Hvorfor må vi spare på strømmen?

Elektrifiseringen av Oslo betyr at vi trenger mer kraft. Samtidig er strømnettet presset, og det er begrenset hvor mye mer kraft som kan tilføres nettet her.

Dette gjelder ikke bare Oslo. I Norge vokser kraftforbruket, samtidig som vi ikke blir tilført ny produksjon, skriver Statnett i sin siste kortsiktige markedsanalyse som ble publisert i fjor. Vi har i mange år hørt at Norge trenger mer strøm, men hva trenger vi det til og hva blir konsekvensene hvis vi ikke får mer strøm?

Vi har et økt kraftforbruk i Norge, fordi vi elektrifiserer samfunnet mer for å kutte i klimagassutslippene.

Det norske kraftforbruket vokser, og vi forbruker mer enn vi produserer, ifølge Statnett. De beregner hvor mye strøm det vil være behov for framover, og har regnet ut at det er en økt sannsynlighet for at vi har negativ energibalanse rundt 2030. Samtidig mener NVE at dette bildet er mindre dramatisk. Ettersom vi ikke får bygget nok nett, vil flere av prosjektene Statnett har planlagt ut fra ikke bli realisert.

Bygg står for halvparten av strømforbruket i Norge, og elektrisitet utgjør nesten 80 prosent av den totale energibruken i bygg. Hoveddelen av strømforbruket i bygg går til oppvarming. Hvis vi reduserer strømforbruket i bygg kan vi legge til rette for en raskere omstilling til lavutslippssamfunnet, og skape rom for etablering av ny industri.

Flere industribedrifter og mer næringsvirksomhet som skal over på elektrifisering, står for mye av det økte behovet for kraft i Norge. I løpet av det første halvåret i 2023 mottok Statnett søknader fra næringslivet om å tilknytte seg strømnettet, hvor behovet ble estimert til å være 6,8 GW. Til sammenligning har Oslo et forbruk på 2 GW, det vil si behovet framover er 3,5 ganger Oslo sitt effektbehov på vinteren.

Energibruken i norske bygg lå på rundt 78 TWh i 2019, hvor over 80 % av dette var strømforbruk. Strømmen brukes i hovedsak til oppvarming, kjøling, belysning og elektriske apparater.

NVE har estimert det tekniske potensialet for reduksjon i netto energibehov i den norske bygningsmassen til 48,8 TWh, der de viktigste tiltakene er etterisolering av vegger, utskiftning av vinduer og dører og tiltak på ventilasjonssystem.

Strømmen i Oslo kommer i stor grad fra vannkraftverk i Sør-Norge. Hvor mye strøm Oslo og Akershus får, avhenger av hvor stor kapasitet det er i nettet til å overføre strøm til Oslo og Akershus. Vi er helt avhengig av import av strøm fra andre regioner i Norge for å dekke kraftforbruket. Fordi vi ikke produserer noe kraft selv, er en region i vekst med et stort innbyggertall, er vi også Norges største underskuddsregion på kraft.

Oslo har i dag et årlig energiforbruk på 14 TWh, hvor elektrisitet utgjør 8,4 TW av det samlede forbruket. Det meste av dette forbruket brukes av husholdninger og tjenesteytere. Dette er gjerne følsomt for temperatur, og på kalde vinterdager vil behovet for energi øke.

Klimaomstillingen krever mer kraft, og i 2022 hadde Oslo og Akershus behov for å importere 15,5 TWh elektrisk kraft fra andre regioner og fra utlandet. Det betyr at den strømmen vi klarer å spare i Oslo og Akershus, vil kunne brukes andre steder i landet, eller til og med være nyttig når flere sektorer i Oslo elektrifiseres. Kraftproduksjonen i Oslo og Akershus var i 2022 på 1,2 TWh.

Nettet i Oslo er høyt utnyttet og det er lite plass til nytt større forbruk. Elvia og Statnett får forespørsler om tilknytning av nytt kraftforbruk som tilsvarer en økning på 20 prosent fra dagens forbruk.

Om lag 25 prosent av det nasjonale forbruket av elektrisitet til bygg, skjer i Oslo og Akershus.

Regjeringen har et mål om å forbedre energiintensiteten med 30 prosent sammenlignet med i 2015, og på den måten energieffektivisere. Energiintensitet er en indikator på hvor mye energi vi bruker sammenlignet med verdiskapningen, og måles ved energibruk dividert med bruttonasjonalprodukt. Regjeringen har også satt et mål om å redusere strømforbruket i hele bygningsmassen fra 2015 til 2030.

Du kan investere i energitiltak i egen bolig. Hvis du ikke har planer eller behov for å bytte panel, kledning, etterisolering av vegger, vinduer eller dører nå, er det likevel enkle tiltak du selv kan gjøre, som likevel vil gjøre en forskjell. For eksempel bytte tettelister hvis det trekker fra vinduer og dører, eller senke innetemperaturen 1 grad.

Du kan få hjelp av en energirådgiver som kan gi gode råd om hvilke tiltak som vil hjelpe i din bolig.

Dette kan du også søke om tilskudd til.

For på nå klimamålene trenger vi mer elektrisitet. Oslo har et mål om kutte klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippsnivået i 2009. Dette er nedfelt i Klimastrategien, som er vedtatt av Bystyret. For å klare å kutte i klimagassutslippene må bruken av fossil energi ned. Den fossile energien, som i stor grad brukes i transportsektoren, må i stor grad elektrifiseres. I Oslo betyr dette at busser skal være elektriske, og at du og jeg velger elbil framfor diesel- eller bensinbil.

Vel, ja det er i grunn det. Hvis vi skal nå klimamålene våre, må vi bruke mer fornybar energi. Derfor må vi bruke mer elektrisitet i transport og oppvarming. Hvis vi ikke får tilført mer ny kraft, må vi bruke den kraften vi allerede har i dag mer effektivt. For lite elektrisitet kan gå ut over arbeidsplasser fordi ny industri ikke kan etableres. I tillegg blir det færre klimavennlige tjenester.