Spar på strømmen ved å etterisolere

Boliger i Norge forbruker 20% av den totale energimengden som blir brukt i Norge. 80% av dette går til oppvarming, hvor det oftest blir brukt elektrisitet, viser tall fra NVE.

Å spare på strømmen kan dermed utgjøre mye når vi har behov for å bruke strømmen på en effektiv måte framover. Ikke minst vil det det gjøre at strømutgiftene dine blir mindre.

LES: Ny isolasjon har gitt økt bokvalitet på Ellingsrud.

Hus som er mer enn 40 år gamle er ofte mindre energieffektive og trenger mer vedlikehold enn hus som er 20 år gamle. Å etterisolere huset kan gi stor gevinst ikke bare for  strømregningen, men også bedre inneklima. Ved å etterisolere vil komforten i boligen øke betraktelig, og du hever kvaliteten på boligen.

Hvis du først skal pusse opp boligen din, er det både enklere og billigere å etterisolere samtidig, isteden for å gjøre det i flere omganger.

Det kan være vanskelig å vite når man bør bytte ut isolasjonen i veggene. Hvor gammelt huset er kan ofte gi en indikasjon. Er huset ditt bygget før 1955, er det stor sjanse for at det er utett eller med lite eller ingen isolasjon. Det er fordi det var vanlig å fylle etasjeskillere og tak med spon og leire på den tiden. Hvis du etterisolerer kan du spare flere tusen kWh i året.

Er huset bygget etter 1955,  er tykkelsen på isolasjonen langt mindre enn dagens krav.  Ofte ble det brukt mineralull. Det kan være fornuftig å etterisolere spesielt loftet, fordi isolasjonen trolig er blitt sammentrykt eller deformert.

Du som har et hus fra 1970 til 90-tallet har gjerne 10 til 20 centimeter tykk isolasjon. Dette noe som er vesentlig mindre enn dagens krav. Du bør sjekke om isolasjonen er sammentrykt, deformert eller preget av byggefeil.

Det er ikke bare tykkelsen eller type isolasjon om avgjør hvor effektiv isolasjonen er. Det er også viktig at det er tett dampsperre og god vindtetting på veggen. Dette er lurt å planlegge sammen med fagfolk, da deler av jobben ofte må gjøres av dem.

Direktoratet for byggkvalitet har gode råd for hvordan du kan heve kvaliteten – og tette huset ditt. På siden Smartere oppussing finner du gode tips for hvordan du bør gå fram.

Hvis du likevel skal bytte kledningen på huset, er det lurt å etterisolere samtidig. I en del boliger er det mulig å etterisolere vegger uten å skifte kledning. Da brukes blåseisolasjon som sprøytes inn i hulrommet i veggen.

Hvis loftet har liten eller ingen isolasjon, vil varmen forsvinne ut derfra. Hvis loftet er uoppvarmet er det enkelt å legge ut isolasjon selv rett på gulvet.

Vinduene og dørene slipper ut mye varme. Ved å skifte til nye vinduer og dører du kan redusere lekkasjene. Velg vinduer og dører med lav U-verdi, og helst lavere enn 0,8. U-verdien er et mål på hvor god varmeisolasjon det er i en bygningsdel. En lav U-verdi betyr at lite varme passerer gjennom materialene. Derfor vil det lønne seg å velge vinduer og dører som har 3-lags glass.

Her er en oversikt over ca verdier på glass, hentet fra Bygg og bevar:

• Enkelt glass i vanlig ramme: 4,6-5,0
• Vindu med vareramme, to vanlige glass: 2,4-2,6
• Vindu med vareramme, ett vanlig enkeltglass i ytre ramme, tolags isolerrute med ett belagt glass og argongass i indre ramme: 1,3-1,7
• Tolags glass: 1,1-1,4
• Trelags glass: 0,9-0,7

Enova har regnet ut hvor mye du kan spare ved å etterisolere. Eksempelet er basert på et hus med 10 centimeter isolasjon i gulv, tak og vegger fra før. Det har også en strømpris på 1 kr/kWh:

Eksempler på besparelser:

• Etterisolering av tak (fra 10 til totalt 30 centimeter):
  23 kWh/m2 isolert areal, eller 2.300,- kr/år ved 100 m².

• Etterisolering mot kald kjeller (fra 10 til totalt 20 centimeter):
  15 kWh/m2 isolert areal, eller 1.500,- kr/år ved 100 m².

• Utvendig etterisolering av yttervegg med ny vindtetting (fra 10 til totalt 25 centimeter, lekkasjetall forbedret fra 6,0 til 2,5):
  39 kWh/m2 isolert areal, eller 2.900,- kr/år ved 100 m².

Ønsker du å beregne energibesparelsen ved etterisolering i huset ditt? Ta kontakt med en energirådgiver.

Disse tiltakene gir mest effekt for pengene:

• Etterisolering av kalde loft.
• Etterisolering av enkelte stubbeloftsgulv og betonggulv over kjeller eller kryprom. I bolig uten oppvarmet kjeller er god isolasjon av gulvet nødvendig for å unngå kalde gulv.
• Veggisolering i sammenheng med oppussing eller rehabilitering.
• lnnblåsing av mineralull i bindingsverksvegger, bjelkelag med hulrom og i hulmurer.

Hvis du ikke har planer om å gjennomføre en stor renovasjon, er det likevel andre tiltak du kan gjøre.

Å bytte tetningslister er et enkelt og billig tiltak for å hindre at det siver kald luft inn gjennom vinduer og dører. Tetningslister som er gamle mister isoleringseffekten. Du kan enkelt skifte tetningslister selv.

Hvis det fortsatt trekker fra vinduer og dører, kan du ta av listene rundt vinduene og legge inn ekstra isolasjon. Dytt inn strimler med isolasjon, men pass på at det ikke blir for tett. Etterpå er det lurt å legge vindsperre, for eksempel tape eller plast, for å beskytte ekstra mot trekk.

Det kan også være lurt å etterisolere kaldtloftet, hvis dette ikke er gjort. Det gjør du enkelt ved å rulle ut isolasjon over bjelkelaget. La det være en stripe uten isolasjon mot vegg og tak for å sikre at det kommer frisk luft inn. Det er fint å bytte isolasjonen hvis den er skadet eller er trykket sammen.

Les her hvordan du enkelt skifter tetningslister selv.

Kanskje litt enkelt, men likevel et godt triks: Det kan være lurt å investere i et par tøfler og gardiner til huset, hvis det er gulvkaldt inne. Kald luft legger seg langs gulvet, og tøfler eller ullsokker vil derfor gjøre susen hvis du sliter med å holde det varmt. Gulvtepper der du oppholder deg mye kan også hjelpe.

Gardiner foran vinduet på vinteren er et annet smart grep. Gardiner hindrer den kalde lufta ved vinduet å trekke lenger inn i rommet. Hvis du har ekstra lange gardiner vil de også isolere for trekken som kommer langs gulvet.

Her er noen nettsider som gir god informasjon om renovering og energieffektivisering:

Direktoratet for byggkvalitet – Smartere oppussing

Bygg og bevar

Byggforsk

NVE

Enova – tilskudd