Oi, står boligen på Gul liste? Det betyr trøbbel, tenker du, kanskje. Alle planer om å tette varmelekkasjer kan legges på is. Men slik trenger det nødvendigvis ikke å bli.

Gul liste er Byantikvarens oversikt over registrerte kulturminner i Oslo. – Vi ønsker å ha dialog med eierne av bygårdene, sier André Korsaksel, antikvar ved Byantikvaren i Oslo. – Men vi sier ikke nødvendigvis nei til gode rehabiliteringsprosjekter, fortsetter han.

Andre Korsaksel antikvar, Byantikvaren

Gul liste betyr ikke nødvendigvis nei fra oss, sier André Korsaksel ved Byantikvaren i Oslo.

Fra sentrum, opp Grunerløkka og videre opp mot Torshov, ligger bygårdene det kanskje er mest utfordrende å etterisolere. Flere av murgårdene er bygget på 1860-tallet og tiårene etter, og en gåtur langs denne ruta er en historisk reise i byggeskikk.

Fra lave 3-etasjes gårder med ornamenter til 1930-talls funkisbygninger. Utvendige utsmykninger ønsker Byantikvaren å beholde, og dermed er det mer utfordrende å etterisolere uten å ødelegge fasaden. På Torshov ruver de karakteristiske storgårdskvartalene, som er bygget rundt 1920.

At bygningen står på Gul liste innebærer at Byantikvaren skal uttale seg i alle byggesaker som berører eksteriøret. Det betyr at du må søke Plan- og bygningsetaten før du setter i gang arbeid som medfører endring.

Det betyr ikke at alle endringer er forbudt, men at det er viktig å ha en dialog om hvilke muligheter som finnes.

Bygårder Øvre Foss, Grunerløkka

15.000 hus i Oslo står på listen, som inneholder alt fra bygninger, hage- og parkanlegg, broer og veier.

De aller fleste murgårder i sentrum står på Byantikvarens Gule liste.

Grunnen er at Oslo kommuneplan 1991 ble godkjent i regjeringen ved kongelig resolusjon i 1992, der blant annet bevaring av byens unike og homogene murgårdsbebyggelse fra 1800-tallet inngikk.

I 2002 ble disse murgårdene samlet ført inn på Gul liste.

Får jeg lov til å pusse opp?

Byantikvaren ønsker ikke å gi et generelt råd om hva som er lov og ikke lov med eiendommer på Gul liste, fordi ingen kulturminner er like og ingen byggesaker er like.

Derfor: hold motet oppe, selv om bygningen står på Gul liste.

– Våre anbefalinger er først å gjøre alle tiltak som ikke synes, sier Korsaksel. Det vil si tiltak Byantikvaren ikke skal mene noe om, nettopp fordi de er ikke synlig på fasaden.

Tett luftlekkasjer i bygningen: Lån eller lei et termokamera og sjekk hvor det er luftlekkasjer. Lekkasjene er gjerne rundt vinduer, dører og mot kjeller og loft.

Isoler mot kjeller og loft: Det anbefales å isolere i bjelkelaget (om mulig) eller på kald side. Mest mulig av isolasjonen bør plasseres på utsiden av bærekonstruksjonen for å redusere kuldebroer og fare for kondens og fuktproblemer. Isolering av gulvbjelkelaget mot kjeller gir ofte bedre komfort, og gjør at man kan senke romtemperaturen noe. Samtidig gir isoleringen kaldere kjeller, og man bør sørge for god utlufting. Det kan også tette kjelleren, som igjen kan føre til økt risiko for fukt og soppvekst.

Sikre at vinduer ikke lekker og har god nok isoleringsevne: Bruk av varevinduer, det vil si vindusrammer som settes inn fra innsiden, et godt tiltak. Da blir effekten nærmest et 2-lags isoleringsglass, og vil gi god effekt mot kuldelekkasje fra vindu.

Hvilke tiltak er effektive på murgårder?

Å senke innetemperaturen er et billig og enkelt tiltak, og energibesparingen er betydelig. En murbygningskropp holder lenge på varmen når den først er varm. Da kan det være lurt å installere et smart energistyringssystem.

En dårlig isolert bygning vil få større energisparing av et effektivt varmestyringssystem, enn en bra isolert bygning, fordi det er mer å hente på å styre strømmen hvis boligen er dårlig isolert. Som en tommelfingerregel man kan si at energibehovet øker med rundt 5 prosent for hver grad økt innetemperatur.

Bytte vinduer

Dersom det er ønske om å bytte ut vinduer, isteden for å beholde originale vinduer med varevindu, må vinduene det byttes til være like slik de så ut ved byggeår. I dag produseres det nye vinduer med isolerende glass, som har samme utseende som vinduer produsert på slutten av 1800-tallet.

Byantikvaren gir råd om hva du bør gjøre. Hvis du setter inn feil vinduer kan du blir pålagt av Plan- og byningsetaten å skifte vinduer, hvis det ikke er riktig tidstypiske vinduer som er installert.

Etterisolering av yttervegg

Etterisolering av veggene utvendig er det mest effektive energibesparende tiltaket. Det er fasaden mot gaten Byantikvaren er mest opptatt av.

Det vil si at andre vegger som gavlvegg, portrom og bakgård ofte kan etterisoleres utvendig uten for store konsekvenser for bygningnens arkitektur.

Velg riktig fra start

Når du skal rehabilitere en murbygning er det viktig å velge riktig materiale fra start.

– Det kan koste dyrt senere å velge billig maling for å spare penger. Det vil koste mer å rehabilitere en ødelagt vegg, sier Korsaksel.

Feil maling kan nemlig gjøre stor skade på murbygninger. Mange av gårdene fra 1860-tallet og oppover ble malt med kalkmaling. Syntetisk maling kan gjøre at bygget ikke får puste, og fuktigheten kommer ikke ut. Feil puss kan også gjøre skade på bygningen.

– Det gjør at teglsteinen kan bli ødelagt, det kan oppstå frostskader og bjelkelag innvendig kan råtne. Da koster det langt mer å rette opp feil, sier Korsaksel.

På flere bygninger kan man se at det er brukt feil maling og materiale ved at malingen har begynt å flasse på bygningene.

– Utfordringene med bygårder i sentrum er at mange av beboerne bor der kun i en kort periode. Å investere i vedlikehold som varer er noe flere da ikke ser verdien av. Det er leit, fordi det til slutt kan skape større skader på bygningen, mener Korsaksel.

Når du ikke kan bygge ut utvendig fasade

Det finnes flere produsenter av isolerende puss, som kan være gode alternativer når man ikke kan bygge ut fasaden. Det viktigste er å passe på at den pussen har lav U-verdi, slik at isolasjonseffekten er god. Jo lavere U-verdi, jo bedre isolasjon gir den. Samtidig er det viktig å passe på at produktet ikke bygger for mye ut.

Byantikvaren godkjenner svært få prosjekter hvor bygget har utvendige ornamenter. Grunnen er at fasadeveggen vil bygges ut og dermed vil det originale utseende bli endret.

På bygg fra 1920-tallet med slette vegger vil det være mulig, som her øverst på Grünerløkka.

Funkis bygning med slett fasade

Slette vegger er lettere å isolere på utsiden og samtidig beholde originalt uttrykk. Her vil Byantikvaren trolig si ja, så lenge vinduene føres ut tilsvarende.

Koster ikke det veldig mye når vi må ta sånne hensyn?

Isolerende puss er dyrere enn tradisjonell puss, men det er viktig å tenke bygget i et livsløp. Kostnader til oppvarming av bygget vil bli lavere, og utgiftene til isolerende puss vil derfor betale seg inn over tid.

Tilskudd til kulturminner

Du kan få tilskudd til istandsetting av kulturminner fra Oslo kommune. Dette skal bidra til at kulturminner blir ivaretatt og satt i stand på en forsvarlig måte.

Det er særlig prosjekter der vedlikeholdsarbeidet vil føre til merkostnader som følge av anbefalinger fra Byantikvaren.