Andre funn: adferd og holdninger

Året siden forrige klimaundersøkelse har budt på flere krevende værhendelser på Østlandet; tørke på forsommeren, styrtregn og flom på sensommeren og uvanlig kulde første del av vinteren. I årets undersøkelse ser vi en økende bevissthet om klimaendringer og konsekvenser av dem. 3 av 4 er svært eller ganske enige i bystyrets mål om at Oslo skal bli en by som tåler klimaendringene bedre. 45 prosent er bekymret for at Oslo ikke er godt nok rustet til å takle klimaendringer og ekstremvær. 34 prosent svarte det samme i 2019.

9 prosent i Oslo rapporterer at de har hatt problemer på egen tomt etter regnvær. Spørsmålet var nytt i fjor, og da svarte 5 prosent det samme. Over halvparten som fikk problemer svarer at de vil gjøre tiltak på tomta som resultat av dette. Størst tiltakslyst ser vi i ytre øst. I kartleggingen av hvilke tiltak for overvannshåndtering folk kjenner til, er det en klar økning i hvor mange som vet at man kan koble fra taknedløpet.

Reisevanene i Oslo-området er noenlunde tilbake til normalen fra før pandemien. Det viser tall fra kollektivtrafikken, fra bomstasjonene og fra Klimaundersøkelsen.

Vi ser en økning i år i hvor mange som svarer at enten elbil, elsykkel eller tog er det vanligste transportmiddelet til jobb eller skole/studiested. Samtidig svarer flere av Oslos elbilister at de kjører bil mindre enn før. Andelen er 23 prosent, mot 13 prosent av elbilistene i Akershus. Det er også er liten, men signifikant økning i hvor mange i Oslo som svarer at de har kvittet seg med bilen. For to år siden gjaldt det 7 prosent, mens det i år er 10 prosent. I tillegg svarer 7 prosent at det er sannsynlig at de vil kvitte seg med bilen i løpet av de neste to årene. De eldre (60+ år) har mindre grad enn de øvrige aldersgruppene til sammen kvittet seg med bilen (6 % mot 12%).

Nesten åtte av ti svarer at de allerede går mer eller trolig vil gjøre det i løpet av de neste to årene. Andelen er størst i indre øst og lavest i ytre øst. Hver tredje oslobeboer svarer at gange er det vanligste transportmiddelet til jobb eller skole/studiested.

Halvparten svarer at de enten allerede sykler mer eller trolig vil gjøre det. Også her er det flest i indre øst og færrest i ytre øst. 12 prosent totalt svarer at sykkel er deres vanligste transportmiddel til jobb eller skole.

7 av 10 i Oslo er svært eller ganske enig i at kollektivtrafikken dekker deres daglige behov. Folk som bor i indre øst er mest fornøyde, mens de er minst fornøyde i ytre øst. Siden 2017 er det en nedgang i hvor mange som er uenige, mens andelen som svarer verken/eller har økt. I år har vi bedt folk ta stilling til påstandene «Kollektivtilbudet er nedprioritert der jeg bor» og «Jeg ønsker å bo et sted med bedre kollektivtilbud, men har ikke råd». På det første svarer 29 prosent i ytre øst at de er helt eller litt enige, mot 8 prosent i indre vest. På det andre svarer 18 prosent i ytre øst at de er helt eller litt enige, mot 8 prosent i indre øst.

Vi har i år bedt folk om rangere hvilke tiltak som vil få dem til å velge kollektivtransport framfor bil til jobb eller skole. Her er kortere reisetid og billigere månedsbillett de klare vinnerne. Kortere reisetid er viktigst for beboere i ytre vest, mens beboere i indre og ytre øst prioriterer billigere månedskort.

Selv om tallene er bedre enn i 2019, ser vi et lite fall fra i fjor i hvor mange som svarer at de er blitt flinkere til å kildesortere. Fem av ti svarer at de har økt kildesorteringen av mat- og plastavfall. Bak dette ligger det likevel en nedgang blant kvinnene.

44 prosent mener de har redusert matsvinnet, og her er den eldste aldersgruppa flinkest. 1 av 2 i Oslo svarer at de allerede spiser mindre kjøtt eller at det er sannsynlig at de vil gjøre det de neste to årene.

1 av 4 svarer at de har redusert forbruket generelt. Det er en liten nedgang fra i fjor, og det er kvinnene som står for denne nedgangen. 1 av 5 svarer at de har redusert forbruket av klær, elektronikk og møbler/interiør. Å kjøpe brukt, der det er mulig, er førstevalget til 4 av 10. Samtidig svarer 6 av 10 at de heller kjøper nytt enn brukt, hvis prisforskjellen er liten.