På elektriske hjul i svingene

Den ser ut som en helt vanlig motorsykkel. Kul og rød. Snerten og relativt lett, men med masse muskler. Muligheten til å gå fra 0-100 km på tre sekunder og bygget opp på nesten samme vis som en vanlig motorsykkel. Men det er noen ting som skiller seg vesentlig ut. Skiltet indikerer hva vi har med å gjøre. EL står det.

Innenfor rammen er det et batteri. Ingen skvulpende tank med bensin eller overdimensjonerte eksospotter. Når motorsykkelentusiast og elmotorsykkeleier Morten Krog trykker inn startknappen er det ikke noe buldrende MC-lyd som fyller luften. Helt lydløst drar den røde doningen av gårde. Ingen eksos, ingen lukt og ikke noe bråk. Kompromissløs ytelse uten å provosere hverken myke trafikanter eller lydsensitive naboer. Elmotorsykkelen har blitt et must, mener Morten Krog (45).

– Dette er en utrolig smidig sykkel, spesielt i bytrafikk. Jeg har hatt min i tre sesonger, og har ingen planer om å bytte den ut, smiler Krog.

Han trekker frem lettheten ved å slippe clutchhendel og girpedal, det faktum at sykkelen er totalt vedlikeholdsfri og ikke krever drivstoff, som de beste argumentene for å skaffe seg en elmotorsykkel. I tillegg holdes joggeskoene intakte. Skosålene slites ikke ut på grunn av girskifte, slik de ofte gjør på en vanlig motorsykkel.

– Den er ekstremt lettkjørt og man kan konsentrere seg om kjøringen. Trafikken, gassing og bremsing, sier Krog som også har elbil hjemme i garasjen.

– El er fremtiden. Det er bare til å innse det, ler han.

Selv tok han MC- lappen som 19 åring og har hatt en lang rekke tohjulinger opp gjennom årene. De siste tre årene har han derimot holdt seg trofast til sin Zero SR, og selv om han i blant kan kjenne på savnet av en hissig, potent og buldrende motorsykkel, er fordelene med elmotorsykkelen likevel så mange at han ikke vurderer å se seg tilbake.

– Rekkevidden på 200 kilometer er imidlertid ikke tilstrekkelig for å komme seg til familiens hytte på Risør. Det er jo litt kjipt, men det er i byen elmotorsykkelen er helt overlegen, sier Morten som daglig er å se på sin røde raske venn. Både til og fra jobb, til stranda eller til småkjøring hit og dit.

– Det er enkelt å bare hoppe på sykkelen, og jeg kjører garantert mye mer med denne enn jeg ville gjort med en alminnelig motorsykkel, påpeker han.

Enkelhet til tross. Selv med en bra rekkevidde (her er det en kontinuerlig utvikling fra leverandørene) og en overkommelig pris (fra cirka 100 000 kroner og oppover), har ikke elmotorsykler hatt samme popularitetskurve som verken elsykkelen eller elbilen. Krog tror at noe av forklaringen ligger i manglende insentiver for å velge elmotorsykkel, og det faktum at mange vil ha motorsykkel for å kjøre lange turer.

Noen el motorsykler har rekkevidde opp mot 450 km, og det avhenger av modellene og pris.

– Det er fortsatt mange som ikke er klar over at det finnes elmotorsykler på norske veier i det hele tatt, så det er noen som stopper meg for å ta den i nærmere øyesyn. Jeg synes det er synd at flere ikke kjenner til sykkelens store potensiale som et kjapt, enkelt og ikke minst miljøvennlig framkomstmiddel.

Om ikke elmotorsykkel er tingen for deg, finnes det en lang rekke andre elektriske alternativer for å komme seg til jobb om morgenen. Nå har også myndighetene gjort det lettere å få oversikt over hvilke regler som gjelder.

– Små elektriske kjøretøy, som Airwheel og ClassyWalk defineres nå som sykkel, og da er det de samme reglene som gjelder som for sykler, forteller Anette Hauge, rådgiver for seksjon for trafikantadferd i Vegdirektoratet.

Det finnes ulike typer små elektriske kjøretøy, for eksempel mindre enhjulinger og ståbrett som elektrisk skateboard – boosted board – og elsparkesykkel. Det er likevel noen kriterier for å kunne regnes som sykkel. Kjøretøyet kan maksimalt veie 70 kilo inkludert batteri, ikke være bredere enn 85 centimeter eller lengre enn 120 centimeter. Og så er det dette med farten da;

– Kjøretøyet må ha en sperre som gjør at det ikke kan oppnå høyere hastighet enn 20 km/t med motorkraft. Sperren skal være satt av produsent eller en som kan gjøre det på vegne av produsenten. Brukeren skal ikke kunne endre sperren til en hastighet over 20 km/t, forteller Hauge, og legger til at det kun er kjøretøy med selvbalanserende teknologi som kan ha sete.

– Dersom ikke disse kravene oppfylles, blir kjøretøyet definert som en motorvogn. Da må det oppfylle tekniske krav for den klassen den faller inn i. Da er det ikke mulig å bruke gang eller sykkelareal til kjøring, påpeker Hauge.

Det at de små elektriske kjøretøyene klassifiseres som «sykkel» gjør at det ikke er noen regler knyttet til aldersgrense eller hjelmbruk.

– Det er altså ikke påbudt med sykkelhjelm, men det er noe vi sterkt oppfordrer alle syklister og eltrafikanter til å bruke, sier Hauge ettertrykkelig.