Det er like mange som er svært eller delvis enige i påstanden hos de yngste.