...og dette får du støtte til!

Strømmen vil trolig fortsette å være dyr framover, og da er det flere tiltak du kan gjøre for å få lavere strømregning. Bonusgevinsten er bedre inneklima og bokomfort. Flere av tiltakene får du støtte til gjennom Enova.

Her får du oversikten over alle energitiltak til boligen du får støtte til.

Scroller du helt nederst så får du en fin liste over tiltak du også kan gjøre, men som det ikke gis støtte til.

Noen ganger kan du få gode råd billig, for du får nemlig støtte fra Enova til å engasjere energirådgiver til å kartelegge energibruken i boligen. Enovas tilskudd går til alle private husholdninger.

Ved å bruke en energirådgiver kan du spare mye tid, og ikke minst energi, når du skal sette i gang med energitiltak.

Bor du i borettslag eller sameie kan dere dekket opp til halvparten av regningen til å kartlegge hvilke energitiltak dere bør gjennomføre.

Nå kan du få inntil 10.000 kroner i støtte fra Enova ved å investere i ett Pris- og effektstyrt energilagringssystem for boliger. Et slikt system lar deg styre strømforbruket til varmtvannstanken, elbilladingen og varmekablene etter strømprisen.

Systemet gjør det mulig å lagre energi ved å varme opp varmtvannstanken når strømmen er billig, og at varmtvannstanken igjen fungerer som et batteri som lagrer varmen i flere timer. Du vil fortsatt ha mye varmtvann når du dusjer.

Systemet vil også varme opp de elektriske varmekablene når strømmen er billig, og varmekabler i betonggulv lagrer varmen i flere timer uten at det blir kaldt.

Du får også ladet elbilen når strømprisen er lav, og boligen ellers har et lavt strømforbruk.

På den måten styrer ett Pris og energilagringssystem de største energilagrene i boligen din etter strømpris og husets totalte strømbruk. Du kan flytte bruken av energi gjennom døgnet uten at det går utover komforten i boligen.

Hvis du tenker på å kjøpe en ny varmtvannsbereder, vurder en smart varmtvannsbereder. Da kan du få inntil 4000 kr i støtte fra Enova.

En smart varmtvannsbereder reduserer ikke energibruken, men passer på at oppvarmingen skjer i perioder på døgnet med lavest strømpris.

Nå kan du få inntil 32.000 kr i støtte når du produserer egen elektrisitet gjennom solcelleanlegg.

Dette egner seg godt for deg som ønsker å produsere egen strøm, og kan etablere plusskundeavtale med nettselskapet. Da kan du nemlig selge den strømmen du selv ikke trenger til nettselskapet.

Borettslag og sameier kan få dekket 20 prosent av kostnadene ved å installere solenergianlegg i borettslag eller sameier. Ordningen støtter både solcelleanlegg og solfangere.

Du kan få inntil 10.000 kr i støtte fra Enova når du har installert et solfangeranlegg.

Et slikt anlegg bruker solenergi til oppvarming av hus og tappevann, i motsetning til solcelleanlegg, som produserer elektrisitet. Så hvis du har eller planlegger å installere et vannbårent system, er dette noe for deg. Anlegget monteres på tak eller vegg og utnytter energien i solstrålene til å varme opp vannet i et vannbårent system. Slik bruker du solenergi til oppvarming.

En væske-til-vann-varmepumpe kalles også bergvarmepumpe, jordvarmepumpe eller sjøvarmepumpe. Dette kan du nå få innstil 10.000 kr i støtte til fra Enova.

Den bruker energi lagret i fjell, jord eller sjø til å varme opp vann til radiatorer eller vannbåren gulvvarme. Oppvarming fra væske-til-vann-varmepumpe gir lavere energibruk enn ved bruk av strøm, og derfor vil du få lavere strømkostnader. Det bidrar også til et lavere inneklima. Vinn-vinn, med andre ord.

Trenger du en ny varmtvannsbereder, men ikke har vannbårent varmeanlegg? Da er varmepumpebereder tingen for deg. Nå kan du få inntil 5000 kr i støtte fra Enova til dette.

Bruker du mye varmt vann kan du spare strøm ved å velge en varmepumpebereder. Den bruker lufta til å varme opp boligen, og er mer effektiv for oppvarming av tappevann sammenlignet med vanlig varmtvannsbereder.

Nå kan du få inntil 10.000 kr i støtte ved å installere vannbåren varme.  Dette er vann som sirkulerer i rør eller radiatorer gjennom boligen, og varmes opp av en varmekilde.

Med en bio-ovn med vannkappe vil varmen fordele seg rundt i hele boligen med et vannbårent system. En bioovn bruker ved eller pellets til fyring, men hele 80 priset av varmen fra fyringen går med til oppvarming av en vanntank. Dette vannet sendes i det vannbårne systemet, og på den måten varmer opp boligen. På den måten kan du varme hele boligen, ikke bare der hvor ovnen er plassert.

Dette får du inntil 10.000 kr i støtte til fra Enova.

En biokjel kan dekke hele varmebehovet ditt, og gir samtidig et godt og lunt inneklima. Biokjelen bruker bioenergi som ved, pellets eller flis til å varme opp vann til radiatorer eller vannbåren gulvvarme. Den kan også varme opp tappevannet i boligen. Du kan få inntil 10.000 kr i støtte fra Enova når du skaffer deg en biokjel.

Nå kan du få inntil 2500 kr i støtte fra Enova hvis du installerer varmegjenvinning av gråvann.

Gråvann er vann som har vært brukt til dusjing, klesvask, oppvask og matlaging. Siden dette vannet ofte er varmt, kan det brukes til  forvarme nytt kaldt vann. Dermed kan man spare energi på oppvarming av vann.

Dette energitiltak er rimelig og effektivt, og relativt enkelt å montere. Det egner seg for alle boligtyper. Varmegjenvinning av gråvann kan redusere energien som brukes til oppvarming med 15 til 40 prosent. En gjennomsnittsfamilie som bruker ca 5000 kWh per år på varmtvann, kan spare mellom 600 og 2000 kr i året.

Du får inntil 150.000 kr i støtte når du oppgraderer bygningskroppen på huset ditt. Dette tiltaket er for deg som tenker helhet når du skal renovere boligen. Det innebærer å legge inn varmeisolasjon i yttervegger, tak, vinduer, ytterdører og grunnmur.

Dette passer for deg som har en bolig fra 1980-tallet eller eldre.

Du kan få inntil 5000 kr i støtte fra Enova når du installerer balansert ventilasjon i huset ditt.

Et balansert ventilasjonsanlegg er et viftesystem som leverer frisk, renset luft og trekker ut den brukte luften. Samtidig blir mellom 70 og 90 prosent av varmen fra den gamle luften overført til ny luft. Dermed trenger du ikke å bruke ekstra energi til å varme opp den nye friske luften.

Dette passer for deg som planlegger å etterisolere, skifte ut vinduer, og samtidig ønsker et lunere og sunnere inneklima.

…hvis dere er et borettslag eller sameie. Tiltakene har uansett stor effekt på energibruken.

Vinduer i et vanlig hus utgjør ca 5 – 10 prosent av den totale flaten på et hus, samtidig kan det utgi 40 prosent av varmetapet på et hus. Det som avgjør varmetapet er kvaliteten på glasset, størrelsen på vindusarealet, lufttettingen og isoleringen rundt vinduet.

Har du for eksempel 2-lags vinduer fra 80-tallet i dag, da kan du halvere varmetapet ved å bytte til lavenergivinduer. Dette passer for deg som har trekkfulle vinduer, og ønsker å redusere varmetapet fra vinduene. I tillegg hvis du bor i en bolig fra 1980-tallet eller eldre, skal pusse opp eller bytte kledning.

Borettslag og sameier kan få støtte, se vilkårene her.

Etterisolering av boligen gir lavere strømutgifter og bedre bokomfort. Det kan også gjøre at du får en høyere energimerking på boligen, som kan gi andre fordeler som grønt boliglån – og dermed lavere rente.

Å etterisolere boligen passer for deg som har bolig bygget på 1980-tallet eller tidligere, og skal pusse opp. Når du først er i gang med det, er det både enklere og billigere å etterisolere samtidig.

Borettslag og sameier kan få støtte, se vilkårene her.

…men som fortsatt lønner seg

Det finne flere typer varmepumper, Luft til vann varmepumpe, luft til luft varmepumpe og avtrekksvarmepumpe. Disse fikk tidligere støtte fra Enova, men gjør det ikke nå lenger da det ikke anses som ny teknologi.

Å montere eller bytte tetningslister rundt vinduer og dører er en enkel og billig måte å spare strøm på. Sprekker i vinduer og dører gjør at kald luft kommer inn, og ofte er det stort varmetap i boligen nettopp her. Kostnadene på tetningslister varierer, men en pakke koster fra noen hundre kroner ut fra hvor du kjøper dem. Med nye tettelister kan du spare energibruken med 25-50 kWh per løpemeter. I tillegg reduserer du støy og det gir mindre fuktighet. Husk på å montere listene riktig for et godt resultat.

Ved å gjøre enkle tiltak for lamper og lys kan du halvere energibruken fra belysning. Det handler om å velge riktig belysning og slå av lamper når man ikke bruker rommet. En familie på fire som bor i en bolig på 120 kvm, har lyset på ca 49 timer per uke. På ett år blir det hele 2548 timer, som igjen gir en strømregning på 2520 kr. Med riktig belysning og smartere bruk kan strømregningen halveres til 1260 kr for belysning.

Det passer for deg som ønsker å redusere energibruken med enkle grep, og ønsker et bevisst forhold til bruk av energi, enten du skal pusse opp eller bygge nytt.

Med et varmestyringssystem kan du styre når du skal skru på varmen i huset, og du får dermed mer kontroll over energibruken i huset. På den måten sparer du både energi – og penger. Dette egner seg for deg som ønsker kontroll over energibruken og har en bolig som kan deles inn i flere varmesoner.

Du kan regne med å spare ca 5 prosent av energibruken på oppvarming.