To tanker i hodet

Jeg begynte å jobbe ved Meteorologisk institutt i 1990. Alt da viste klimamodellene klart at menneskeskapte utslipp av klimagasser vil føre til en global oppvarming på flere grader fram mot år 2100 dersom de ikke blir redusert betydelig. Siden den gang har klimamodellene blitt gradvis bedre. Hovedbudskapet er fortsatt det samme, men vi forstår stadig mer om hvor store konsekvensene av global oppvarming kan bli, både for mennesker og natur, dersom vi ikke får ned utslippene.

Når jeg er ute og holder foredrag om dette blir jeg ofte fortalt at det ikke betyr noe om nordmenn kutter utslipp eller ikke. «Vi er jo så få!», sies det.  Vel, jeg bor i Bø i Telemark. Hva om jeg foreslår at vi i Bø kan slutte å betale skatt? Vi er jo så få, så det betyr minimalt for statsbudsjettet…  Poenget er jo at alle må bidra – enten det gjelder skatter eller utslippskutt – ellers mister systemet tillit, og det vil ikke fungere. Oslo har nå lagt en plan for å ta sin del av utslippskuttene, og det er flott!

Selv om Oslos utslipp av klimagasser går ned er det viktig at infrastrukturen i byen tilpasses et varmere klima. En årsak er at vi ikke kan være sikre på at alle er like flinke til å redusere klimagassutslippene som Oslo kommune. I tillegg er det slik at klimaet allerede er i endring, og selv om de globale utslippene skulle gå ned, vil det ta tid «å snu skuta». Så utslippskuttene vi gjør nå, gjør vi først og fremst for barn og barnebarn.

Hva er det Oslo må forberede seg på? Når lufttemperaturen øker, kan atmosfæren ta opp mer fuktighet, og dermed også gi fra seg mer nedbør. Nedbøren vil ikke øke overalt, men Norge hører med til områdene der vi må regne med mer nedbør.  I Osloområdet beregnes årsnedbøren å øke med ca. 15% frem mot slutten av århundret hvis de høye klimagassutslippene fortsetter. Størst nedbørøkning beregnes om vinteren, og minst om sommeren. Ikke avskrekkende kanskje, men både historiske observasjoner og modellberegninger for fremtiden tyder på at økningen i episoder med kraftig nedbør blir betydelig større enn økningen i middelnedbør.

I Oslo har den kraftigste nedbøren i løpet av ett døgn økt med 30 prosent de siste femti år, og høyeste nedbørmengde i løpet av én time er doblet i løpet av samme periode. Noe av dette skyldes nok naturlig klimavariasjon, men beregninger tyder på at vi må regne med at ekstremnedbøren vil fortsette å øke raskere enn årsnedbøren frem mot år 2100. For å ta hensyn til dette i arbeidet med klimatilpasning, anbefaler Norsk klimaservicesenter at det ved bygging av ny infrastruktur må tas høyde for en økning på 40 prosent for intense regnskyll med varighet kortere enn tre timer. Dette gjelder også sommerstid, selv om prosentvis økning i middelnedbør beregnes å bli mindre om sommeren.

Les også: Disse regnbedene skal hindre oversvømmelse i gata

Både klimautviklingen, med mer nedbør, og samfunnsutviklingen, med økt fortetting, kan hver for seg føre til at skadeomfanget knyttet til ekstremnedbør i byer vil øke. For Norge anslår Overvannsutvalget (NOU 2015:16) at de totale skadekostnadene, forårsaket av kraftig nedbør og overvann, i løpet av de neste 40 årene kan bli 45 til 100 milliarder kroner, dersom det ikke iverksettes tiltak. Hva slags tiltak snakker vi om? Dette er nok velkjente råd for de som jobber i Vann- og avløpsetaten: Unngå utbygging nær bekker og i områder som oversvømmes av overvann! Reduser den raske avrenningen ved å infiltrere, samle, forsinke og fordrøye vannet! Reduser bruken av rør, men avsett arealer og form overflaten for sikker bortledning av flomvann!  Og hold orden på kulverter, overvannsrør og rister!

Vår kunnskap vil aldri være fullkommen, men vi vet nok til å handle.  Når det gjelder klimaet er det viktig å ha to tanker i hodet samtidig når vi planlegger våre handlinger: Utslippsreduksjoner og tilpasning!

Inger Hanssen-Bauer er leder for Norsk klimaservicesenter, et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, Uni Research og Bjerknessenteret for klimaforskning. Hovedformålet er å gi beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge. 

• Les også: Blomsterbed på taket kan sikre huset ditt mot vann i kjelleren