Size: large
Type: image
Utslippene gikk ned i alle sektorer, unntatt Oppvarming. Størst kutt sto veitrafikken og sektoren Annen mobil forbrenning for.
Reduksjonen i de direkte utslippene av klimagasser innenfor Oslos grenser var i 2021 på 50 893 tonn CO2-ekvivalenter, sammenlignet med 2020. I 2021 var utslippene på 1,048 millioner tonn CO2-ekvivalenter totalt.
Det er en nedgang på omlag 30 prosent siden 2009. Dette er referanseåret for Oslos klimamål. I bystyrets klimastrategi er målet å kutte 95 prosent av byens direkte klimagassutslipp innen 2030.
I 2009 hadde Oslo 575 tusen innbyggere. I 2021 var befolkningen økt til 681 tusen. Reduksjonen i utslipp har altså skjedd samtidig som vi er blitt over 100 tusen flere her i byen. For landet som helhet var nedgangen i klimagassutslipp på 0,7 prosent i 2021.
Flere elbiler og mindre gassutslipp
Veitrafikken er den største kilden til utslipp i Oslo. I 2021 kom 51 prosent av byens klimagassutslipp fra veiene. Fra personbiler sank utslippene med hele ti prosent. Årsaken er at andelen elbiler i bilparken steg fra 20 til 27 prosent. Samtidig var mer kjøring og mindre innblanding av biodrivstoff med på å gjøre utslippskuttene mindre. Utslippene økte fra tungtransporten i 2021. Til sammen sank utslippene fra veitrafikken med 3,4 prosent.
Annen mobil forbrenning omfatter utslipp fra bruk av avgiftsfri diesel i anleggsmaskiner, snøscootere og motorredskaper, blant annet i jordbruk og skogbruk. Her sank utslippene med nesten ti prosent. I 2021 økte utslippene fra bygge- og anleggsplasser i Oslo, ifølge regnskapet, men de samlede utslippene fra sektoren gikk ned på grunn av lavere utslipp fra andre maskiner.
Mindre mengder gass slapp ut i naturen fra Oslos nedlagte avfallsdeponier i 2021 enn året før. Det bidro til en nedgang på 13 prosent i utslippene fra sektoren Avfall og avløp. Det ble også brent mindre avfall til energigjenvinning, slik at utslippene fra Energiforsyning sank med 4,4 prosent.
Utslippskutt som ikke er telt med
Klimagassregnskapet fra Miljødirektoratet er vårt viktigste redskap for å overvåke klimagassutslippene i Oslo. Likevel er det flere klimatiltak Oslo kommune gjennomfører som ikke fanges opp eller kun delvis fanges opp i regnskapet. Dette gjelder spesielt to områder:
Oslos arbeid med fossilfrie bygge- og anleggsplasser
- Miljødirektoratet beregner utslippene ved først å vurdere hvor mye avgiftsfri diesel i Norge som går til bygge- og anleggsektoren. Deretter fordeles utslippet til landets kommuner basert på en database over byggeplasser i Norge.
- Denne databasen fanger imidlertid ikke opp om en bygge- eller anleggsplass er fossilfri. Dette betyr at utslippskuttene fra Oslos fossilfrie bygge- og anleggsplasser blir fordelt til alle Norges kommuner og ikke godskrives Oslo.
- Oslo kommune har beregnet at utslippene på kommunale byggeplasser er redusert med 15 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2021, men dette vises altså ikke i Miljødirektoratets klimagassregnskap.
Bruk av biodrivstoff
- Ruters bruk av biodrivstoff i 2021 fanges heller ikke opp i klimagassregnskapet. Dette kan også utgjør en reduksjon i Oslo på omlag 15 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2021.
- Ruter skal slutte å bruke flytende biodrivstoff og tilnærmet all kollektivtrafikk vil være elektrisk i løpet av 2023.
Veien videre
Klimaetaten har beregnet at Oslo kan klare å kutte 62 prosent av utslippene til 2030 med dagens vedtatte klimatiltak. De største årlige nedgangene vil vi se etter 2025. Karbonfangsanlegget på Klemetsrud settes i drift i 2026. Avfallsforbrenningen her står alene for 17 prosent av Oslos utslipp, så dette vil merkes godt i klimagassregnskapet. Flere nye virkemidler som er blinket ut kan ta oss til 79 prosents kutt hvis de blir vedtatt. For å nå 95-prosentsmålet er det nødvendig å forsterke de virkemidlene som allerede brukes, og samtidig finne helt nye tiltak som senker utslippene.
Det kommunefordelte klimagassregnskapet er under kontinuerlig forbedring.
Til årets publisering er det gjort noen forbedringer. Ved slike forbedringer gjelder endringene for alle årene tilbake til 2009, slik at hele utslippsserien er endret. Dette gjør det mulig å sammenligne utslippene mellom år.
Det er fortsatt behov for videreutvikling regnskapet og Miljødirektoratet vil fortsette arbeidet i 2023.