Klimabudsjettet 2020: De viktigste tallene

Klimabudsjettet for 2020 er med på å stake ut kursen mot Oslos ambisiøse klimamål for 2030. Klimagassutslippene skal ned med 41 prosent i 2020 og 52 prosent i 2023, sammenlignet med utslippsnivået i 2009. Analyser Klimaetaten har gjort til budsjettet viser at det fortsatt er en vei å gå for å nå de ambisiøse målene.

I klimabudsjettet for 2020 ligger det tiltak som forventes å bidra til at utslippene vil kuttes med 33 prosent i 2020 og 39 prosent innen 2023. Byrådet jobber med å skjerpe inn tiltak som allerede har gitt god effekt.

– Det vi ser i klimabudsjettet for 2020 er at utslippene er på vei ned og det forventes at dette vil fortsette i årene fremover. Samtidig er det behov for å skjerpe virkemidlene i tiden framover for å nå målet om 95 % kutt i 2030, sier Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten i Oslo kommune.

Det satses stort på å på kutte utslipp fra veitrafikken i byen. Dette skal skje ved en overgang til elbiler og ved at flere velger kollektivt,  sykkel og gange.

Les: Statistikk over klimagassutslipp 2009-2017

Det nye trafikantbetalingssystemet som ble innført juni 2019 er et av de viktigste virkemidlene for å få ned klimagassutslippene fra veitrafikk i Oslo.

–  Samtidig avhenger klimaeffekten av om det etableres tilstrekkelig med ladepunkter for personbiler og at også fylkene og staten jobber for å styrke incentivene til en overgang til nullutslippsbiler, sier Sørensen.

Trafikantbetalingssystemet ligger til grunn for beregningene av utslippsreduksjon frem mot 2020 og 2023. Det er ventet at biltrafikken går ned ved at flere går over til sykkel, gange og kollektivtrafikk. I tillegg fortsetter overgangen til utslippsfri teknologi i bilparken. I årets første åtte måneder sto elbiler for 59 % av nyregistrerte biler i Oslo, mens ladbare hybrider sto for 8 %.

Klimaetaten har fått i oppdrag å utrede hvordan bomringen kan brukes for å få ned klimagassutslippene ytterligere.

70 prosent av de totale utslippskuttene som er forventet i Oslo fra 2017 til 2023 skal skje på veiene.

Vare- og næringstransporten skal bli mer klimavennlig, med kommunens hjelp. For eksempel blir laste- og losselommer gradvis forbeholdt utslippsfrie varebiler, og nyttekjøretøyer uten utslipp vil få egne parkeringsplasser.

• Les også: Disse elvarebilene kan du kjøpe nå

En ny drosjeforskrift skal også bidra til en reduksjon av klimagassutslippene. Det blir krav fra 2024 om at alle drosjer som kjører i Oslo er nullutslippsbiler.

Forskriften ble vedtatt i juni i år, men drosjenæringen har fått fire år på å omstille seg. Kommunen skal bidra til overgangen ved å etablere flere dedikerte ladestasjoner og pilotere klimavennlige løsninger for drosjenæringen.

I 2024 vil drosjenæringen stå for en nedgang i klimagassutslippene på 14.400 tonn CO2-ekvivalenter, som er et viktig bidrag til å nå Oslo klimamål.

• Les også: Nå får drosjesjåfører og håndverkere støtte til å lade hjemme

‘

Et av de viktige tiltakene i klimabudsjettet er at Ruters busser skal gjennom en oppgradering. Prosjektet «Fossilfri 2020» skal gjøre kollektivtransporten i Oslo og Akershus fossilfri innen utgangen av 2020.

Det vil si at Ruters busser ikke skal kjøre på fossil bensin eller diesel. Samtidig skal driften være helt utslippsfri innen utgangen av 2028.

Når dette gjennomføres betyr det kutt i klimagassutslippene med 7.700 tonn CO2-ekvivalenter i 2020 og 12.200 tonn i 2023. Kollektivtransporten er et viktig satsingsområde for byrådet, og i klimabudsjett 2020 foreslås det å øke busskapasiteten i årene fremover for å håndtere en forventet passasjervekst.

Oslos første utslippsfrie anleggsprosjekt startet i høst i Olav Vs gate, og flere er planlagt i 2020. Oslo kommune skal bruke innkjøpsmakten for å sikre at alle kommunale prosjekter er fossil- eller utslippsfrie.

Det skal ikke lenger brukes fossil diesel på bygge- og anleggsplasser hvor kommunen er byggherre, og ved å stille krav til entreprenørene kan utslippene fra anleggsmaskiner reduseres med om lag 12 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2020.

– Kommunen viser klimalederskap ved å ta i bruk innovative løsninger i bygg- og anleggsdrift hvor de er byggherre. Deler av bransjen er allerede langt framme på dette feltet. For at den positive utviklingen virkelig skal skyte fart er det viktig at resten omstiller seg og tar i bruk klimavennlige alternativer som kommer på markedet, sier Sørensen.

• Les også: Gravemaskin med kabel kan bli et vanlig syn i Oslo

– Selv om klimabudsjettet for 2020 viser mange gode tiltak, må det sterkere virkemidler og flere tiltak til for å komme ned til de vedtatte utslippstakene i 2020 og 2023, sier Sørensen.

Foreløpig er det et differanse mellom det som må kuttes i 2020 for å nå målet og beregnet kuttpotensiale fra tiltakene i budsjettet på 8 prosentpoeng i 2020. Det betyr at det mangler tiltak som gir en utslippsreduksjon på 109 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2020.

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det ligger flere gode klimatiltak og aktiviteter i klimabudsjettet, som vil bidra til at utslippene går ned, men som det foreløpig ikke har vært mulig å tallfeste effekten av. I 2023 er gapet 13 prosentpoeng, dvs. at mot 2023 øker denne avstanden og foreløpig mangler det tiltakseffekt på ca. 183 000 tonn CO2-ekvivalenter.

Innen 2023 er det imidlertid mulig å justere kursen ved å sette inn flere utslippsreduserende tiltak.

– Det er fortsatt en differanse mellom mål for reduksjon av klimagassutslipp og tiltakene som er planlagt i klimabudsjettet nå. Men det jobbes videre for å nå de målene som er satt, sier Sørensen.

I årene som kommer er det planlagt flere tiltak som vil påvirke klimagassutslippene i riktig retning, ifølge Sørensen. Et nytt karbonfangstanlegg på Klemetsrud vil bety et kraftig utslippskutt.  I dag gir forbrenningsanlegget her Oslos største punktutslipp av klimagasser.

Samtidig skal byrådet utrede hvordan man kan få busser og tunge kjøretøy over på nullutslipp, og det skal tas grep for å redusere plast i avfallet som går til forbrenning. Dette er viktige satsingsområder i oppfølgingen av byrådets forslag til klimastrategi mot 2030.

Miljødirektoratet gir ut utslippsstatistikk som viser hvor mye hver kommuner slipper ut av klimagasser. Denne statistikken viser at utslippene i Oslo gikk ned med 8 prosent fra 2016 til 2017, som er det siste kjente utslippsnivået. I 2017 var utslippene 22 prosent lavere enn i 2009.

Nedgang i veitrafikk er hovedårsak til trenden de siste årene, mye på grunn av økt omsetning av biodrivstoff og en vridning mot utslippsfrie kjøretøy. Fasiten på hvor mye utslippene er redusert og avstand til 2020-målet blir offentliggjort i Miljødirektoratets utslippsstatistikk i 2022.