Gjenbruk av kontormøbler sparer penger, avfall og utslipp

Det lukter nymalt i kontorlokalene til Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) i Oslo kommune. I Grensesvingen 6 på Helsfyr har etaten, med rundt 600 ansatte, holdt til i flere år.

Da det var behov for å pusse opp kontorlokalene, fordi pandemien tvang fram nye arbeidsformer og en ny leiekontrakt skulle signeres – var det ombruk, redesign og kjøp av brukte kontormøbler som gjaldt.

– Her er nesten alt i fargepaletten til Oslo kommune, sier prosjektleder Cecilie Kjølnes Skar og ler.

– Det ser veldig planlagt ut, men er veldig flaks!

• LES: Fem tips til deg som har flyttet til Oslo

Hvert år kastes 7000 tonn kontormøbler i Norge. Ofte møbler som er fullt brukelig, men som kanskje har feil farge eller design når lokaler skal pusses opp.

Kontormøbler står for det vi kaller indirekte klimagassutslipp. Det vil si varer vi bruker her hjemme, men hvor klimagassutslippene oppsto der varen ble produsert. Kontormøbler blir ofte produsert i andre land enn Norge.

Det vil Oslo kommune ta ansvar for, noe som viser seg i «Klimastrategi for Oslo mot 2030» og «Strategi for bærekraftig og redusert forbruk 2019 – 2030».

Som sagt trenger man litt flaks, for det er ikke alltid like enkelt å finne like møbler i bruktmarkedet på akkurat det tidspunktet man trenger det.

– Når man kjøper nytt kan man bestille det antallet man trenger fra en katalog, forteller Cecilie, og sier det ble en spennende utfordring når flere etasjer i kontorbygget skulle møbleres.

Da må man heller jobbe for å matche forskjellige møbler sammen.

– Det aller mest av møbler i våre nye lokaler er møbler vi allerede hadde fra før av, sier Skøien. Dette er i tråd med de tallfestede bærekraftsambisjonene som har vært veiledende for prosjektet. Da vi trengte å supplere med kjøp av brukt, måtte vi forholde oss til det som var tilgjengelig der og da, og tørre å være kreative i hvordan interiøret ble sydd sammen.

Løsningen ble et omfattende excel-ark, som viste hvor på huset de over 3000 møblene var lagret under oppussingen, og så sette de sammen på nytt i en ny planløsning.

Underveis ble det tatt mange beslutninger, som for eksempel om alle trerammene til kunsten skulle byttes.

– Men det er også bortkastet, sier Cecilie.

Dermed ble litt småslitte trerammer beholdt.

– Det er mange gode eksempler på hvordan kunsten har blitt sjonglert rundt om på huset slik at det passer med fargekombinasjonene, sier Ingvild.

Der er det gjort et stort koordineringsarbeid.

Det finnes nå flere leverandører av brukte kontormøbler enn tidligere, og da er det lettere å ta et aktivt valg om å velge brukt.

Det merket selskapet CV Partner i Akersgata i Oslo. Selskapet, med 39 ansatte, hadde tidligere hvite vegger i lokalene midt i Oslo. Da de ansatte kom tilbake til kontoret etter pandemien, fikk de klare hint om at lokalene var klare for oppgradering.

– Vi var veldig bevisst på at vi ønsket å se an bruktmarkedet for brukte kontormøbler. I hovedsak på grunn av bærekraftmålene til bedriften, sier Erling Linde, daglig leder i CV Partner.

Da startet en prosess med å finne ut hva kontorlokalene skulle brukes til, og hvilke møbler de trengte.

Det var interiørarkitekt Pia Sand som fikk jobben med å tråle møbelleverandørene etter brukte møbler som ville passe inn.

Erling Linde og Bilal Safdar i CV Partner mener det er utelukkende positivt at de valgte brukte møbler til kontoret.

– Det er kostnadsbesparende å tenke brukt, og selvfølgelig miljø – det er vinn vinn, sier Linde.

– Hva veide tyngst? Klima eller økonomi?

– Da vi startet arbeidet var bærekraft en viktig faktor. Så ble det klart at vi kunne kjøpe brukt og få det billig. Så det startet ut fra bærekraftstrategien vår.

– Men jeg er jo økonom, sier økonomiansvarlig Bilal Safdar og ler.

Når de kunne få brukte hev-senk pulter til 1200 kr stk, som tidligere kostet 12000 kr, var økonomi absolutt viktig. Eller møteromsstoler som nye kostet 7000 kr, fikk de til 1200 kr.

Det er mer jobb å kjøpe brukt enn å velge nye møbler ut fra en katalog, mener Pia Sand i Kubik Interiørarkitekter AS.

– Her brukte vi fem ulike leverandører, forteller hun om jobben for CV Partner.

Det krever blant annet at kundene tar raske beslutninger om hvilke møbler de ønsker.

For brukte kontormøbler er ferskvare. De forsvinner fort

fra nettbutikkene som selger brukt, og man må derfor klare å se helheten.

– Det tar lenger tid for oss interiørarkitekter, men kundene sparer penger, sier Pia.

Hun opplever det som meningsfullt å få kunder til å velge brukt.

– Det å få kunden til å ta gode valg. For eksempel å få kundene til å tenke over om vi trenger å skifte ut dette nå, eller om det kan vente litt. Det gjør at kundene trives på jobb, samtidig som det ikke trenger å gå så hardt ut over miljøet, sier Pia.

…og kommunen skal gå foran.

Oslo kommune anskaffer for 31 milliarder kroner i året. Det vil si alle typer varer og tjenester som kommunen trenger. Da er det viktig å kunne bruke makten en kommune har ved å stille krav til de man kjøper fra. Derfor har Oslo kommune blant annet også inngått avtaler, også kalt samkjøpsavtaler, med flere lokale bedrifter som reparerer og redesigner møbler.»

– Vi har utlyst en samkjøpsavtale for hele kommunen, som vil gjøre brukte møbler mer tilgjengelig for alle i kommunen som trenger møbler, enten det er til en skole eller et sykehjem, sier Ingvild Skøien, rådgiver Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune.

I anbudskonkurransen mellom leverandører har Oslo kommune gitt premiert leverandører som er gode på å tilby brukte møbler fremfor nye. Det skal bidra til at de indirekte klimagassutslippene i Oslo kommune går ned framover.