Dette betyr karbonfangst fra avfallsforbrenning for Oslos klimamål

Hvis du kjører sydover ut av Oslo, kan du se de høye pipene med røyk som siver ut. De står der som et landemerke, og kan bli et symbol på ny klimavennlig teknologi.

Her på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud har det blitt testet ut karbonfangst og lagring, eller CCS – carbon capture and storage. Karbonfangsten skjer ved at man trekker ut CO2 fra røykgassen i pipen. Denne teknologien vil være avgjørende for at Oslo når målet om å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030.

Dette er ett av to steder hvor avfallet brennes i Oslo; Klemetsrud og Haraldrud.

Å brenne avfallet er den mest miljøvennlige metoden å håndtere avfall som ikke kan, eller bør gjenvinnes eller resirkuleres. Det gjør at miljøgifter tas ut av kretsløpet, og overskuddsvarmen fra forbrenningen blir brukt til fjernvarme og strømproduksjon for Oslos befolkning.

Når vi brenner avfallet slippes det ut CO2, fordi mye av avfallet som brennes er plast. Som kjent er plast laget av olje, og når dette brennes er det akkurat som om bensin eller diesel forbrennes; det slippes ut klimagasser i lufta. Derfor er CCS en viktig teknologi for å fjerne klimagassutslipp når vi behandler avfallet vårt. Ikke bare her i Oslo, men i hele verden.

Kort fortalt er CCS ny teknologi som fanger CO2 – eller fjerner den – fra røyken som kommer når man brenner avfall. Dette har vært testet ut på Klemetsrud i et testprosjekt.

Klemetsrud er med i det nasjonale Langskip-prosjektet for fangst og lagring av CO2. Etter at klimagassen er fanget og gjort flytende, skal den altså fraktes i flytende form med skip til Øygarden på Vestlandet. Derfra pumpes den gjennom rør til bunnen av Nordsjøen. Under høyt trykk lagres CO2 i brønner flere kilometer under havbunnen.

Både FNs klimapanel og EU vurderer at CCS er nødvendig for å nå de globale klimamålene.

– For Oslos klimamål er det avgjørende at karbonfangstanlegget på Klemetsrud nå blir realisert, sier Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten i Oslo kommune.

17 prosent av Oslos direkte klimagassutslipp kommer fra avfallsforbrenning på Klemetsrud alene. Avfallsforbrenningen på Klemetsrud står dermed for det største enkeltutslippet i byen.

CCS er en milepæl i Oslos klimaarbeid, og er det største enkeltsteget for å nå klimamålet i 2030.

-Karbonfangst på Klemetsrud handler om å lage en utslippsfri avfallssektor. Målet må være at vi kan eksportere løsningene til de 450 forbrenningsanleggene i Europa med like store utslipp, sier Sørensen.

Høsten 2024 ble politikerne i Oslo enige om en plan for å bygge karbonfangstanlegget på Klemetsrud. Tidligere har prosjektet blitt utsatt på grunn av generell prisøkning i samfunnet, ustabil verdenssituasjon og redusert kronekurs.

Nå er det enighet blant politikerne om kostnadsfordeling som ser slik ut:

• Oslo kommune dekker 2,65 milliarder kroner gjennom et heleid selskap.
• Hafslund Oslo Celsio dekker 4,2 milliarder kroner
• Staten dekker 2,7 milliarder kroner.

Det er ventet at statens bidrag blir behandlet i Stortinget før jul.

Totalt vil det koste 9,5 milliarder kroner. Hvis dette går gjennom på Stortinget vil prosjektet stå ferdig i 2029.

Rundt 100 millioner tonn avfall havner på deponi i Europa, eller søppeldynger om du vil. Se for deg at dette avfallet hadde blitt kildesortert og resirkulert. Den delen av avfallet som ikke kunne gjenvinnes, ble brent i avfallsforbrenningsanlegg, med rensning av røyk og karbonfangst.

Da kunne Europa redusert utslippene sine med 90 millioner tonn per år.

Hafslund Oslo Celsio sitt anlegg på Klemetsrud har kapasitet til å fange inntil 400.000 tonn CO2 per år. Det tilsvarer utslippet til rundt 200.000 fossilbiler.

Det unike med karbonfangst og -lagringsprosjektet på Klemetsrud, er at det kan kopieres til nesten 500 lignende anlegg i Europa. Dermed vil Oslo kunne vise hvordan andre byer kan gå fra å ha avfallsdeponi, eller søppeldynger, til ansvarlig avfallshåndtering med karbonfangst.

Rundt halvparten av avfallet i forbrenningsanlegget på Klemetsrud er matrester som ikke er sortert som matavfall, papir, papp, trevirke eller annet biologisk avfall.

Det betyr at når vi fanger og lagrer CO2 fra dette avfallet, blir CO2 tatt ut av atmosfæren fordi trær og planter allerede har tatt til seg CO2. Dette kalles negative utslipp, noe både FN og det internasjonale energibyrået mener er av stor betydning for å nå verdens klimamål.

Med dagens måte å regne på klimagassutslipp, vil imidlertid bare halvparten av utslippene som fanges gi utslag i klimagassregnskapet.

Grunnen til det er at i klimagassregnskapet teller vi bare utslipp fra forbrenning av fossilt restavfall. Dette er avfall som inneholder plast eller annet fossilt materiale. Ca. 200.000 tonn CO2 slippes ut hvert år fra fossilt avfall.

I tillegg slipper vi ut omtrent like mye ved å forbrenne avfall laget av biologisk materiale, som for eksempel matavfall og trevirke. I klimagassregnskapet regnes forbrenning av biologisk materiale som klimanøytralt, fordi det har allerede tatt opp fra luften samme mengde CO2 som det slippes ut når det brennes. Dermed nulles det ut, og teller ikke som utslipp i regnskapet.

Oslo ønsker seg langsiktige rammebetingelser som gjør karbonfangst lønnsomt.

– Hadde vi fått en omvendt CO2-avgift, ville det blitt lønnsomt å fange CO2 fra biologisk materiale, forteller Heidi Sørensen.

Med en omvendt CO2-avgift menes at staten betaler for hvert tonn ikke-fossilt CO2 som fanges og lagres, som motsetning til dagens CO2-avgift der man betaler per tonn fossilt CO2 som slippes ut. En omvendt CO2-avgift, spesielt i kombinasjon med økt forbrenningsavgift, vil forbedre lønnsomheten av karbonfangstanlegg og øke insentivene for utsortering av plast.

Det kan gjøre at det blir flere karbonfangstanlegg i Norge og at teknologien også blir billigere på sikt.