Byer som testarena for lavutslippsløsninger

Oslo skal redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030. Slik sett vil Oslo fungere som en testarena for hvordan lavutslipps-Norge kan være i 2050. Det er særlig noen områder vi ønsker å trekke fram, hvor Oslo har kommet langt sammenlignet med resten av landet. I disse områdene ser vi både muligheter og utfordringer som vi mener Klimautvalget 2050 bør se nærmere på.  Vi understreker også i denne forbindelse viktigheten av at kommunenes rolle i klimaarbeidet styrkes, jf. omtale over.

Det følger av Oslos klimastrategi som er vedtatt av bystyret, at alle varebiler skal være utslippsfrie og at all tungtransport i Oslo skal være utslippsfri eller bruke bærekraftige fornybare drivstoff innen 2030. Videre er det vedtatt at kommunen sammen med transportnæringen vil gjøre Oslo til en pilotby for utslippsfri tungtransport, og legge til rette for flere energistasjoner.

Dette betyr at Oslo skal være en ledende by i både Norge og Europa i overgangen til fornybare drivstoff for lastebiler og andre tunge kjøretøy. Så langt i 2021 er markedsandelen til elektriske- og biogass-lastebiler i Oslo 10 prosent av alle solgte lastebiler, mens denne andelen ligger på 4 prosent i Norge (inkludert Oslo). Det er særlig for andelen elektriske lastebiler at Oslo skiller seg fra resten av landet. Andelen elektriske lastebiler nyregistrert i Oslo er på 6 prosent i 2021, mens den kun er på én prosent nasjonalt.

Grunnen til at Oslo ligger langt fremme på elektrifisering av tungtransporten er særlig klimakrav i anskaffelser og miljødifferensiering i bomringen. En rask elektrifisering av dette segmentet byr likevel også på utfordringer. Det finnes per i dag ikke ladestasjoner som er tilpasset tunge kjøretøy. Dermed tvinges de elektriske lastebilene inn på ladestasjoner som er ment for personbiler.

Transportnæringen i Oslo har vist at de er positive til å skifte til fornybare drivstoff, men de oppgir lade- og fylleinfrastruktur som en av de største barrierene for overgang til fornybar transport. Ladeoperatører og energistasjonsselskaper viser til store kostnader (blant annet ved anleggsbidrag og effektledd i nettariff) ved å etablere ladere for dette segmentet. I tillegg er svært lite areal tilgjengelig langs hovedvei-nettet i Oslo-området, hvor lade- og fylleinfrastruktur for tungtransporten bør ligge.

Dette er ekstra utfordrende ettersom lade- og fylleinfrastruktur er arealkrevende sammenlignet med andre segmenter. Slike barrierer blir nødvendig å løse i Oslo fremover dersom vi skal nå målet om å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030. Slik sett fungerer Oslo som en testarena for hvordan elektrifisering og overgang til fornybare drivstoff av tungtransporten kommer til å være for resten av Norge.

Det følger videre av Oslos klimastrategi  at bygge- og anleggsvirksomheten i Oslo skal bli fossilfri, deretter utslippsfri innen 2030. Bygge- og anleggssektoren i Oslo står for omtrent 20 prosent av de direkte klimagassutslippene i kommunen.

Kommunen og flere private aktører har i flere år praktisert fossilfrie bygge- og anleggsplasser. I 2019 gjennomførte Oslo kommune verdens første utslippsfrie anleggsplass i Olav Vs gate i Oslo, som ble gjennomført elektrisk. Utslippsfrie anleggsmaskiner vil ikke bare redusere klimagassutslipp, men også gi bedre lokal luftkvalitet, redusere støy, i tillegg til et bedre fysisk arbeidsmiljø på byggeplassen.

Dersom Oslo skal nå målsetningen om at alle bygge- og anleggsplasser innenfor kommunens grenser er utslippsfrie innen 2030 vil det kreve en utvikling i tilbud av maskiner og at det er nok tilgjengelig strømkapasitet. Oslo er dermed avhengig av at stadig flere både nasjonalt og internasjonalt etterspør utslippsfrie maskiner. Samtidig må endringer i rammeverk for nettselskaper vurderes, for å fremme elektrifisering av sektoren. Teknologiutvikling som kan sørge for mindre nettutbygging (f.eks. batterier) vil også kunne være sentralt for målsetningen skal nås.