Her er tiltakene som tar Oslo nærmere klimamålet

Vi starter der det monner mest: Nesten 90 prosent av klimagassutslippene i Oslo kommer fra veitrafikk, ikke-veigående maskiner og avfallsforbrenning. For å redusere disse utslippene må vi endre måten vi reiser og frakter varer på, hvordan vi bygger byen nå og i fremtiden –  og hvordan vi håndterer avfallet vårt.

– Med tiltakene som er vedtatt til nå, viser klimabudsjettet at vi er på vei mot å halvere utslippene i løpet av 2026. Dette er gledelig nyheter, og vi jobber for å akselerere utviklingen. Kutt i klimagasser, gir også bedre luftkvalitet, reduserer støy og gjør Oslo til en bedre by å bo i, sier direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen.

• Se detaljene i Klimabudsjettet for 2023!

Dette er de 8 største satsingene i årets klimabudsjett:

1. Karbonfangst på Klemetsrud avfallsforbrenningsanlegg

Våren 2022 ble det inngått en avtale mellom Oslo kommune og de nye eierne av energigjenvinnings-anlegget på Klemetsrud (nå Hafslund Oslo Celsio) som sikrer karbonfangst på avfallsanlegget fra 2026. Karbonfangst på Klemetsrud vil kunne redusere de fossile utslippene fra anlegget med opp mot 165 000 tonn CO₂ når det er i full drift. Dette tilsvarer rundt 17 % av de totale utslippene i Oslo.

Les også: Dette betyr karbonfangst på Klemetsrud for Oslos klimamål

2. Utslippsfrie maskiner

Bruk av anleggsdiesel i ikke-veigående maskiner stod for 12 % av utslippene i Oslo i 2020. Derfor teller det at Oslo kommune stiller minimumskrav om fossilfri drift. Kommunen premierer også utslippsfri drift i egne byggeprosjekter og jobber med å skifte ut egen maskinpark til å bli utslippsfri. I 2020 innførte byrådet krav om fossilfrie byggeplasser i nye reguleringsplaner. Det betyr at nye private og statlig byggeprosjekter også skal være fossilfrie. Det er et mål at kravet skal skjerpes til å gjelde utslippsfri drift på sikt. Dette vil gi byggeplasser uten klimagassutslipp i Oslo.

3. Utslippsfri kollektivtrafikk

Med Ruters anskaffelser av utslippsfrie busser og båter i nye kontrakter, vil så å si all kollektivtransport i Oslo være utslippsfri fra 2024. Dette er 4 år tidligere enn det opprinnelig målet som var 2028.

4. Nye takster i bomringen

Bomringen er et av de viktigste tiltakene for å redusere kjøring, redusere bruk av fossile kjøretøy og for finansiering av kollektivtransporten i Oslo. De nye takstene i bomringen gir ytterligere insentiver for mindre trafikk og økt bruk av utslippsfrie kjøretøy. Med de nye takstene i bomringen er det forventet at overgangen til elektriske kjøretøy vil øke og at trafikken kan gå ned med 10 %.

• Les også: Nye takster i bomringen

5. Billigere kollektivtransport

Pris er viktig for at flere skal  sykle, gå eller reise  kollektivt fremfor å kjøre med privatbil. Det er også viktig at pris ikke blir et hinder for å reise kollektivt. Det er bakgrunnen for et nytt fleksibelt billettprodukt med løpende rabatt og utvidelse av familierabatten til hverdager etter kl. 18.

6. Fossilfrie lastebiler

Oslo satser tungt på at tungtransporten skal bli utslippsfri. Med viktige gulrøtter som: Fritak i bomringen, tilskuddsordninger, arbeid med å fremskaffe arealer til energistasjoner og til å etablere ladeinfrastruktur på plass, er det ventet at 15 % av tungtransporten er elektrisk eller går på biogass i 2026.

• Les også: Oslo og Viken lanserer tungt samarbeid med verdens første fossilfrie lastebilparade

7. Utslipp utenfor kommunen

Klimatiltakene i klimabudsjettet gjelder kun for utslippene som skjer innenfor Oslos grenser, men kommunen har også et mål om å redusere utslipp utenfor kommunegrensene. Derfor skal det utvikles et indikatorsett for bærekraftig og redusert forbruk for Oslo kommunes egen virksomhet og Oslo som helhet. Målrettet og systematisk arbeid med klimakrav i anskaffelser som kan redusere slike indirekte utslipp, er også et nytt og omfattende satsingsområde. Spesielt er det viktig å se på materialbruk i kommunens bygg og infrastruktur, som står for opp mot 50 prosent av klimagassutslippene som kommunen bidrar til utenfor kommunegrensa.

Derfor tar kommunen et viktig skritt videre i arbeidet med å redusere indirekte utslipp, ved å sette et mål om å redusere klimagassutslippene fra materialene som brukes i kommunens nye og rehabiliterte bygg med 30 %, sammenlignet med utslippsnivåene for materialer i FutureBuilt og ZEROs referansebane. For å redusere disse utslippene skal kommunen: Rive mindre, gjenbruke mer materialer eller bruke lavutslippsmaterialer som trevirke, lavkarbonbetong og -stål.

8. Dobler innsatsen på energieffektivisering og solenergi

En krevende energisituasjon i Norge og Europa har på dramatisk vis også forsterket behovet for å redusere og effektivisere energibruken i byen. Situasjonen gjør også at det er viktig å produsere mer energi lokalt. Derfor settes det av en pott på 50 millioner kroner for å etablere solceller på flere av kommunens bygg. Samtidig skal kommunen gjøre sitt for å hjelpe husholdninger og næringsliv ved å gjøre det mer attraktivt og lønnsomt å søke støtte til isolasjonstiltak og solcellepaneler.

Nå dobles støtten til borettslag og sameier som vil spare strøm.  Oslos innbyggere kan få dekket inntil 20 prosent av kostnadene ved etterisolering, og inntil 35 prosent av kostnadene ved kjøp og installering av solceller. Bedrifter kan få inntil 30 prosent av kostnadene ved kjøp og installering av solceller. Dette tiltaket vil redusere strømregningen permanent – og frigjøre energi til elektrifisering i andre sektorer.

• Les også: Solceller skaper attraktive kontorlokaler på Skøyen

– Klimabudsjettet viser at Oslo kommunes samarbeid med privat næringsliv gir resultater. Oslo er en foregangsby for biogass- og nullutslippslastebiler, og har sikret karbonfangst og lagring på Klemetsrud avfallsforbrenningsanlegg som først i verden. Dette har ikke vært mulig uten tett samarbeid mellom kommunen og næringslivet, sier Sørensen.