Energimerking får ned strømbruken

A, B eller C. Før kunne det stå A+ eller til og med A+++.

Du har mest sannsynlig lagt merke til bokstavskalaen man kan finne på et elektrisk apparat. Bokstavene er energimerking, og viser hvor mye, eller lite strøm, produktet bruker.

Energimerking, som ble innført etter krav fra EU, skal gi oss forbrukere god informasjon. Samtidig skal ordningen motivere produsentene til å lage mer energieffektive produkter. Når samfunnet blir stadig mer elektrifisert er vi avhengige av å spare på strømmen i alle ledd – også i kjøkkenmaskinene eller vaskemaskinen hjemme.

– Energimerkingen gjør at vi kan ta gode valg når vi skal kjøpe elektriske apparater, som ikke bare er miljøvennlige, men som også merkes i lommeboka, sier Anton Jayanand Eliston, energirådgiver i Klimaetaten i Oslo kommune.

Jo høyere energimerking produktet har, altså B eller A, dess mindre strøm bruker produktet – noe som igjen vil vises på strømregningen din.

Det er vinn-vinn, når vi ser at klimatiltakene fram mot 2030 vil kreve mer strøm.

Du tenker kanskje ikke over at det lille du sparer ved å gå opp en energiklasse på en kjøkkenmaskin kan hjelpe. Men hvis alle gjør det samme blir det til slutt en del kilowattimer.  Det kommer alle til gode, ved at energien kan bli brukt mer effektivt.

Undersøkelser fra NVE viser at økodesign og energimerking reduserer strømforbruket.

Etter å ha analysert 10 produktgrupper med elektriske artikler, fant NVE ut at disse produktene ville brukt 3 TWh MER i 2030 uten disse virkemidlene.

Det er mye strøm når det totale strømforbruket i Norge varierer mellom 130 og 170 TWh.

Når vi snakker om energimerking, snakkes det ofte om to ordninger: Økodesignforordningen og Energimerking.

Økodesign setter et minstekrav til hvor energieffektiv et apparat må være for at det skal tilbys på markedet. Energimerket veileder kjøperen blant de produktene som er tilgjengelig på markedet, og viser hvor energieffektive de er gjennom skalaen A til G. På den måten kan vi ta det beste valget etter hvor energieffektivt produktet er.

Energimerkeskalaen av produkter har endret seg de siste årene. Tidligere har skalaen gått fra A+++ (grønn) til G (rødt). Nytt energimerkeregelverk ble vedtatt i EU i 2017, og den opprinnelige skalaen, som går fra A til G, ble gjeninnført.

Grunnen til endringen var at mange produkter ble så energieffektive at skalaen ble «sprengt», og at energimerket A dermed fikk plusstegn. Med den nye skalaen er A høyest, og det blir i tillegg satt nye og strengere krav til enegieffektivisering som revideres hvert fjerde år. På den måten sikrer man at produsentere hele tiden må jobbe for å utvikle produktene til å bli mer energieffektive.

Hensikten med energimerke-ordningen da det ble innført via EU-direktiv for 25 år siden, var å presse produsenter til å utvikle mer energieffektive produkter.

– Dermed fikk EU en stor forbrukermakt, sier Jayanand Eliston i Klimaetaten.

Senere har EU spisset kravene. Det betyr at produsenter må tenke sirkularitet og livsløp i elektriske produkter de utvikler.

– Det innebærer at produkter kan repareres og vare lenge. Det er ikke lenger bare et krav om at det skal være energieffektivt, men også ha lang levetid.

Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å ta EU-direktiv inn i norsk rett. Økodesigndirektivet og energimerkeforordningen er kanskje den rettsakten fra EU som har blitt innført raskest og enklest i Norge. Som oftest har landene hvor et nytt direktiv skal innføres ønsker og krav for å tilpasse regelverket etter det landets behov.

– Det sier noe om hvor samstemte landene er om viktigheten av å bruke energien mest mulig effektivt, forklarer Eliston.

Små bekker kan bli til en stor Å hvis alle elektriske produkter blir mer energieffektive. Å stille et felles krav fra alle land til produsenter har derfor blitt en stor forbrukermakt.