Slik blir anleggsplassene våre utslippsfrie

For å redusere våre klimagassutslipp begynte Vann- og avløpsetaten i 2017 å fase inn bruk av biodrivstoff i stedet for fossil diesel i anleggsprosjekter. For bare fire år siden var det ennå ikke så stor tilgang på fornybar teknologi og energi til anleggsmaskiner og store kjøretøy. Dette har endret seg svært raskt!

I 2019 innførte Oslo kommune krav til fossilfri anleggsdrift og massetransport, siden det er her vi har de største utslippene våre. Samtidig ble utslippsfrie løsninger og biogass premiert i anskaffelsene. Dette var startskuddet for den utviklingen vi ser i dag. I løpet av bare to år har vi gått fra å få null til 100 % elektriske maskiner og kjøretøy tilbudt på enkelte kontrakter!

Hvordan gjorde vi det?

Når vi lyser ut en kontrakt på et anleggsprosjekt, er det opp til entreprenørene å konkurrere om å vinne anbudet, og de ønsker derfor å ha det beste tilbudet. Tilbudene evalueres nå på både pris, kvalitet og miljø.

Siden oktober 2019 har vi økt vektingen på miljø i konkurransen til 30 % og senket vektingen på pris. På denne måten kan vi la entreprenørene prise inn deler av investeringen og risikoen de tar, og samtidig ha mulighet for å vinne. Konvensjonell teknologi med fossil diesel er billigere, så hvis vi ønsker å få til en endring må vi være villige til å betale for det – i en overgangsperiode, i det minste.

Konkurransen gir ulike poeng til ulik teknologi, som i noen grad samsvarer med merutgiften for investeringene. Utslippsfritt tilsvarende elektrisk og hydrogen får flest poeng, mens biogass får halvparten. Fossilfritt flytende biodrivstoff (stort sett HVO) får ingen poeng siden dette er et minimumskrav.

Oslo kommune satte mål om 50 % fossilfri massetransport i 2020 og 60 % i 2021. Årsaken til at vi ikke klarer 100 % med en gang er at vi fortsatt sitter med gamle kontrakter som ble inngått før de nye miljøkravene kom i 2019.

Samtidig som vi har sett at overgangen til fossilfritt går fort, kan vi også se at vi får inn en økende mengde tilbud med utslippsfri gjennomføring. I våre rehabiliteringsprosjekter på vann- og avløpsnettet ser vi en rask økning i bruken av utslippsfrie løsninger. Hver kWh brukt tilsvarer spart diesel og tilsvarende utslipp i bylufta, jf. diagram under. Som en bonus på toppen kommer energisparing som følge av elektrifisering og økt gjenbruk av masser som følge av bedre planlegging.

For å komme dit vi er i dag har vi benyttet flere virkemidler. Et av dem er kommunikasjon med bransjen. For å få private entreprenører og andre aktører med på laget har vi startet en dialog, og kommunisert til dem at vi skal ha en stødig kurs slik at de ikke skal sitte med for stor risiko. For bare ett år siden ble vi stadig oppringt av bedrifter som var usikre på om risikoen var for stor, og om de skulle tørre å investere. I dag opplever vi mindre av dette, og mer av at entreprenørene kjøper inn både elektriske maskiner og lastebiler i store antall.

Vi begynner også å se overgangen fra elektriske prototyper til serieproduksjon

I Vann- og avløpsetaten følger vi opp miljøkravene og at entreprenørene leverer det de har tilbudt i kontrakten. Dette gjør vi med en god blanding av selvrapportering via webskjema med dokumentasjon, direkte oppfølging på anleggsplassen og stikkprøvekontroller. Vi har hittil ikke hatt store problemer med mislighold, selv om ikke alt har gått på skinner.

Det er som forventet noen barnesykdommer og oppstartsproblemer, bl.a. med lading og strøm, men de fleste prosjektene går stort sett som planlagt. Entreprenører som benytter utslippsfrie løsninger melder om flere fordeler enn problemer, men at noe bedre og tidligere planlegging er viktig.

Ved å bruke tildelingskriteriene lar vi markedet finne løsningene. Dette er en god strategi fordi entreprenørene selv best kjenner til hvordan ting fungerer og hva de kan få til i hvert enkelt prosjekt. Det gir rom for nytenkning, innovasjon og miljøfokus!

• Les også: Mange nye elektriske gravemaskiner ventes i 2022