Like god etter «best før»

Hvor ofte finner du en rømmeboks bakerst i kjøleskapet med pelslag, eller en halvbløt agurk innerst i grønnsaksskuffen med nye varer oppå?

– Vi trodde vi var flinke til søppelsortering, men så viste deg seg at vi hadde en del å gå på når det gjaldt matsvinn. Der er det nok mange som kjenner seg igjen, forteller Lene Sandal og sønnen Jørgen (13).

De ble med i MatVinn-prosjektet for å ta tyren ved hornene  – og ved hjelp av enkle tips reduserte de matsvinnet dramatisk.

For rester etter gårsdagens pasta bolognese kan bli ypperlig som matmuffins, og tørt brød blir som nytt om du fukter det og varmer det opp på 100 grader i stekeovnen.

Lene og Jørgen er en liten familie som er gode på kildesortering og resirkulering,  men så var det maten som ble kastet, da. Stilkene på brokkolien ble skåret av. Toppen av tomatene også. Gårsdagens middag fristet ikke som lunsj dagen derpå og mye havnet i den grønne posen.

Sammen med Framtiden i våre hender og Matvett, søkte Oslo kommune etter barnefamilier som ønsket å utforske hvor mye av maten som havnet i søpla, hvorfor den havnet i søpla og hvilke tiltak som skulle til for at familien skulle kaste minst mulig mat.

• Les også: Slik får du mer ut av maten

–  MatVinn-prosjektet har en god tilnærming til hvordan familier enkelt kan redusere sitt matsvinn, og som partner i Oslo Miljøhovedstad 2019 ønsket vi å bidra inn, sier Anne Marie Schrøder i Matvett, og legger til:

– Matproduksjon er veldig ressurskrevende, og står alene for 30 prosent av klimagassutslippene globalt. Bare i Norge tilsvarer utslippene en fjerdedel av personbiltrafikken.

– 4, 7 kilo kastet vi første måleuka. Da hadde vi rensket opp i kjøleskapet og kastet mat som ikke lenger var spiselig, forteller Sandal, som ble overrasket over hvor mye som faktisk måtte i søpla.

– Vi har lært en hel del tips og triks og tok i bruk boka «Kunsten å ikke kaste mat» som har vært supernyttig. I den står det hvordan ulike typer matvarer bør oppbevares for best holdbarhet, hva som kan fryses ned og tips til bruk selv etter utløpsdato.

Nøkkelen til matvinn-suksess ligger nettopp i den bevisstgjøringen mener Elisabeth Riise Jenssen, prosjektleder for MatVinn-prosjektet i Framtiden i våre hender:

– Vår erfaring fra MatVinn-familiene er at det aller viktigste hver av oss kan gjøre for å kaste mindre mat, er å innse hvor mye vi faktisk kaster. Det er veldig lett å bli blind på hvor mye de små matrestene og brødskalkene utgjør tilsammen, før vi blir utfordret på å veie stort og smått og legge merke til årsakene bak, sier Riise Jenssen.

Det aller viktigste de har lært er imidlertid å stole på egne sanser:

– Smak og lukt på matvaren. Melk som er dårlig både lukter og smaker surt. Du trenger egentlig ikke se på utløpsdatoen, forteller Lene Sandal.

Det var 13 år gamle Jørgen som var mest ivrig på matvinn prosjektet. Han ønsket å gjøre noe håndfast for klimaet med en målbar effekt. Et element av konkurranse bidro også til å ta noen skikkelige grep:

– Veldig mye av den maten vi før kastet kan vi faktisk spise. Som for eksempel brokkolistilker, som mamma ikke ville spise før.  De smaker jo likt som brokkolien, sier Jørgen, og presiserer:

– En tykk brokkolistilk kan veie nærmere 35 gram, og vi hørte om en av de andre familiene som bare hadde matsvinn på 28 gram. Da hadde vi jo tapt allerede der hvis vi hadde kastet stilkene som mamma ikke ville spise.

Men gammel vane har ikke vært så vond å vende:

– Nå spiser jeg stilkene. Kanskje ikke med glede. Men jeg spiser dem. Haha!

Oslo kommune synes det er utrolig flott at så mange Oslofamilier har engasjert seg og villet delta i dette prosjektet.

– Å redusere matsvinnet har stor verdi for enkeltfamiliene som er med, men kan også ha store ringvirkninger og inspirere andre familier til å redusere sitt matsvinn, sier Lars Magnus Ottersen, fagrådgiver for bærekraftig mat i Bymiljøetaten.

Jørgen åpner kjøleskapet og viser frem et annet nyttig og konkret tips. I en gjennomsiktig plastboks med en hjerteformet etikett står det: «Spis meg først».

– I denne boksen legger vi matvarene som har kortest holdbarhet og som bør spises raskt, forteller Jørgen. Han viser innholdet: en pakke salami og en boks vaniljekesam som har gått ut på dato.

– Den blir dessert i kveld med frukt til, forteller Lene etter å ha tatt en kjapp smak på kesamen.

Av andre smarte rutiner de to har innarbeidet, er blant annet god planlegging av ukas middager med utgangspunkt i det som allerede finnes i kjøleskap og fryser:

– Jeg har vært bevisst på å se på ukemenyen som en helhet slik at halve brokkolien blir brukt den ene dagen og resten den neste dagen for eksempel. Også er vi blitt mye flinkere til å spise opp rester. Vi avtaler hvem av oss som tar resten til kveldsmat eller som matpakke. Onsdager pleier vi å kjøre restemat-tapas, forteller Sandal.

Selv om mange anbefaler et storinnkjøp i uka, er familien av en annen oppfatning:

– Vi handler det meste på mandager, men tar så å si alltid en tur til i butikken på torsdager for innkjøp av frukt og grønt. Da unngår vi at grønnsakene blir for dvaske i kjøleskapet eller på kjøkkenbenken. Det fungerer veldig bra.

• Les også: De jubler over at matavfallet ditt havner her

Man deltar jo heller ikke i en konkurranse uten et visst vinnerinstinkt. Så Jørgen og Lene har fortalt gjester som er invitert på middag om prosjektet de er med på og ber dem tenke seg godt om før de forsyner seg.

– Vi tipser om at det er bedre å forsyne seg flere ganger enn å ta altfor mye på tallerkenen første gang.

Men alt kan likevel ikke planlegges:

– Siste uka da vi skulle veie matsvinnet igjen var det en halvspist kebab fra en gjest som havnet i søpla. Så vi endte opp med å kaste 37 gram den uka. Det var den kekaben det, samt en yoghurt som hadde utviklet pels, forteller de.

Nå er prosjektet imidlertid over, men nye vaner er tillagt. Lene og Jørgen har bestemt seg for å høyne innsatsen ytterligere i tiden som kommer:

– Vi skal prøve å nyttiggjøre enda flere råvarer. Kaffegruten bruker jeg for eksempel til hudskrubb og hårkur. Det fungerer virkelig bra. Huden blir supermyk. Jeg vet ikke om det er kaffefettet eller hva det er, ler Lene. De planlegger nye bruksområder for matvarer også: kjøttbein og grønnsaksskrell skal brukes til å lage kraft av.

– Vi kan ikke redde verden, men vi vil i alle fall kunne si at vi gjorde det vi kunne for å bidra.