Klimaomstilling

Kampen mot klimaendringene er blant byrådets viktigste prioriteringer. Samtidig har klimatiltak også flere andre viktige effekter som renere luft, bedre kollektivtilbud, tryggere skoleveier og et næringsliv som er bedre rustet for å konkurrere i en verden med gradvis strammere klimapolitikk.

Oslo kommune jobber strategisk på flere plan for å sikre at utslippene reduseres og at nye muligheter som den grønne omstillingen gir, tas i bruk. Omstillingen til nullutslippsbyen har pågått siden byrådet tiltrådte i 2015, og det har skjedd store endringer.

For å kunne nå målene i klimastrategien, er det en grunnleggende forutsetning at både næringslivet og innbyggerne får mulighet til å delta i omstillingen. Derfor skal Oslo kommune tilrettelegge for klimavennlig innovasjon og omstilling gjennom tett samarbeid mellom kommunen og byens næringsliv, forskere, organisasjoner og innbyggere. Samtidig skal klimatiltak søkes innrettet slik at de bidrar til å skape en sosialt bærekraftig by med like muligheter.

Arbeidet med klimaomstilling i Oslo foregår ikke i et vakuum, ettersom Oslo er avhengig av innsats nasjonalt, regionalt og internasjonalt for å lykkes. Kommunen er også avhengige av at næringslivet og befolkningen er med på omstillingen. Kommunen deltar derfor i flere ulike samarbeidsprosjekter, for eksempel Smartere transport i Oslo-regionen (STOR). Prosjektet er et samarbeid mellom Bymiljøetaten i Oslo kommune, Ruter og Statens vegvesen og går ut på å forbedre eksisterende og teste nye tjenester for transport i tett samarbeid med næringsliv og innbyggere.

Byrådet er opptatt av at klimatiltakene skal bidra til å skape en sosialt bærekraftig by med like muligheter. Oslo skal bli et nullutslippssamfunn samtidig som forskjeller utjevnes og alle kan delta i et anstendig arbeidsliv. Rettferdig omstilling vektlegges i Parisavtalen. Oslo kommune jobber aktivt for at blant annet tilskuddsordninger skal treffe hele befolkningen, også lavinntektsgrupper, og både store og små bedrifter.

I Oslo skal fordelingseffekter vurderes i alle saker som fremmes for byråd og bystyre. I kap 6.2 i Vedlegg til Klimabudsjett 2023, er det gjort en overordnet vurdering av fordelingseffekter av virkemidler for klimavennlig transport og bygge- og anleggsplasser, ettersom dette er virkemidler som i stor grad treffer befolkning og næringsliv. Overordnet sett bidrar transporttiltakene til en omfordeling av ressurser fra dem som har tilgang til bil til dem uten. Kravene til bygge- og anleggsbransjen gir økte kostnader for hele bransjen, og kan være mer utfordrende å møte for mindre aktører.

Under er en nærmere beskrivelse av hvordan Oslo kommune legger til rette for at befolkning og næringsliv kan delta i omstillingen. Videre belyses statens rolle og kommunens arbeid internasjonalt.

For å få til den nødvendige klimaomstillingen til en nullutslippsby, må befolkningen endre vaner og gjøre klimavennlige valg i sin hverdag. Det viktigste Oslo kommune gjør for å bidra til dette, er å legge til rette for byutvikling som fremmer mer effektiv og klimavennlig transport. For å redusere bilbruken i byen, legger byrådet til rette for byliv, grøntarealer, fotgjengere, syklister, kollektivreisende og bedre framkommelighet for kollektivtransporten. Gjennom langsiktig og målrettet satsing er kollektivtilbudet bygget opp over mange år, og er i større grad blitt en reell konkurrent til bilen. Biltrafikken i Oslo er redusert over tid, men koronapandemien har gitt en spesiell situasjon for både kollektivtrafikken og biltrafikken.

Samtidig jobber kommunen også på flere områder for å bidra til at befolkningen er med i det grønne skiftet, blant annet med målrettede tilskuddsordninger og kommunikasjon. Gjennom Klima- og energifondet har kommunen en rekke støtteordninger rettet mot befolkningen, som tilskudd til solceller, isolasjon av bolig og ladeinfrastruktur til borettslag og sameier. Tilskuddsordningene markedsføres og innrettes slik at alle skal få informasjon og ha mulighet til å søke om tilskudd.

Oslo kommune har også en rekke kampanjer for å markedsføre tilskuddsordningene og formidle informasjon om klimaløsninger og byens rolle i klimaarbeidet. Flere av satsningene er rettet mot barn og unge, for eksempel Klimaskolen.no som er en kompetanseportal med ressurser til klima- og miljøundervisning. Oslos klimapiloter holder foredrag for om lag 5.500 elever i ungdomsskolen og videregående skole årlig. Nettsiden Klimaoslo.no skal bidra til å øke kunnskapen om effekt av klimatiltak, inspirerer og mobiliserer folk til egen handling ved å vise praktiske eksempler på klimaomstilling. Renovasjons- og gjenvinningsetaten har også informasjonskampanjer for å øke kildesortering i husholdningene.

Klimaetatens årlige klimaundersøkelse viser at mange har tatt klimavennlige valg i løpet av året og at det er sannsynlig at de vil gjøre klimavennlige tiltak i tiden fremover. Sammenlignet med 2021 er det også en økning i de som allerede har energieffektivisert hjemmet, reiser klimavennlig til jobb eller skole, byttet til elbil, spist mindre kjøtt og redusert matsvinn og forbruk. Undersøkelsen viser også at det er bred og stabil støtte for Oslos klimamål, og 58 % mener at arbeidet med å nå klimamålene gjør byen bedre å bo i. Samtidig er det en økende bekymring i befolkningen over at Oslo ikke er godt nok rustet til å takle klimaendringer og ekstremvær.

Næringslivet har en nøkkelrolle for at Oslo skal kunne nå klimamålene. Oslos næringsliv kan særlig påvirke utslippene gjennom å satse på utslippsfri transport, utvikle løsninger for en sirkulær økonomi og gjennom å stille krav til leverandører. Ikke minst kan finansnæringen bidra til omstilling gjennom sine investeringsstrategier, dersom disse innrettes på en måte som fremmer klimavennlige løsninger.

Klimaetatens Klimaundersøkelse for 2022 viser at stadig flere bedrifter er i gang med det grønne skiftet. Andelen bedrifter som ser nye kommersielle muligheter i omleggingen til en grønnere økonomi er nesten doblet fra 2018 til 2022 (fra 14 % til 27 %). Andelen bedrifter som anser det som viktig å bli oppfattet som klima- og miljøvennlig av kundene har økt med tolv %-poeng i samme periode (fra 71 % til 83 %). Nær en av fem bedrifter fører nå klimaregnskap.

Oslo kommune jobber målrettet for å bidra til klimaomstilling i næringslivet. Her er strategien å gå foran ved å redusere utslipp fra egne virksomheter og prosjekter, samtidig som kommunen samarbeider tett med det private for å fremme omstilling og grønn konkurransekraft. Oslo kommune har god dialog med foregangsbedrifter gjennom sitt eget klimanettverk Næring for klima, som har 140 medlemsvirksomheter fra en rekke bransjer. Samarbeidet gjør blant annet at kommunen kan målrette egne tilskuddsordninger og insentiver for klimavennlig omstilling i næringslivet. Oslo samarbeider også med andre aktører, som Skift, Miljøfyrtårn, Klimapartnere og UN Global Compact for å forbedreklimaregnskap i næringslivet. I 2022 lanserte Næring for klima et partnerskap for medlemmer i samarbeid med det nasjonale nettverket Klimapartnere. Partnere får bistand til å utarbeide klimaregnskap, og rapporterer på dette årlig til Næring for klima.

Mye av næringslivet i Oslo er innovativt og går foran med klimaomstillingen. Flere store bedrifter har tatt en lederrolle i det grønne skiftet og krever sterkere klimahandling fra nasjonale myndigheter, blant annet gjennom klimanettverket Skift – Næringslivets klimaledere. Store aktører som Posten, DHL og DB Schenker distribuerer varer utslippsfritt fra egne sentraler på Filipstad, og Oslobuss viser at også turbussene kan gå over til utslippsfri transport.

At næringslivet bidrar med økt etterspørsel etter ombruks- og resirkulerte materialer, er en forutsetning for overgang til en mer sirkulær økonomi. I byggebransjen kan digitale plattformer og ombrukssenter bli viktige verktøy for å tilrettelegge for mer ombruk av byggematerialer. Også handelsnæringen spiller en nøkkelrolle i overgangen til en mer sirkulær økonomi, med større grad av delingsordninger og ombruk.

Overgangen til utslippsfri vare- og nyttetransport er avgjørende for å nå Oslos klimamål. Gjennom prosjektet Foregangsby for utslippsfri tungtransport samarbeider kommunen med næringslivet om å akselerere overgangen til utslippsfri tungtransport. Innen utgangen av 2022 skal Everfuel og Gasum ha etablert energistasjoner som tilbyr hydrogen, biogass og lading på kommunens tomter på Kjelsrud og Ryen. Disse vil være viktig for næringstransport og drosjer. Per 01.09.2022 bruker 30 % av solgte lastebiler (over 3,5 tonn) i Oslo elektrisitet eller biogass, nesten tre ganger andelen for Norge som helhet.

Omstillingen som er nødvendig for å nå Oslos klimamål, er svært omfattende. Til tross for at det finnes mange gode klimatiltak og enkelteksempler på framtidsrettede løsninger og bedrifter i Oslos næringsliv, gjenstår det at løsningene utbres i stor skala og at enda flere bedrifter tar nødvendige grep. Overgangen til nullutslippssamfunnet forutsetter også kompetanse og ressurser som ikke alle bedrifter har. Særlig vil små bedrifter kunne trenge bistand for å gjøre nødvendige endringer. Aktørene som i størst grad har lagt om strategien og gått foran i å innføre nye løsninger, står best rustet til å beholde tilgang til markeder og kapital når klimareguleringer fra EU, økt vektlegging av klimarisiko i finansbransjen og strengere klimakrav i anskaffelser trappes opp de neste årene.

For å nå egne klimamål er Oslo avhengig av nasjonale rammebetingelser og klimapolitikk. Samtidig er staten også avhengig av at kommunene legger til rette for utslippsreduksjoner dersom Norge skal nå sine klimamål og internasjonale forpliktelser.

Staten har egne virkemidler som er svært viktige for Oslos klimamål og legger premissene for handlingsrommet til kommuner, blant annet gjennom lovverket. Oslo kommune jobber opp mot staten for å få utvidet det lokale handlingsrommet for å gjennomføre klimatiltak, i tillegg til å sikre et tilstrekkelig ambisjonsnivå nasjonalt. Her jobber Oslo ved å delta i samarbeidsprosjekter med staten, være høringspart ved ny politikkutvikling og ved å stille tydelige forventninger til nasjonale myndigheter. Nedenfor er eksempler på viktige klimatiltak hvor Oslo ønsker mer samarbeid eller økt innsats fra staten.

Økt juridisk handlingsrom:

• Plan- og bygningsloven må gjennomgås og styrkes som klimaverktøy for kommunene
• Staten må få på plass de juridiske rammene for at Oslo og Bergen kan innføre pilotprosjekt med nullutslipp sone, slik de har planlagt
• Kommuner bør få hjemmel til å kunne stille konkrete klimakrav til kommersielle bussruter og pålegge private å ta betalt for parkering

Avgiftspolitikk:

• Staten bør øke engangsavgiften på fossilbiler og sørge for at leasing av fossilbiler blir mindre gunstig, slik at salget av fossile biler stanses innen 2025, i tråd med Stortingets mål.
• Staten bør øke CO2-avgiften for avfallsforbrenning for å gi tilstrekkelige insentiver til å redusere utslipp fra avfallsforbrenning.

Finansiering/investering:

• Sentrale kollektivprosjekter i Oslo er underfinansiert. De siste årenes pris- og kostnadsøkning for infrastrukturprosjekter, blant annet Fornebubanen, gjør denne situasjonen mer prekær. Staten må prioritere investeringer og drift av kollektivtrafikk og nedprioritere investering i veier som gir vekst i biltrafikk inn mot byene og som ikke bidrar til klima- og trafikkmål.
• Det er behov for en ladestrategi som sikrer utbygging av en helhetlig infrastruktur for elektriske kjøretøy. Ettersom offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy er nærmest fraværende i Norge per 2022, må tunge kjøretøy få en sentral rolle i ladestrategien.
• Statlig støtte gjennom ENOVA og Klimasats bør økes

Andre virkemidler:

• Gjøre klimamålene førende for oppdragene til transportetatene som skal danne grunnlag for ny Nasjonal transportplan
• Staten bør lage en felles standard for selskapers klimagassregnskap
• For å imøtekomme de andre hovedmålene i klimastrategien er det blant annet behov for:
  • Et bedre rammeverk som vil gjøre det lettere og mer lønnsomt å utveksle lokalt produsert energi i nærområder
  • Et tydeligere nasjonalt rammeverk for håndtering av overvann, for eksempel ved å tydeliggjøre ansvarsforhold
  • Bedre rammebetingelser for sirkulær økonomi, for eksempel for å oppnå økt utsortering og materialgjenvinning, særlig plastholdig avfall i næringsavfall

Internasjonalt samarbeid spiller en viktig rolle i Oslo kommunes klimaarbeid. For det første gir internasjonalt samarbeid kommunen mulighet til å få et større mangfold i løsningene for å nå de vedtatte klimamålene. For det andre er samarbeidet viktig for å utvikle globale markeder som etterspør utslippsfri teknologi. For det tredje er internasjonalt samarbeid en mulighet for Oslo til å bidra internasjonalt med løsninger der Oslo er ledende.

I Europa jobber Oslo spesielt opp mot EU. Oslo har søkt og fått status som en av EUs 100 klimanøytrale byer. Deltakende byer kan søke om midler fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa. I lys av at Norge har en avtale om å gjennomføre klimamålet for 2030 i samarbeid med EU, gir EUs klimapolitikk enda viktigere rammebetingelser enn før. Oslo har derfor arbeidet aktivt for å påvirke EUs store klimapakke «Fit for 55» som ble lagt fram i juli 2021, både gjennom Eurocities og innspill til regjeringen. Oslo deltar også innen flere andre samarbeidsarenaer, som EU-prosjektet MOVE 21, et innovasjonsprosjekt for testing av nye mobilitets- og logistikkløsninger.

Globalt er det etterspørsel etter kunnskap om Oslos erfaringer og resultater. Høsten 2020 etablerte kommunen et tettere samarbeid med C40 – et globalt klimanettverk for byer – hvor arbeidet har som mål å videreutvikle og dele klimaløsninger på områder der Oslo er ledende, med særskilt satsning innen utslippsfrie bygg- og anleggsplasser, klimaledelse og klimabudsjett. I 2022 har Oslo vært “lead city” i C40s pilot på klimabudsjetter. Piloten har bistått byer som London, Paris, Los Angeles, Rio de Janeiro og Mumbai i å utvikle sine første klimabudsjetter.

Gjennom Eurocities, Carbon Neutral Cities Alliance (CNCA) og Local Governments for Sustainability (ICLEI) er Oslo med på å skape større markeder for nye klimaløsninger og drive frem bedre nasjonale og internasjonale rammebetingelser for gjennomføring av klimatiltak. For å øke etterspørselen etter nullutslippsmaskiner deltar Oslo blant annet i forum som C40 Clean Construction og EU Big Buyers Initiative hvor vi både deler erfaringer fra utslippsfrie bygge- og anleggsplasser og jobber for at flere byer skal stille krav i offentlig anskaffelser. Her er også maskinprodusentene aktivt representert.