2.6 Tiltak i klimabudsjett 2022–2025

Klimaetaten har vurdert hvor store utslippsreduksjoner som kan følge av tiltakene i klimabudsjettet. I Vedlegg til klimabudsjett Sak 1/2021 er metoden som er brukt og antakelser som er gjort for å beregne effekt av tiltakene, nærmere beskrevet. Alle tiltak og aktiviteter er plassert i henholdsvis tabell 2.2a, 2.2b eller 2.3. Under tabellene 2.2a og 2.2b gis det korte beskrivelser av tiltakene.

Tiltak med tallfestet utslippsreduksjon

Tabell 2.2a viser tiltakene hvor det har vært mulig å anslå en tallfestet utslippsreduksjon av i 2022 og 2025 (økonomiplanperioden). Klimagassreduksjonen som oppgis for tiltakene, er målt mot en framskriving (referansebane) av utslipp som viser hvordan utslippsutviklingen kunne blitt uten tiltakene i klimabudsjettet. Som det fremgår av tabell 2.2 a er det flere viktige tiltak i klimabudsjettet hvor effekten allerede er inkludert i framskrivningen. Se mer om framskrivningen i kapittel 2 i Vedlegg til Klimabudsjett 2022.

Tabell 2.2a: Tiltak i klimabudsjettet med kvantifisert utslippsreduksjon

* Angir rapporteringsansvar.
1) Effekten av framskrivningen ses i forhold til utslippsnivå i 2009. Tiltakseffektene er beregnet med utgangspunkt i framskrivningen i samme år. Dette betyr at tiltakseffektene ikke kan summeres mellom kolonne 2022 og 2025, da den angir effekten i det aktuelle året i forhold til 2009. Effektene er beregnet basert på antagelser rundt tidspunkt for gjennomføring av tiltakene. Tiltakseffekten per tiltak er avrundet til nærmeste 100 tonn CO₂-ekvivalenter, og det er derfor summen i tabellen over blir 389 700 og ikke 389 800.

Beskrivelse av tiltak i tabell 2.2a:

1.      Utfasing av oljefyring i bygg

Bruk av fyringsolje og parafin til oppvarming av bygninger ble forbudt 1. januar 2020. Bymiljøetaten følger opp forbudet i private bygg og næringsbygg, og kan gi dispensasjoner fra forbudet. Bymiljøetaten følger intensjonene bak forskriften med tilknyttet veileder og er restriktive med å gi dispensasjoner fra forbudet.

2.      Utfasing av fossil olje og gass i fjernvarme (spisslast)

Fortum Oslo Varme AS har som målsetting å fase ut resterende bruk av fossil fyringsolje og LNG som spisslast i produksjon av fjernvarme under normale driftsforhold. Selskapet jobber aktivt med å finne fullgode alternativer, som elektrisitet, ulike biooljer, pellets, og flytende biogass. Gjennomsnittlig andel LNG har de siste tre årene vært på 1,5 %.

3.      Uttak av deponigass

Tiltaket skal bidra til økt uttak av deponigass (metan) fra avfallsdeponiene Grønmo og Rommen. I 2022 planlegges gjennomføring av ulike driftstiltak for å sikre effektiv oppsamling av deponigass.

4.      Statlig omsetningskrav om 24,5 % biodrivstoff

Produktforskriften stiller krav til innblanding av biodrivstoff i omsatt bensin og diesel til veitrafikk i Norge (omsetningskravet).  Fra 1. januar 2021 er det statlige omsetningskravet for biodrivstoff på 24,5 %,  med et delkrav om 9 % avansert biodrivstoff[1] (inkludert dobbelttelling av avansert). Regjeringen har meldt at det vil komme en ytterligere opptrapping av omsetningskravet de neste årene.

5.      Trafikantbetalingssystemet

Trafikantbetalingssystemet bidrar til redusert trafikk, mer klima- og miljøvennlig trafikk og til finansiering av infrastruktur spesielt for kollektivtrafikk og sykkel. Endringer i bomringen som kan gi klimagassreduksjon fra 2022, er at det vil bli redusert pris for elbil i 2021. Biogasskjøretøy får fritak forutsatt at Statens Vegvesen får på plass nødvendige praktiske detaljer. Trafikantbetalingssystemet skal reforhandles senest i løpet av 2022.

6.      Nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i kommunens kjøretøy

Planen var at alle kjøretøy i Oslo kommunes bilpark (personbiler, varebiler og tunge kjøretøy) skulle være nullutslipp eller gå på bærekraftig biodrivstoff (fortrinnsvis biogass, men også biodiesel) innen utgangen av 2020. Per første kvartal 2021 var samlet fornybarandel for lette og tunge kjøretøy anslått til 87 %. Utskiftningen fra fossile til utslippsfrie og biogassdrevne kommunale kjøretøy vil fortsette i 2022. Biodiesel vil gradvis fases ut der det er gode, konkurransedyktige alternativer. Det er foreslått å sette av 124 mill., i tillegg til 50 mill. som er tidligere bevilget i økonomiplanperioden, til å skifte ut og anskaffe flere renovasjonsbiler for å sikre en god og stabil innsamling av avfall. Renovasjonsbilene som anskaffes skal gå på biogass, og dette har en ekstra kostnad. Det foreslått å sette av 50 mill. i 2022 til videre utskifting av kommunens tunge kjøretøy og maskiner.  Det foreslås i tillegg å videreføre låneordningen til bydelene med 20 mill. årlig i 2024 og 2025 til fortsatt utskifting av bilparken i bydelene.

7.      Bedre tilrettelegging for syklende

Blant de viktigste virkemidlene for å gjøre Oslo til en sykkelby for alle, er et sammenhengende sykkelveinett. I tillegg til nybygging og oppgradering av sykkelinfrastruktur, skal kommunen prioritere drift og vedlikehold, forskning og utvikling og kommunikasjon og kampanjer. Byrådet setter av 13 mill. i 2022 og 16 mill. årlig i resten av økonomiplanperioden for å øke kapasiteten i arbeidet med ny og oppgradert sykkelinfrastruktur.

8.      Nullutslippsdrosjer innen 2025

Tiltaket bygger på forskrift om miljøkrav til drosjer i Oslo, som innebærer krav til drosjenæringen om å kjøre med nullutslippskjøretøy (bystyresak 255/20). Kommunen tilrettelegger for overgangen ved å etablere ordinær ladeinfrastruktur, ulike piloter for hurtiglading, tilrettelegge for prioritet for nullutslippskjøretøy på drosjeholdeplasser, dedikert ladeinfrastruktur for utslippsfrie drosjer på holdeplasser, og tilskudd gjennom Klima- og energifondet til hjemmelading for drosjesjåfører. Byrådet foreslår 5 mill. til etablering av 6 nye ladepunkt for elektriske drosjer i 2022.

9.      Utslippsfri vare- og nyttetransport

Tiltaket skal redusere utslipp fra varebiler i Oslo ved å forsere overgangen til elektriske varebiler. Utslippsreduksjonen som fremgår i tabell 2.2a er effekter utover det som allerede ligger i framskrivningen. Dette er en tiltakspakke som består av flere ulike virkemidler. Ved utgangen av mars 2021, var det i underkant av 8 % elvarebiler av totalt antall varebiler registrert i Oslo. Oslo kommune jobber med å forbeholde næringsparkeringsplasser innenfor Ring 1 til elektriske varebiler. I 2022 skal ytterligere 25 næringsparkeringsplasser forbeholdes elektriske vare- og nyttekjøretøy. Til sammen vil da 109 av 123 næringsparkeringsplasser innenfor Ring 1 være forbeholdt utslippsfrie vare- og nyttekjøretøy. Det er etablert to soner med laste- og losselommer forbeholdt utslippsfri varetransport, som skal bli evaluert i løpet av 2021. På bakgrunn av evalueringen, vil det lages en opptrappingsplan for slik omprioritering av laste- og losseareal innenfor Ring 1. Det skal i 2022 etableres 14 ladepunkter for vare- og nyttetransport, se mer om bevilgninger til ladeinfrastuktur innledningsvis.

Alle virksomheter er ansvarlig for å bruke Oslo kommunes standard klima- og miljøkrav i anskaffelser av transport eller bygg- og anlegg. Dette skal bidra til å forsere overgangen til elektriske varebiler. Kommunen har to tilskuddsordninger for lading av elvarebiler gjennom Klima- og energifondet, henholdsvis ladeinfrastruktur i bedrifter og hurtigladere for elektriske varebiler. Elvarebiler står også gratis i beboerparkeringsområdene. Kommunen jobber for å kommunisere fordeler ved elvarebiler og andre tilskuddsordninger. Enova har gjennom Nullutslippsfondet tilskuddsordning for kjøp av elvarebil og tilhørende normallading.

10.  Utslippsfrie busser i kollektivtrafikken

Byrådet nådde ikke målet om fossilfri kollektivtransport i 2020, i stor grad som følge av usikkerheten som ble skapt av regjeringen om hvorvidt biodiesel utover omsetningskravet skulle få klimaeffekt. Ruter har mål om utslippsfri kollektivtransport innen utgangen av 2028. For Oslo legger Ruter opp til tilnærmet utslippsfri drift ved oppstart av nye busskontrakter slik at alle bybusser i Oslo er elektriske ved utgangen av 2023. Ettersom t-bane og trikk allerede er elektrisk, er det overgang til utslippsfrie busser og båter som er vesentlig for effekten av tiltaket.

11.  Nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i transport av masser og avfall fra bygge- og anleggsvirksomhet

Oslo kommune har fra 2020 stilt krav i egne prosjekter om fossilfri transport av masser til og fra byggeplass. I tillegg premieres bruk av elektrisitet, hydrogen og biogass, samt å kjøre så korte distanser som mulig. Alle relevante etater stiller krav i nye kontrakter der det er aktuelt. Kommunen jobber også for å redusere mengden masser som kjøres i Oslo. Dette gjøres blant annet ved å:

Øke kunnskapen blant Oslo kommunes innkjøpere av massetransporttjenester om hvordan masser kan gjenbrukes og utforske nye løsninger og/eller logistikk gjennom kommunal arbeidsgruppe og Pådriv i Hovinbyen:

• Plan- og bygningsetaten ber forslagsstiller, i alle nye plansaker hvor det er relevant, om å redegjøre for spørsmål knyttet til massehåndtering
• Bygge ned barrierer i regelverk og fremskaffe areal til lokal massehåndtering gjennom planprosesser
• Utrede handlingsrom for å sikre at det settes av arealer til massehåndtering

12.  Pilotby for utslippsfri tungtransport

Tiltaket Pilotby for utslippsfri tungtransport skal redusere utslipp fra lastebiler i Oslo ved å forsere overgangen fra diesel til el, hydrogen eller biogass. Dette er en tiltakspakke som består av flere ulike virkemidler. Fra 2021 vil det bli etablert en tilskuddsordning for ladeinfrastruktur til elektriske lastebiler i Klima- og energifondet som supplerer støtteordningene til Enova. Oslo kommune arbeider for forutsigbarhet og gode rammebetingelser for transportnæringen i bomringen. Felles kravstilling skal bidra til at alle kjøretøy som benyttes til transport i forbindelse med leveranse av varer eller tjenester til Oslo kommune, leveres med klimavennlige drivstoffteknologier. Oslo kommune vil ha dialog med næringslivet om å stille miljøkrav til transport i anskaffelser gjennom Næring for klima.

Videre skal kommunen etablere ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy, se mer om bevilgninger til ladeinfrastruktur innledningsvis. Oslo kommune skal også legge til rette for energistasjoner som tilbyr lading og fylling av fornybare drivstoff, slik som biogass, hydrogen og hurtiglading, samt videreføre tiltaket om å dedikere laste- og lossearealer for utslippsfri varetransport. I løpet av 2022 vil det bli etablert en energistasjon på Ryen og en på Kjelsrud som tilbyr henholdsvis biogass og hydrogen. I tillegg skal begge stasjonene tilby hurtiglading. Oslo kommune vil i 2021 og 2022 gjennomføre en informasjonskampanje i samarbeid med Viken fylkeskommune rettet mot tungtransportaktører, med særlig fokus på små bedrifter. Eiendoms- og byfornyelsesetaten har i dag et oppdrag om å fremskaffe arealer til klimainfrastruktur som energistasjoner, massehåndtering og samlastsentraler. Havna planlegger å sette opp hurtiglading til tungtransport på Grønlia i 2021/2022.

13.   Nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i kommunens maskinpark

Alle Oslo kommunes egne anleggsmaskiner skal over på fossilfritt drivstoff og etter hvert utslippsfrie løsninger. I revidert budsjett for 2021 er det satt av 50 mill.  for å bidra til at utskiftningen går fortere. Byrådet foreslår at avsetningen videreføres i 2022 og setter av 50 mill. I tillegg settes det av 8 mill. årlig i perioden 2022 til 2024 og 6,8 mill. i 2025 til utskifting av maskiner og kjøretøy i Gravferdsetaten.

14.  Utslippsfri kollektivtrafikk – båter

Ruters elektrifisering av båttrafikk startet i 2019 med Nesoddsambandet, og Nesoddbåtene har vært i elektrisk drift fra april 2020. Dagens øybåter vil erstattes med nye el-båter vinteren 2021/2022.

15.  Etablering av landstrøm

Landstrømanlegg gir mulighet for å dekke strømbehov ved kai med nullutslippsløsninger fremfor med fossil diesel. Alle utenriksfergene i Oslo benytter landstrøm fra første kvartal 2020. Etablering av landstrøm til sementskip på nordre Sjursøy kai er i sluttfasen og skal etter planen være i drift i løpet av høsten 2021.  Oslo havn har søkt Enova om investeringsstøtte til landstrøm for containerskip i Sydhavna.

[1] Biodrivstoff som i hovedsak er fremstilt av avfall og rester, definert i listen i vedlegg V til produktforskriftens kapittel

Ikke-tallfestede tiltak som forventes å gi utslippsreduksjoner

Tabell 2.2b viser tiltak som vurderes til å ha en utslippsreduserende effekt, men hvor usikkerheten er vurdert som for stor til å tallfeste effekten og plassere i tabell 2.2a. Det kan for eksempel skyldes usikkerhet i omfanget på tiltaket og tidspunktet for den forventede effekten.

Selv om utslippsreduksjonen av tiltakene ikke er tallfestet, betyr det ikke at tiltakene nødvendigvis har mindre påvirkning på klimagassutslippene i Oslo enn de tallfestede tiltakene. For eksempel har krav til nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i maskiner til bygg- og anleggsvirksomhet stor effekt, men underlaget for effektberegningen må videreutvikles før effekten legges inn i tabell 2.2a.

Tabell 2.2b: Ikke-tallfestede tiltak som forventes å gi utslippsreduksjoner i 2022 og 2025

*Stjerne angir rapporteringsansvar

Beskrivelse av tiltak i tabell 2.2b

16.  Økt materialgjenvinning og redusert mengde plastavfall til forbrenning

Tiltaket skal bidra til å redusere utslipp av klimagasser gjennom økt utsortering og materialgjenvinning av plastavfall fra Oslos husholdninger. Målet er at Renovasjons- og gjenvinningsetaten (REG) øker utsorteringen av plast fra 2 453 tonn i 2020 til 2 900 tonn i 2022. For å nå utsorteringsmålet i 2022 skal REG videreføre, men også styrke sitt kommunikasjonsarbeid. I 2025 skal 50 % av plasten i husholdningsavfallet utsorteres (dersom Miljødirektoratets forslag til forskrift som er på høring, blir innført). I 2020 var utsorteringsandelen 30 %. Fremover må kommunen identifisere langsiktige tiltak som vil øke utsortering på plast.

17.  Økt kollektivsatsing

Kollektivtilbudet er bygget opp over mange år gjennom langsiktig og målrettet satsing, og er et reelt og konkurransedyktig transportalternativ sammenliknet med privatbil. Kollektivtransporten har normalt en meget sterk posisjon i Osloregionen, men koronapandemien har medført betydelig reduksjon i markedsandel, trafikkvolum og billettinntekter. Byrådet forventer at det vil være en overgangsfase på ca. seks måneder fra dagens reiseråd er opphevet, før et evt. nytt normalnivå for etterspørsel av kollektivreiser og billettinntekter er etablert.  Folk trenger et godt kollektivtilbud i den perioden reisevanene skal reetableres. Dersom kollektivtilbudet nedskaleres i tråd med prognose for redusert etterspørsel og billettinntekter, er det en risiko for at en nedadgående trend blir forsterket, og at kollektivtransportens konkurransekraft mot privatbilen blir betydelig negativt påvirket.  Byrådet vil framover jobbe for å øke samlet andel klimavennlige reiser, ved at de som går og sykler fortsetter med det, og samtidig rekruttere privatbilister tilbake til kollektivtrafikken. Byrådet vil styrke arbeidet med reduksjon av privatbilismen og bedre fremkommelighet for kollektiv. Det settes av 4 mill. årlig i økonomiplanperioden til utrednings- og analysekapasitet for å styrke det systematiske arbeidet med bedre fremkommelighet for kollektivtransporten.

God framkommelighet for kollektivtransporten er helt avgjørende for å styrke kollektivtrafikkens konkurransekraft mot privatbil. Bedre framkommelighet gir også mulighet for bedre utnyttelse av vognparken. Prosjektet «Kraftfulle fremkommelighetstiltak» ble startet i 2013. I 2021 startet arbeidet med den syvende tiltakspakken i prosjektet, dette arbeidet vil videreføres i 2022. På oppdrag av Oslopakke 3 sin styringsgruppe, koordinerer Ruter arbeidet med en handlingsplan for framkommelighet i de viktigste korridorene i bybåndet. Oppfølging av handlingsplanen er forventet å starte i 2022.

Nye trikker settes i drift fram mot 2024. De nye trikkene har plass til flere passasjerer enn dagens trikker og er universelt utformet. Byggestart for Fornebubanen var desember 2020 og banen skal etter planen stå ferdig i 2027. En rekke store kollektivtiltak er under planlegging; nytt signal- og sikringsanlegg på t-banen vil gi økt kapasitet i fellestunnelen og bedre pålitelighet og punktlighet, ny Majorstuen stasjon T-baneknutepunkt og ny t-banetunnel fra Majorstuen via Bislett, Stortinget, Nybrua og til Tøyen. Tunnelen muliggjør fem-minutters frekvens der trafikkgrunnlaget er størst.

18.   Nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i transport ved innkjøp av varer og tjenester

Felles kravstilling skal bidra til at alle kjøretøy som benyttes til transport i forbindelse med leveranse av varer eller tjenester til Oslo kommune, leveres med klimavennlige drivstoffteknologier. Kravstillingen gjelder også driftskontrakter. I anskaffelsesprosessen vektlegges leverandørenes andel utslippsfrie og/eller kjøretøy på biodrivstoff (fortrinnsvis biogass). Krav til kjøretøy og drivstoff skal enten settes som et minimumskrav eller benyttes som et tildelingskriterium i anskaffelser. Klimaeffekten av bruk av nullutslipp som følge av kravstilling i anskaffelser av varer og tjenester, er inkludert i tiltak 9 Utslippsfri vare- og nyttetransport og tiltak 11 Nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i transport av masser og avfall fra bygge- og anleggsvirksomhet. Klimaeffekten av overgang fra diesel til bærekraftig biodiesel som følge av kravstilling i anskaffelser av varer og tjenester, er ikke kvantifisert. I 2022 vil byrådet fortsette å arbeide aktivt for å følge opp og stramme inn kravene slik at all transport av varer og tjenester med samkjøpsavtale (en anskaffelse som gjøres for hele kommunen, ikke bare én virksomhet) skal skje med nullutslipp/biogass fra 2022.

19.  Effektivisering av vare- og nyttetransporten

Oslo kommune vil i samarbeid med næringslivet bidra til etablering av byterminaler for omlast og samlast av varer og andre effektiviseringstiltak. Bymiljøetaten ansetter en egen koordinator for å arbeide med klimasmart bylogistikk. Gjennom innovasjonsprosjektet «Varelevering i Vestkorridoren» samarbeider Oslo kommune med Bærum, Asker og Drammen kommune, Viken fylkeskommune og Statens vegvesen om å utvikle konsepter for bærekraftig og effektiv varelevering. I prosjektet MOVE 21 vil kommunen også arbeide med effektivisering av vare- og nyttetransporten.

20.   Nullutslippssone

Nullutslippssone er et område forbeholdt kjøretøy som bruker el, hydrogen eller biogass. Oslo kommune utreder hvordan en sone kan etableres og etter hvert utvides. Kommunen vil søke staten om å etablere en pilot for nullutslippssoner, slik det åpnes for i regjeringens Klimaplan for 2021-2030 (Meld. St. 13 (2021-2030)). Arbeidet med utredning av nullutslippssoner fortsetter i 2022, med sikte på ikrafttredelse i løpet av byrådsperioden. Byrådet setter av 4 mill. i 2022 og 10mill. årlig i 2023-2025 til nødvendige investeringer for etablering av nullutslippssone. I første omgang legges det opp til etablering av en sone i Oslo sentrum (bilfritt byliv-området utenom Grønland og Tøyen). Nullutslippssoner i Oslo er også et satsingsområde i EUs innovasjonsprosjekt MOVE21 hvor Oslo har ledelsen.

21.   Klimavennlige jobbreiser

Klimasmarte jobbreiser er en kommunal tilskuddsordning. Private bedrifter kan motta støtte for å konvertere parkeringsplasser til annen bruk (Vrakpant for parkeringsplass), tilrettelegging av fasiliteter på arbeidsplassen (Aktiv til jobb), trygg sykkelparkering og til smarte og innovative løsninger (Oslos smarteste jobbreise). Kommunale arbeidsplasser kan søke støtte til tiltak som fremmer klimavennlige jobbreiser, både fysiske tiltak og andre tiltak og byrådet foreslår å videreføre ordningen med 10 mill. i 2022. Videre er det anskaffet en tjeneste for kartlegging og rådgivning for aktive og klimavennlige jobbreiser på kommunens arbeidsplasser. Kommunen har også hatt oppsøkende sykkelservice på kommunale arbeidsplasser.

22.   Gate- og parkeringstiltak

Oslo kommune prioriterer framkommelighet for blant annet sykkel og kollektivtrafikk fremfor parkeringsplasser og omprioriterer parkering til andre formål der det er behov for det. Kommunens parkeringsreguleringer som stimulerer til redusert trafikk og overgang til nullutslippskjøretøy fortsetter, takstene for parkering i gul sone og fremmedparkering i beboersonene økes med 25 % i tråd med tidligere vedtak. Nye parkeringsnormer, som gir regler for antall og utforming av parkeringsplasser for bil og sykkel tilknyttet bolig- og næringsbygg, antas politisk behandlet første halvår 2022. Kommunen har også en prøveordning for bildeling på offentlige parkeringsplasser. Formålet er å legge til rette for økt bruk av bildeling, redusere samlet bilbruk i Oslo og redusere offentlig veiareal som brukes til parkering. Prøveordningen skal evalueres etter 2022.

23.   Nullutslipp- og/biogassbusser som ikke inngår i lokal kollektivtransport

Oslo kommune jobber med å utvikle en virkemiddelpakke for å bidra til utslippskutt fra busser som ikke inngår i Ruters tilbud i Oslo. Det gjelder primært ekspressbusser, flybusser og turistbusser. I arbeidet inngår blant annet dialog med busselskaper, vurdering av bruksfordeler, etablering av ladeinfrastruktur og bruk av krav og tildelingskriterier i kommunens anskaffelse av busstransport. Kommunen arbeider for å kunne stille krav i ruteløyver til bussruter i Oslo og har bedt Samferdselsdepartementet om en ny vurdering av rettslig grunnlag for å stille klimakrav i ruteløyver

24.   Nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i maskiner til bygg- og anleggsvirksomhet på oppdrag for private og statlige utbyggere

Byrådet innførte i 2020 krav om fossilfrie byggeplasser i nye reguleringsplaner. Foreløpige, grove anslag tyder på at byrådets foreslåtte krav kan omfatte om lag 40 % av byggeaktiviteten i Oslo allerede i 2024, og øke opp mot 80 % fram mot 2030. Dette virkemiddelet vil dermed redusere utslippene fra bygg- og anleggsplasser betydelig allerede de neste årene. Det er en kraftfull respons på ny kunnskap om utslipp fra denne sektoren.

Oslo kommune vil samtidig fortsette å tilrettelegge for fornybar energiforsyning til bygg- og anleggsplass, blant annet gjennom å etablere en ny tilskuddsordning under Klima- og energifondet.

25.  Nullutslipp/bærekraftig biodrivstoff i maskiner til bygg- og anleggsvirksomhet på oppdrag for Oslo kommune

Felles kravstilling skal bidra til at alle maskiner som benyttes på kommunale bygge- og anleggsplasser i Oslo, benytter fossilfritt drivstoff fra 2020. I anskaffelsesprosessen får leverandørene uttelling for å benytte maskiner som er utslippsfrie eller bruker biogassteknologi.

26.  Utslippsfrie motorredskaper

Klima- og energifondet gir tilskudd til bedrifter som går til innkjøp av elektriske motorredskaper. Ordningen utfyller Enovas landsdekkende ordning Energi- og klimatiltak i landtransport, slik at bedrifter i Oslo kan få tilskudd til kjøp av elektriske motorredskaper, uavhengig av størrelse.

27.   Statlig forbud mot bruk av fossil olje til midlertidig oppvarming og tørking av bygg

Fra 1. januar 2022 trer et nasjonalt forbud mot å benytte mineralolje (fossil olje) til midlertidig oppvarming og tørking av bygninger og bygningsdeler i kraft. Forbudet er en utvidelse av forbudet mot bruk av mineralolje til permanent oppvarming av bygninger, som ble innført i 2020. Annen fossil energibruk er ikke omfattet av forbudet, og det er dermed tillatt å benytte f.eks. gass med fossilt opphav. Dette innebærer at forbudet ikke nødvendigvis vil føre til at all byggtørk og -varme blir fossilfri fra 2022. Oslo kommune stiller allerede krav til utslippsfri oppvarming av byggeplass i sine prosjekter, så det nye forbudet vil kun ha innvirkning og potensiell utslippsreduksjon i private og statlige byggeprosjekter innenfor Oslo kommunes grenser.

Aktiviteter som gir grunnlag for videre utslippsreduksjoner

Tabell 2.3 viser aktiviteter som forsterker klimaarbeidet i Oslo kommune, og som kan gi grunnlag for framtidige utslippsreduksjoner. Disse aktivitetene inkluderes i klimabudsjettet for å synliggjøre bredden av virkemidler som blir tatt i bruk for å fremme utslippsreduksjoner i Oslo, og hvor ansvaret for de ulike aktivitetene ligger. Aktivitetene er inndelt i kategoriene «kommunikasjon/mobilisering», «tilretteleggende tiltak» og «utredning/plan/piloter».

Tabell 2.3 – Aktiviteter som legger grunnlag for videre utslippsreduksjoner