Slik skal trafikk, bygging og avfallsforbrenning gi mindre utslipp

Klimabudsjettet for 2021 er det femte som byrådet legger fram. Bystyret har som mål å kutte klimagassutslippene med 95 % innen 2030, sammenlignet med 2009. Årets klimabudsjett inneholder flere tiltak som skal bidra til å nå målet, og samtidig gjøre Oslo til en bedre by å bo i.

Veitrafikk, bygg- og anleggsbransjen og avfallsforbrenning står for 90 % av klimagassutslippene i Oslo. Derfor er det viktig å gjennomføre tiltak som fører til at utslippene i disse sektorene går ned, sier direktør for Klimaetaten, Heidi Sørensen.

– I klimabudsjettet for 2021 er virkemidlene skjerpet ytterligere. Årets viktigste grep er at det skal stilles krav til byggebransjen om fossil- eller utslippsfrie byggeplasser. Dette vil bidra til utslippskutt og en bedre arbeidsplass for anleggsarbeidere, sier Sørensen.

Andre viktige satsinger i budsjettet skjer innenfor veitrafikk, hvor det legges opp til mer og bedre ladeinfrastruktur, og mer klimavennlig massetransport.

LES HELE: Klimabudsjettet 2021

Byrådet vil stille krav om fossilfri og etter hvert utslippsfri bygge- og anleggsvirksomhet i nye reguleringsplaner. Tidligere har Oslo kommune stilt krav om fossilfrie anleggsplasser i kommunens egne anbudsprosesser. Dette er anleggsplasser hvor strøm, biodrivstoff og andre fornybare energikilder skal erstatte diesel. Forslaget innebærer at Plan- og bygningsetaten krever at alle nye utbyggingsplaner i Oslo gjennomføres fossilfritt. Etter hvert som teknologien modnes og tilgangen på maskiner øker, vil det komme skjerpede krav om kun utslippsfri teknologi. Dette vil på sikt gi byggeplasser uten klimagassutslipp i Oslo.

• Les også: Utslipp fra lastebiler knyttet til bygg- og anleggsvirksomhet i Oslo

Lastebiler og busser som kjører gjennom eller i Oslo står for betydelige klimagassutslipp. I klimabudsjettet for 2021 foreslår byrådet å etablere hurtigladere for lastebiler og buss som ikke er lokalbusser, slik som turbusser, flybusser og ekspressbusser. Dette skal bidra til en raskere omstilling til elektriske tunge kjøretøy, og er en del av Oslos satsing på å være en pilotby for utslippsfri tungtransport.

Karbonfangst og -lagring (CCS) fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud er viktig for å nå klimamålene, både i Oslo og nasjonalt. 21. september la regjeringen fram sin investeringsbeslutning om CCS. Regjeringen foreslår å først realisere CO₂-fangst og lagring fra Norcems sementfabrikk i Brevik. Regjeringen legger opp til å støtte CO₂-fangst ved Fortum Oslo Varmes avfallshåndtering i Oslo, men dette forutsetter at prosjektet skaffer nok egenfinansiering eller får støtte fra EU eller andre kilder.

Hvis CO₂-fangst på Klemetsrud blir gjennomført, kan Oslos klimagassutslipp kuttes med nesten 200 000 tonn CO₂-ekvivalenter i 2024. I tillegg vil anlegget fange en tilsvarende mengde CO₂ fra forbrenning av biologisk materiale. Dermed vil avfallsforbrenningen i Oslo bidra til negative utslipp. Det betyr at CO₂ tas ut av kretsløpet og lagres under havnbunnen.

Dette er ikke et konkret tiltak i årets budsjett, men er viktig for å nå målet om 95 % reduksjon av klimagassutslipp i 2030.

Oslo kommune undersøker i tillegg hvordan byen kan få en utslippsfri og ressurseffektiv avfallshåndtering. Blant annet utreder vi om det er mulig å øke graden av materialgjenvinning til 65 %. Samtidig skal måten vi håndterer avfallet på være uten direkte utslipp av klimagasser i 2030.

Oslo jobber med å etablere egne nullutslippssoner. Det vil si områder i byen der bare kjøretøy ut klimagassutslipp kan kjøre.  Bymiljøetaten vil i samarbeid med Klimaetaten levere en konseptstudie for nullutslippssone i Oslo sentrum i oktober. Dette kan bidra til ytterligere elektrifisering av transportsektoren.

Fra 2020 stiller Oslo krav om fossilfri transport av masser til og fra kommunens egne byggeplasser. Lastebiler som frakter sand, pukk, bygningsrester og lignende kan altså ikke kjøre på vanlig anleggsdiesel. I løpet av de neste årene forventer vi derfor at det blir fossilfri massetransport i alle prosjekter bestilt av kommunen.

Klimabudsjettet er et verktøy for å planlegge og gjennomføre utslippskutt.

Hvert år publiserer Miljødirektoratet et utslippsregnskap som viser de faktiske utslippene av klimagasser fordelt på alle Norges kommuner. Disse tallene kommer ca to år etter at utslippene skjedde. Det mest oppdaterte regnskapet er derfor fra 2018. I Oslo har utslippene av klimagasser i Oslo gått ned med 12 prosent fra 2009 til 2018. I dette ligger det en økning i utslipp på 3 prosent fra 2017 til 2018.

– I løpet av ti år skal Oslo ned til null utslipp. Fram til 2018 har ikke utviklingen vært god nok. Derfor er det viktig med flere virkemidler som gjør at målet nås i 2030. Klimabudsjettet for 2021 kommer med flere store og viktige tiltak som bidrar til at regnskapet går i riktig retning, sier Sørensen.

• Les også: Nye beregninger viser økte utslipp i 2018

Utslippsregnskapet fra Miljødirektoratet, som ble publisert våren 2020, viser at Oslo ikke vil klare å nå målet om 41 % reduksjon av klimagassutslipp i 2020 sammenlignet med 2009-nivå. Klimaetatens beregninger viser at klimagassutslippene blir redusert med 25 % i 2020.

Noe av grunnen til at målet ikke nås er at det kommer tiltak som det har vært vanskelig å regne ut effekten av – det vil si hvor mye klimagassutslippene kuttes ved å innføre disse tiltakene. Derfor vil «fasiten» komme først i statistikken fra Miljødirektoratet våren 2022. Da publiserer Miljødirektoratet kommunenes utslippsregnskap for 2020.

Det kan bli krevende å nå målet om 52 % kutt i klimagassutslippene i 2023 også. Tiltakene som presenteres i klimabudsjettet for 2021 viser at avstanden til målet i 2023 er 22 prosentpoeng. Men det er vanskelig å si nøyaktig hvor store utslippskutt det vil bli av alle tiltakene, og det regnes som sannsynlig at reduksjonen av klimagassutslipp i 2023 er større enn dette.

Klimabudsjettet inngår i det ordinære kommunebudsjettet, som etter planen skal vedtas av bystyret 9. desember.

• Les også: Her kopierer de Oslo for å kutte utslipp