Fem viktige erfaringer fra Oslo på veien til å bli en by uten klimautslipp

Dette er den norske oversettelsen av foredraget du kan se i videoen over. Foredraget ble framført på Climate challenges and solutions: The talks from the TED Countdown London Session 2022

La meg starte med vise deg en anleggsplass i hjembyen min Oslo. La du merke til noe uvanlig? Nettopp – støyen du hører kommer fra barnehagen, og ikke fra anleggsmaskinene. Disse maskinene er nemlig elektriske, og det er også lastebilene som kjører til og fra anleggsplassen.

Som direktør i Klimaetaten, er den utslippsfrie anleggsplassen på Klosterenga et av de klimatiltakene jeg er mest begeistret for.

Arbeiderne på Klosterenga vekker til live en bekk som har ligget i rør de siste 120 årene. Etter som klimaet endrer seg, vil Oslo oppleve flere ekstreme regnskyll i årene som kommer. Det gjør det nødvendig å utvikle et mer robust system for å håndtere overvann. Gjenåpning og restaurering av bekke- og elvestrekninger gjør byen mer robust og vi hindrer flom, og skaper trivelige områder og bidrar til mer naturmangfold i byen.

Anleggsplassen på Klosterenga drives på oppdrag fra Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Utslippsfrie anleggsprosjekter er bare ett eksempel på hvordan Oslo gjennomfører klimastrategien sin.

Da jeg flyttet til Oslo i 1989, så sentrum ut som på bildet til venstre. Bildet til høyre viser det samme området i dag.

Klimatiltakene i Oslo har gitt byen renere luft, mindre støy, og tryggere og mer menneskevennlige gater. Noen tiltak var kontroversielle da de først ble innført, men i dag mener majoriteten av byens befolkning, også de som ikke er opptatt av klimaendringer, at tiltakene gjør Oslo til en bedre by å bo i.

I alt for lang tid har klimadebatten handlet om hva man må ofre. Mitt budskap er at klimaløsninger faktisk handler om å skape en bedre by og å øke livskvaliteten for alle.

Dette er den første av fem viktige  vi har gjort oss på veien mot å bli en utslippsfri by. Jeg er overbevist om at disse erfaringene nyttige for flere enn oss i Oslo, og ønsker derfor å dele dem med dere.

Erfaring nummer én: Å møte klimaendringene handler om å skape bedre byer og bedre livskvalitet for alle. Også for barna i barnehage som ikke trenger å dele uteområde med støyende anleggsmaskiner.

Den andre erfaringen handler om hvor viktig det er å være ambisiøs. I 2016 satte bystyret i Oslo seg som mål å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030, helt uten å bruke klimakvoter.

Forpliktelsen vår til denne målsetningen tvang frem en endring i måten vi tenkte på: Skulle vi ha sjanse til å nå målet, måtte hver eneste etat i kommunen engasjere seg i å finne utslipp de kunne kutte, og ikke minst: finne ut av hvordan de skulle gjennomføre kuttene. Den andre erfaringen er derfor: Vær ambisiøs. En tidsfrist som måles i år, og ikke i tiår, levner verken tid eller rom til å være passiv.

Min erfaring er at fravær av et overordnet og helhetlig ansvar for klimapolitikk er en av de viktigste hindringene i arbeidet for å nå klimamålene, dette gjelder både på globalt, nasjonalt og lokalt nivå. Det samme møter vi i byene. Det er ulike syn internt i administrasjonen , og mellom ulike avdelinger og etater. De har alle egne mål og ansvarsområder som er uavhengige av klimamålene, og de har egne budsjetter de må overholde. Dette gjør det utfordrende å koordinere klimaarbeidet, som ofte krever samarbeid på tvers.

Svaret på denne fragmenteringen av ansvar er dokumentet du ser her: Dette er Oslos klimabudsjett, innført i 2016 og verdens første av sitt slag, så vidt vi kjenner til.

Et klimabudsjett er et styringsverktøy. Det strukturerer og organiserer hvordan vi går fra klimamål og store ord til faktisk handling og resultater. Det gir også ansvar og eierskap til klimamålene til alle deler av kommuneadministrasjonen.

Oslos klimabudsjett måles i CO2-utslipp og er fullt integrert i kommunebudsjettet. Akkurat som det ordinære budsjettet er klimabudsjettet finansbyrådens ansvar. Klimabudsjettet viser forventede utslippsreduksjoner fra innførte klimatiltak, og slår tydelig fast hva som må gjøres av hvem, når og når det er relevant – til hvilken kostnad.

La meg gi deg et eksempel. Våren 2022 besluttet bystyret å bygge et karbonfangstanlegg på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Dette er det største utslippspunktet i byen, og står for nesten 17 prosent av Oslos utslipp. Tiltaket har vært planlagt i klimabudsjettet siden 2017 og er ansvaret til Byrådsavdeling for næring og eierskap, som har den rette spisskompetansen til å realisere prosjektet. Karbonfangsten skal være i gang fra 2026.

Dette er den tredje erfaringen vår: Et stramt og omfattende styringssystem for klima er nøkkelen til å distribuere ansvar for å gjennomføre klimatiltak og holde virksomhetene ansvarlige. Et viktig del av styringssystemet er at virksomhetene må rapportere på fremdriften i klimaarbeidet sitt som en del av den ordinære budsjettprosessen, tre ganger i året.

La meg vende tilbake til anleggsplassene. For tre år siden ble det første spadetaket tatt på verdens første utslippsfrie anleggsplass. Bymiljøetaten forvandlet en travel og trafikkert gate til en gågate i sentrum av Oslo. De brukte kraftige maskiner til å knuse og løfte store stykker asfalt, men de elektriske anleggsmaskinene var stillegående nok til at kafeer i nabolaget kunne holde åpent mens arbeidet pågikk.

I dag har vi mer enn 30 slike anleggsplasser, til tross for at de utslippsfrie anleggsmaskinene knapt fantes før dette pilotprosjektet. Denne endringen skapte vi gjennom å bruke innkjøp som klimavirkemiddel.

I 2017 bestemte Oslo seg for å bruke anskaffelser aktivt for å drive frem et marked for de teknologiske løsningene vi trengte for å nå klimamålene våre. Som i andre byer, står anleggsarbeid for en betydelig andel av Oslos utslipp. Kommunen er alene ansvarlig for 20 prosent av alle bygg- og anleggsprosjektene i byen. Vårt rammeverk for anskaffelser belønner virksomheter som kan stille med utslippsfrie byggetjenester.

Siden 2019 har kommunen brukt dette som tildelingskriterier i alle bygg- og anleggsprosjekter der kommunen er byggherre. Dette er viktig for leverandørene, fordi det skaper forutsigbar etterspørsel etter utslippsfrie løsninger. Andre norske byer har startet å implementere de samme tildelingskriteriene som vi har i Oslo. Resultatet er at tilgjengeligheten av utslippsfrie anleggsmaskiner øker for hvert eneste år.

Den fjerde erfaringen er derfor: Aldri undervurder hvor store endringer du kan skape gjennom å være en krevende kunde. Styrken til markedet er tilpasningsdyktighet – når du spiller på den styrken er det utrolig hvor store endringer du kan skape på kort tid.

Vi planlegger å gradvis introdusere nullutslippskrav for alle bygg- og anleggsplasser, både private og offentlige, innen 2030.

I løpet av de siste årene har luftkvaliteten i Oslo blitt mye bedre. For to år siden skrev en kommentator at byen vår nå lukter så godt om sommeren. Årsakene er redusert trafikk og en dramatisk økning i andelen elektriske biler og busser.

Noen ganger går den teknologiske utviklingen raskere enn du forventer. Få ville ha spådd tallene vi ser i dag for ti år siden: 82 prosent av nye passasjerbiler i Oslo og 36 prosent av nye varebiler har så langt i år vært elektriske. Og enda bedre: 30(!) prosent av nye lastebiler er utslippsfrie eller går på biogass.

Dette er veldig gode nyheter, mobilitet er nemlig den største kilden til klimautslipp i byen, og står for over 50 prosent av byens totale utslipp.

Overgangen til elektrisk mobilitet har blitt hjulpet frem av en rekke virkemidler. Dette inkluderer skattefritak på elbiler, og lokale investeringer i ladepunkter. Men også her har anskaffelser spilt en viktig rolle. Alt kommunen kjøper skal bli levert med utslippsfri transport. Dette har vært, og er fortsatt, en gradvis prosess – men når minst tre leverandører kan tilby utslippsfri transport, blir dette minimumskriteriet i anskaffelsen.

Alle vet at Norge er en olje- og gassrik nasjon. Mange tror at dette er grunnen til at vi har hatt mulighet til å investere i klimaløsninger i Oslo. Men virkeligheten er at infrastrukturen for kollektivtransport, sykling og gange i hovedsak er finansiert av bomringen. I Oslo betaler alle ikke-elektriske kjøretøy en høy avgift for å kjøre gjennom bomringen. Avgiften vil øke med 40 prosent første januar 2024. Dette har vært vanskelige forhandlinger, avgifter er alltid kontroversielle. Men bomringen er et viktig insentiv i overgangen vekk fra fossile kjøretøy.

Noen ganger går teknologiutviklingen veldig raskt. I klimabudsjettet hadde vi som mål å nå null utslipp fra kollektivtrafikken innen 2028. Takket være synkende kostnader og teknologiske fremskritt, er vi i rute til å nå målet fem år før fristen.

Byens trikker og t-bane er allerede elektriske. Nesten alle fergene også. Og innen 2023 er omme, vil også så godt som alle bussene være elektriske.

Bussjåførene elsker utviklingen: Elektriske busser er mer behagelig å kjøre, lager mindre støy og ingen eksos.

Dette er altså den femte erfaringen: Ikke undervurder hvordan teknologiutvikling endrer markedene, hvor raskt disse endringene kan komme – og hvordan de kan bli ytterligere forsterket gjennom de rette virkemidlene.

Vi har fortsatt et stykke igjen å gå: klimabudsjettet for 2023 viser at vi med eksisterende tiltak ligger an til en utslippsreduksjon på 62 prosent innen 2030. Vi er på god vei, men vi trenger å gjøre mer. Ett eksempel er behovet for å finne et godt styringssystem for indirekte utslipp, utslipp som er produsert utenfor bygrensene, men som kan relateres til aktiviteter i byen. Men vi er på saken.

La meg avslutte med å fortelle litt om hvordan jeg beveger meg i byen.

Jeg går.

Jeg har enda ikke nevnt to av nøkkelaspektene ved bymobilitet: gange og sykkel. Oslo er en by med 700 000 innbyggere. Utviklingen mot å bli en by for syklende og gående startet for mange år siden. Jeg er en av dem, og dette er en av sidene ved byen som jeg elsker.

Les også: 70-talls disco og gode gåsko er alt som skal til 

Å se byen på denne måten innebærer å tenke over hva slags tjenester og muligheter du har i hverdagslivet ditt. Om hvor du kan kjøpe dagligvarer og ruten til jobb, og om ungene dine kan sykle til trening. Det handler om områder og gater, om trygge sykkelveier, snarveier og å koble dem sammen gjennom en utslippsfri kollektivtransport.

Den siste utgaven av den norske reisevaneundersøkelsen viser at 37 prosent av alle daglige turer i Oslo gjøres gjennom gange. På tross av våre lange og kalde vintre har Oslo er en by for oss som går.

Og stadig oftere, når du går forbi en anleggsplass i Oslo, så hører du ikke noe støy. Med mindre det er en barnehage i nærheten.