"Det er ikke noen vits med kildesortering"

Når vi kildesorterer hjelper vi mer enn klimaet, vi tar vare på jordas ressurser. Noe av det vi sorterer har større effekt på klimagassutslipp enn andre, og systemene for de ulike typene avfall er ikke alltid perfekte. Mens det jobbes med å gjøre systemene bedre, fra produktene lages til de skal gjøres om til nye produkter, er det viktig at vi fortsetter med gode kildesorteringsvaner.

Matavfallet vi sorterer brukes til å produsere biogass og biogjødsel. Biogassen erstatter fossile drivstoff hos renovasjonsbiler, busser og lastebiler, og dette drivstoffet vil bli viktig også for lastebiler som skal kjøre langt og for passasjerferger. Når vi lager biogjødsel av matavfallet gir vi næringsstoffene tilbake til jorda, og vi kan redusere bruk av kunstgjødsel og kutte klimagassutslipp.

Når vi lager plast brukes gjerne råolje eller gass. For å produsere 1 kg plast brukes om lag 1 kg olje eller gass som råstoff og produksjonen krever energi, denne er ofte fossil. Mye plast ender opp i forbrenning, og bidrar dermed til ytterligere klimagassutslipp. Forbrenning av 1 tonn plast fører til utslipp i underkant av 3 tonn CO2. Gjenvinning av plast kan både redusere klimagassutslipp og energibruk.

Godt sortert glass kan brukes til å lage like gode nye glassprodukter. Glass framstilles vanligvis ved å utsette silika (sand) for høye temperaturer. Produksjonen av glass er energiintensiv, men ved materialgjenvinning kan man smelte glasset ved lavere temperaturer. Så når “gammelt” glass brukes i produksjonen av nytt glass, kan energibruken reduseres. Et tonn gjenvunnet glass gir i snitt en klimabesparelse på om lag 0,6 tonn CO2.

Metall er en begrenset ressurs – det kan ikke lages i laboratorier. Vi har det metallet som er i bruk og det som fremdeles ligger i berggrunnen. Derfor er det viktig at vi utnytter metallressursene godt og bruker metallet på nytt. Klimagevinsten ved å materialgjenvinne metall er god, vi sparer rundt 2,5 kg CO2 for hver kilo metallemballasje vi gjenvinner. Og for noen metaller er gevinsten enda høyere. Når du sorterer aluminium kan en kilo spare 10 kilo CO2 og for kobber 20 kilo CO2.

Norge har innført strenge regler for å hindre at plastavfall blir sendt til land som ikke tar hånd om det på en forsvarlig måte. Avfallet kan altså bare eksporteres hvis det gjenvinnes. De lilla posene med sortert plastemballasje fra Oslo kjøpes av gjenvinningsselskapene NORSIRK og Plastretur. De tar ansvar for at avfallet blir sortert etter type plast og kvernet opp til råstoff for nye plastprodukter.

Det er imidlertid ikke mulig å gjenvinne absolutt all plasten. Noe kommer alltid til å måtte skilles ut og brennes. Det kan skyldes at emballasjen er sammensatt av flere forskjellige materialer eller at plasten er av en type som ikke lar seg gjenvinne med dagens teknologi. Her er det en viktig løsning å kreve av de som lager emballasjen at den skal kunne gjenvinnes etter bruk. Miljødirektoratet har foreslått å skjerpe produsentansvaret for produktene etter at de blir avfall.

Verden mangler kapasitet til å håndtere alt plastavfallet som produseres. Det er mange som ønsker seg at vi skal klare å håndtere plasten vår selv i Norge. Det vil også kunne bli en ny industri. Handelens Miljøfond har beregnet at vi trenger opp til 18 nye anlegg, hvis vi vil gjenvinne halvparten av all plast som kastes, ikke bare emballasjen. Det må følges opp med krav til at flere produkter bruker gjenvunnet plast. Og i bunnen for en slik økonomi ligger kildesorteringen, både hjemme og på arbeidsplassene.

Nei, det er det ikke. Energigjenvinning av avfall er bra – for det avfallet som ikke kan brukes på nytt, enten gjennom gjenbruk eller gjenvinning. Deponering av nesten alt avfall er forbudt i Norge, fordi det skaper store miljøproblemer og gir ressurser på avveie. Energigjenvinning sikrer at vi slipper å deponere avfall, sørger for at vi har kontroll på utslippene og gjør at vi kan bruke energien fra forbrenningen av avfallet som varme.

Likevel bidrar forbrenning av avfall til store utslipp. Energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud står alene for rundt 17 % av de totale utslippene i Oslo. Når Oslo får på plass karbonfangst og -lagring fra avfallsforbrenning, vil vi ha et godt system for restavfallet som ikke kan kildesorteres.

EU skjerper nå kravene til såkalt sirkulære løsninger. Dette gjelder også i Norge. Produsentene må lage produkter som lettere kan gjenbrukes eller gjenvinnes. Myndighetene og industrien må lage gode innsamlingsordninger og anlegg for materialgjenvinning. Kravene til materialgjenvinning ble økt gjennom en endring i emballasjedirektivet, og innen 2025 skal 65 prosent av alt emballasjeavfall materialgjenvinnes. For plastavfall er kravet 50 prosent.

Samtidig er det kanskje enda viktigere å få ned det totale forbruket av plast. I Norge og EU ble det i 2021 innført et forbud mot en rekke engangsprodukter av plast. Et annet tiltak er at prisen på plastposer har økt. Siden 2016 har antallet plastposer per innbygger blitt redusert med 21%. I 2023 kjøpte vi i snitt 104 plastposer per innbygger. Målet er at vi skal kjøpe 64 plastposer mindre innen utgangen av 2025.

Halvparten av matavfallet som kastes i Oslo havner i grønn pose, resten havner i restavfallet. Det betyr at store ressurser går tapt. I Oslo lager vi økologisk gjødsel av byens matavfall. Matavfallet inneholder både fosfor, nitrogen, kalium og andre næringsstoffer som føres tilbake til jorda som gjødsel, for produksjon av ny mat. Matavfallet i én grønn pose gir nok gjødsel til å dyrke korn til 7 brød!

I samme anlegg lager vi også biogass av matavfallet. Når bakteriene spiser matavfallet i biogassreaktorer, produserer de biogass. Biogassen er et klimanøytralt drivstoff, og biogass hjelper oss å erstatte fossile drivstoff til transport. Biogassbruken er økende, og biogass er et etterspurt drivstoff for lastebiler som skal kjøre langt og for passasjerbåter. De fleste renovasjonsbilene i Oslo kjører på biogass i dag.

Samtidig er det store gevinster for både klima og kloden å kaste mindre mat. De siste årene har vi sett en nedgang i matsvinn, med en reduksjon i matavfall på 11 kg fra 2021 til 2023 i Oslo. Kildesortering gjør deg bevisst på hva og hvor mye du kaster, og kan hjelpe deg til å endre vaner.

Ja, det er alltid noen tiltak som ville gitt enda større klimaeffekt. Det betyr ikke at vi skal slutte med tiltakene som gir litt effekt. Skal vi kutte utslippene så mye som trengs, må vi gjøre alt det som fjerner utslipp, både små og store.

Og har du lagt merke til at kildesortering gjør deg mer oppmerksom på hva du kaster? Når vi starter å sortere en ny type avfall, blir vi ofte flinkere til å sortere andre typer samtidig. Kildesortering kan smitte. Og er vi heldige hjelper det oss til å bli bedre på det som har aller mest klimagevinst; nemlig å kaste mindre.

Neste gang du står ved søppelkassa kan du kanskje tenke deg om en gang til? Må jeg egentlig kaste denne, eller kan jeg reparere eller bruke den til noe annet?