Visste du at en helt vanlig vinflaske eller syltetøyglass består av opptil 90% resirkulert materiale? Glass og metall er blant produktene som egner seg best til gjenvinning, så her er det virkelig verdt å gjøre en innsats. 

– Glass og metall er såkalte «permanente materialer». Her er det ingen fibre som slites ut. Materialene kan gjenvinnes i det uendelige uten å tape verdi, forklarer Gunhild Solberg fra Sirkel.

Gammelt glass får nytt liv som glassflaske. Glass på samlebånd.

Gammelt glass får nytt liv som glassflaske. PETER HJERTHOLM, SIRKEL

Det er et gjenvinningsselskap som tar imot glass og metallemballasje fra kommuner i hele landet, til gjenvinningsanlegget på Øra i Fredrikstad. Årlig ender cirka 100 000 tonn glass- og metallemballasje opp her, og det blir stadig mer, ettersom henteordningene blir flere og bedre. I 2022 var tallet 105 000 tonn. 

– I tillegg til at materialgjenvinningsgraden er høy, er det også et velfungerende marked for gjenvunnet materiale. Vi har lange tradisjoner for gjenbruk, samtidig som det har blitt investert penger på nye bruksområder, forteller Solberg.

Gunhild-Solberg med refleksvest og vernehjelm som holder en metallboks og glassflaske. EN haug med sortert glass og metall ligger bak henne.

Gunhild Solberg i Sirkel

Hva blir det til? 

Et av de nyere produktene som har kommet, takket være innsamlet materiale, er Glasopor. Det er et lett byggemateriale bestående av 20 prosent glass og 80 prosent luft. 

  • Glassflasker
  • Syltetøyglass
  • Parfymeflasker
  • Barnematglass
  • Vinflasker i glass
  • Ølflasker i glass
  • Brusflasker i glass
En haug med glasopor. De er lette kubiske granulat med ru overflate - laget 100% av gjenvunnet glass.

Glasopor er lette kubiske granulat med ru overflate - laget 100% av gjenvunnet glass.

– Store deler av «nye Oslo» er bygget på Glasopor.  Sørenga, Bjørvika, Tjuvholmen og Dronnings Eufemias gate er alle fylt med granulat av skumglass. Glasopor er laget av 100 prosent resirkulert glassemballasje som er samlet inn fra husholdninger i hele Norge, så her er det mange som har bidratt, sier Solberg.

Fortsatt blir glass til ny glassemballasje. Hermetikkbokser til spiker, skruer og binders, men også til sykler, aluminiumsfolie, verktøy, bilfelger og veldig mye annet. 

 

Unngå disse 

Mange har sikkert lurt på hva som skjer hvis man sorterer feil. Er det så nøye, egentlig? Solberg har svaret.

– Det vi frykter mest er keramikk og porselen, som har et annet smeltepunkt enn glass, sier Gunhild Solberg.

– Kvaliteten på resirkulert materiale går ned når ting sorteres feil. Det kan også ødelegge gjenvinningsprosessen. Det vi frykter mest er keramikk og porselen, som har et annet smeltepunkt enn glass. Det er mange som tror det skal sorters sammen, men det stemmer ikke, understreker Solberg.

Det er mye rart som kastet feil. Solberg har sett det meste – alt fra trampolinestenger til bremseskiver og malingsspann.

– Et viktig stikkord som kanskje kan hjelpe er «emballasje». Vi ønsker glass og metall som er rundt mat, drikke og husholdningsartikler, sier hun og legger til;

– Det er mye fokus på hva som skal kastes hvor, men vi ønsker også å rette fokus fra gjenbruk til ombruk. Kanskje er det noe som ikke behøver å kastes riktig ennå?

Er du i tvil, anbefaler Solberg at man går inn på sortere.no og søker på produktet man lurer på.

 

  • Kopper
  • Drikkeglass
  • Porselen
  • Keramikk
  • Krystall
  • Ildfaste former
  • Speil
  • Vindusglass
  • Lyspærer
  • Lyslykter
  • Blender
  • Kaffekanne

Hvordan gjøres det?

I motsetning til for eksempel plast, er det ikke så nøye med vask av glass og metall. Hvis det er metall-lokk på glassene, kan det gjerne skrus av, selv om begge deler skal i samme dunk. Produktene bør være tomme og man kan gjerne skylle litt, men en vaske er ikke nødvendig.

– Det er greit å fjerne matrester, siden det tross alt står noen manuelt og sorterer, påpeker Solberg.

Stort sett er folk flinke, og flinkere til å sortere glass enn metall. Det er heldigvis ikke mange som kaster vinflasker i søpla lenger, men litt for mange møkkete tacoglass ender i restavfallet. Returgraden på drikkevareemballasje i glass er på 95 prosent.  

Likefullt er det all grunn til å være stolt; Hvert år gjenvinner vi nordmenn metallemballasje tilsvarende vekten av et middels stort hurtigruteskip. Og 100 prosent av utsortert glass blir materialgjenvunnet. Det er innsats som bare fremtiden kjenner verdien av. 

Kilde: sortere.no 

Det nye gjenvinningsanlegget på Øra i Fredrikstad. Et stort svart bygg, med en liten haug med glass og metall foran.

Det nye gjenvinningsanlegget på Øra i Fredrikstad. Per Tore Molvær.