Hvert år konsumerer vi nordmenn mellom 13 og 16 kilo nye tekstiler, mens 7,5 kilo ender opp i restavfallet. Riktignok leveres også mye til gjenbruk; Årlig gir vi bort flere tusen tonn tekstiler og klær til UFF, Fretex og tilsvarende aktører. Dessverre er det bare 10 prosent av de kasserte tekstilene som kan selges for gjenbruk innenlands. Resten sendes til utlandet, men også der synker etterspørselen. Det produseres rett og slett for mange nye klær i verden.

kleshyller med brettet tøy og klær på kleshengere

Har du spørsmål om kildesortering og resirkulering av tekstiler? Sjekk rådene fra Oslo kommune nederst i artikkelen!

De lave prisene gjør det litt for enkelt å følge trender som endres i et raskt tempo, og gjør klesplagg til bruk og kast-varer som får stadig kortere levetid. Tekstilbransjen er en «klimaversting» i den forstand at det er energikrevende å produsere nye tekstiler; i tillegg til et enormt forbruk av vann er bransjen også ansvarlig for massive utslipp av mikrofiber og drivhusgasser.

Redesign og reparasjon

kvinne foran symaskin

Noen av Medbøes reparerte kreasjoner har blitt kjøpt inn av Nasjonalgalleriet.

Den globale produksjonen av klær og sko står faktisk for hele 8 prosent av verdens klimagassutslipp, ifølge FNs miljøprogram UNEP. Det er mer enn all fly- og sjøtrafikk i verden. Så det er all grunn til å gjøre en innsats for ikke å bidra ytterligere til denne statistikken. Det er enklere enn man skulle tro, og mye vi som enkeltpersoner kan bidra med.

Start med det du allerede har i skapet, og gi det nytt liv. Her er tre oppskrifter laget av tekstilkunstner Eline Medbøe, som beviser hvor enkelt det kan gjøres. Medbøe benytter seg av reparasjonsteknikker, brukte klær og tekstiler i kunsten hun lager og står bak organisasjonen Relove som sprer kunnskap og inspirasjon om redesign og reparasjon.

1 Slitesterk sittepute

Enten du skal på festival eller bare kose deg i hagen er det fint med en myk og slitesterk pute. Den syr du lett selv av gamle gardiner, sengetrekk eller klær. Har du en regnjakke du ikke lenger bruker, kan du til og med gjøre den vanntett!

Dette trenger du: Stoff, gjerne litt kraftig vevd, en skinnbit til hank, vattrester eller andre myke tekstilrester du kan fylle puta med, saks, linjal, markeringstusj, knappenåler, symaskin.

  1.  Mål og klipp ut ønsket størrelse. Vi har laget en pute som er 35 x 35 centimeter.
    Legg til 5 centimer i hver retning til kant. Hanken kan være på rundt 15 centimeter.
  2.  Sy bunnene ved å legge rettside mot rettside slik at du syr «innenifra». Begynn med rettsøm før du tar en sikksakk-søm på utsiden for å unngå at det rakner.
  3.  Vreng stoffet, og press sømmene ned med for eksempel saksen eller et strykejern. Fest hanken med knappenåler før du syr den på.
  4.  Sy rundt, men la cirka 11 centimeter være åpent, så du får vrengt puta etterpå.
  5.  I hvert hjørne drar du stoffbitene fra hverandre og presser sammen så sømmen ligger dobbel. Mål 4 centimeter ned på denne, og sett en strek diagonalt slik at hjørnet danner en trekant. Sy over slik at puten får dybde.
  6.  Vreng og fyll med vatt, trådrester og annen avklipp du ikke trenger lenger. Tenk; zero waste!
  7.  Sy igjen vrenge-åpning med håndsøm, og puta er klar til bruk.

VIDEO: Slik syr du enkelt din egen pute!

 

2 Lag dine egne sminkepads

Hvorfor må sminkepads kastes etter bruk? Og hvorfor må de være runde? Vi anbefaler disse firkantede gjenbruks-padsene som både er myke og miljøvennlige! Bomullstekstiler og gamle collegegenser egner seg godt, bare vask på 60 grader og bruk om og om igjen. Hvis du syr en liten pose og knyter med et bånd, har du en super gave.

Dette trenger du: gammel collegegenser eller sengetøy, saks, linjal, markeringstusj, symaskin.

  1.  Mål og tegn opp firkanter på rundt 8 x 8 centimeter med en tusj eller markeringskritt. Et gammelt såpestykke fungerer også bra. Firkantene gir mindre avklipp.
  2.  Sy sikksakk-søm rundt kantene. Bruk gjerne en sprek farge på tråden.

PS: Legger du to firkanter oppå hverandre blir den tykkere og litt mer myk.

VIDEO: Slik lager du sminkepads!

 

3 Fra olabukse til verktøybelte

Jeansmateriale er krevende å fremstille, og derfor er det spesielt viktig å gi olabuksa et langt liv når du først har anskaffet deg en. Her er et tips til hvordan du kan gjøre buksa om til et praktisk vertkøyforkle med enkle grep. Denne er like praktisk til grillkokken som til hobby-gartneren.

Dette trenger du: Olabukse (gjerne litt stor), saks, symaskin eller bare nål og tråd.

  1.  Start foran, under bukseknappen, med å klippe langs beltefestet. La hempene bli. Når du kommer til siden (hofta) klipper du nedover slik at også baklommene blir med. Dette blir fronten på forklet.
  2.  Sy lommene foran om til hemper som du kan ha hagesaks, stekespade eller andre redskaper i. Jo flere lommer og hemper, jo bedre.
  3.  Sy gjerne inn flere knapper, slik at beltet kan brukes av både store og små.

Kilde: EllenMacArthurFoundation

Video: Slik syr du et verktøybelte!

Må plagget kastes?

Her er rådene fra Renovasjons- og gjenvinningsetaten:
Oslo kommune kan ikke ta imot mer tekstiler i restavfallet enn den allerede gjør. Det er ikke uvanlig at poser revner eller åpner seg. Tekstiler kan da falle løst ut og sette seg fast i sorteringsanleggene, og i verste fall føre til driftsstans. Dette skjer allerede flere ganger i uken pga feilsortering, og mer tekstiler øker risikoen.
Hovedreglene er derfor:
  1. Hele/brukbare OG ødelagte klær og tekstiler leverer du i en tekstilcontainer eller til en gjenbruksstasjon.
  2. Brukbare sko, vesker, belter og annet tilbehør skal også sammen med tekstilene. Ødelagte kan du kaste i restavfallet.
  3. ALT 👏 DU 👏 LEVERER 👏 SKAL 👏 VÆRE 👏 TØRT. Våte tekstiler smitter over på resten og kan ødelegge kvaliteten. Tenk på at posen din kanskje ligger i tekstilcontaineren i flere dager før noen henter den.
  4. Våte/sølete klær skal derfor fortsatt kastes i restavfallet.
  5. Syntetiske dyner og puter kan også kastes i restavfallet eller leveres til en gjenbruksstasjon. Disse er det ikke noe marked for i det hele tatt. Dyner og puter av dun kan leveres som tekstiler.