Slik lager Oslo klimabudsjettet!

Oslo kommune var historiske da de som første kommune i verden laget et klimabudsjett i 2017. Det var nybrottsarbeid å regne ut hvor mye klimagassutslippene kunne kuttes innenfor kommunegrensen.

Nå, 6 år etter, har flere kommuner fulgt etter Oslo. Til og med regjeringen har vedtatt å lage et klimabudsjett på nasjonalt nivå.

Jobben med å lage et klimabudsjett kom etter at bystyret i 2016 vedtok at utslippene i Oslo skulle kuttes med 95 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippsnivået i 2009. Det var et ambisiøst mål.

For å klare det måtte klimagassutslippene reduseres i alle sektorer. Da var klimabudsjettet et viktig og smart styringsverktøy, for både politikere og de ansatte i kommunen. Det er det fortsatt.

Klimabudsjettet viser nemlig hvilke tiltak som skal settes i gang, og hvem i kommunen som er ansvarlig for å gjennomføre dem.

Se for eksempel figuren nedenfor. Den viser hvordan klimagassutslippene i Oslo var fordelt i 2022:

Her kan vi se at nesten halvparten av utslippene kommer fra veitrafikk. Det vil si fra bensin- og diesel brukt i biler, lastebiler og andre tunge kjøretøy.

Hvis vi klarer å få ned utslippene fra veitrafikken, vil vi komme et stykke på vei mot målet om 95 prosent reduksjon av utslippene innen 2030. Men hvis vi skal nå målet, må utslippene i alle sektorer fjernes nesten helt.

For å holde tunga rett i munn: Vi skiller mellom kommunebudsjettet som viser økonomien til kommunen, og klimabudsjettet som viser utslipp i kommunen. Det økonomiske kommunebudsjettet viser alle utgiftene og inntektene til kommunen. Det vil si hvor mye penger kommunen skal bruke på barnehager, skoler, sykehjem og brøyting av veier – for å nevne noe. En kommune har en bestemt pott med penger som skal fordeles til alle velferdstilbudene.

I klimabudsjettet setter vi det opp litt annerledes. Her har vi bestemt hvilke tiltak som skal gjøres for å få ned utslippene per sektor.

For å få ned utslipp fra veitrafikken, kan kommunen vedta at det skal bygges nye sykkelveier eller flere ladestasjoner for elbiler. Eller at det skal gis tilskudd til bedrifter, som ønsker å bytte ut varebilen sin på bensin med en elvarebil. Da står det i klimabudsjettet hvor mange tonn CO2 ekvivalenter vi forventer vil bli redusert.

For eksempel forventet vi i klimabudsjettet for 2024 at kommunens krav om at alle som leverer varer til oss skal bruke elvarebiler, kan redusere utslipp med rundt 5 000 tonn CO2-ekvivalenter i året.

Først må man finne ut hvor mye klimagasser som slippes ut i Oslo for hver sektor. Det finner vi i utslippsregnskapet  fra Miljødirektoratet. Her er klimagassutslippene fordelt på 9 sektorer, som vist i kakediagrammet over.

I Miljødirektoratets statistikk kan vi se hvordan utviklingen har vært i hver sektor, for eksempel veitrafikk og oppvarming, fra 2009 og fram til 2022.

Vi ser at de totale utslippene i Oslo i 2022 var på 970 452 tonn CO2 ekvivalenter.

Det er en nedgang på 28 prosent siden 2009. Vi ser også at de tre sektorene som står for størstedelen av utslippene i Oslo er veitrafikk, energiforsyning og annen mobil forbrenning. Utslipp fra energiforsyning kommer fra brenning av avfallet vårt. Annen mobil forbrenning er en samlebetegnelse for alle maskiner (f.eks. gravemaskiner, traktorer, trucker) som brukes på byggeplasser og for eksempel havna. Siden vi ser at det er disse utslippene som er størst i Oslo, er det også innenfor disse sektorene vi har satt inn mest innsats.

For å finne effekten av innsatsen, som for eksempel er gjort for å få flere elektriske gravemaskiner i Oslo, ser vi på hvor mye diesel vi unngår å bruke ved at disse maskinene er elektriske. For å finne effekten av at det er billigere å kjøre med elbil gjennom bomringen, har vi modeller som antar hvor mange flere elbiler i stedet for fossilbiler som vil kjøre i Oslo. Da kan vi regne på hvor mye diesel eller bensin som ikke vil bli brukt innenfor Oslo sine grenser.

For at du og jeg skal ta klimavennlige valg i hverdagen, prøver kommunen å lage tiltak som skal gjøre det lettere for oss. For eksempel ved å sette opp lading for elbil på gateparkering, slik at det blir lettere å lade. For at flere av oss velger å gå eller sykle istedenfor å ta bilen, er det viktig at Oslo kommune har laget gode sykkelveier. Eller for at folk skal ta kollektiv, må bussen og trikken gå ofte.

Sånn jobber vi oss gjennom sektor for sektor.

Hvis vi ser på tabellen fra Miljødirektoratet, var oppvarming en annen stor kilde til utslipp i 2009. Fra 2009 til 2011 gikk utslippene fra denne sektoren kraftig ned, fordi det ble forbudt å fyre med olje i private hjem. Den innebar at mange måtte kvitte seg med den gamle oljetanken som ofte lå nedgravd i hagen. Det er noen som har unntak fra forbudet, for eksempel sykehus.

Styrken ved et klimabudsjett er at det viser hvem som er ansvarlige for å gjennomføre tiltakene som igjen kan føre til reduksjon i klimagassutslippene.

Hvis vi tar eksempelet med veitrafikken igjen. Ruter er ansvarlig for å ha et godt kollektivtilbud til Oslos innbyggere. Bymiljøetaten er ansvarlig for å lage gode sykkelveier, og brøyte de om vinteren, slik at vi kan sykle hele året – og dermed unngå bruk av bil.

Alle kommunens virksomheter har ansvar for å ta klimahensyn i driften, og komme med nye forslag til klimatiltak. Klimaetaten i Oslo kommune lager klimabudsjettet, og har ansvaret for å regne ut hva tiltakene vil bety i utslippskutt. Det gjør det mulig å sette opp en liste over tiltak og effekten de vil få, og så styre etter det.

For å følge opp tiltakene og se om de fungerer, må etatene rapportere tilbake til Klimaetaten tre ganger i året. I tillegg lages det et «Klimabarometer», med en rekke indikatorer som oppdateres månedlig. Der kan alle sjekke om utviklingen går i riktig retning.

Når man snakket om klimagassutslipp, snakker man om direkte utslipp og indirekte utslipp. Direkte utslipp er klimagasser som slippes ut i Oslo når vi gjør noe her, for eksempel når vi kjører en bensinbil i byen.

Indirekte utslipp skjer utenfor Oslo, men som en konsekvens av våre handlinger. Hvis bilen vi kjører ble laget i Tyskland, var det klimagassutslipp under produksjon av bilen. Produksjonen av bilen kategoriseres som «indirekte utslipp» i Oslo.

Oslo har et mål om å redusere de indirekte utslippene også. Derfor ble tiltak og virkemidler for å redusere indirekte utslipp inkludert i Klimabudsjett 2024. I klimabudsjettet regner vi på direkte utslipp, fordi det er det klimagassregnskapet fra Miljødirektoratet inkluderer. Foreløpig blir det ikke regnet på hva effekten av tiltak for å redusere indirekte utslipp gir, men at indirekte utslipp er inkludert i klimabudsjettet gir oss en mulighet for å jobbe mer systematisk for å redusere de.

Noe av det viktigste Oslo kommune gjør for å redusere våre indirekte utslipp, er ved å bruke innkjøpsmakten vår. Vi handler for over 31 milliarder kroner hvert år. Da kan vi stille krav til at de vi handler fra, tar klimavennlige valg.

God og riktig utslippsstatistikk er selve hovedpilaren i klimabudsjettet. Vi må vite hvor store utslippene er i hver sektor – og vite hvor mye de går ned – for å være sikker på at de tiltakene vi setter i gang faktisk virker.

Det er Miljødirektoratet, i samarbeid med SSB, som er ansvarlig for å lage statistikk over klimagassutslipp i Norge, fordelt på hver kommune. Som nevnt tidligere, er dette veldig nyttig for å få en oversikt over utslippene våre.

I klimaregnskapet for kommuner er det brukt tre metoder for å beregne og plassere utslipp til kommunen:

1. Punktutslipp – utslipp som kan plasseres til den kommunen der utslippet skjer fordi man kjenner den nøyaktige plasseringen til utslippskilden,

2. Beregning av utslipp fra aktivitetsdata på kommunenivå: for eksempel fra sjøfart, der utslippene beregnes med utgangspunkt i AIS-data for hvert skip som er registrert innenfor kommunegrensa, og

3. Fordelingsnøkler: Når man mangler data om hvor utslippene faktisk skjer, brukes fordelingsnøkler. Det vil si hvordan nasjonale utslippstall kan fordeles ut på kommunene.

Dette kan du lese mer om i metoderapporten for klimaregnskapet til Miljødirektoratet.

For noen av sektorene fordeles utslippene på antall innbyggere i Norge, eller antall ansatte i en næring etter en fordelingsnøkkel. Ikke der utslippene faktisk skjer. Det betyr at Oslo kan få mer av utslippene per sektor, fordi det bor flere i Oslo enn i andre kommuner, selv om utslippene har skjedd i andre deler av landet. Det kan igjen gjøre at klimagassregnskapet ikke viser om Oslo har satt inn ekstra tiltak i noen sektorer – siden det uansett blir fordelt utover alle kommunene i landet.

Dette vet vi gjelder for utslipp fra maskiner til bygg og anlegg, hvor Oslo har innrapporterte tall fra egne byggeplasser der vi stiller krav til at maskinene skal være utslippsfrie.

I vedlegget for Klimabudsjettet for 2024 skriver vi mer om usikkerhet knyttet til utregning av klimagassutslippene i Oslo. Der skriver vi også mer om hvordan effekten av virkemidlene i Klimabudsjettet er beregnet.

Det meste av utslippskuttet i Norge skjer på kommunenivå. Det vil si at de tiltakene kommunene setter i gang, er med på å redusere utslippene totalt i Norge. Regjeringen har satt et mål om å redusere klimagassutslippet med 55 prosent innen 2030.