Byene gjør en forskjell

Dette er lederens beretning i Klimaetatens årsrapport for 2024.

Oslo er på god vei til å bli en nullutslippsby. Analysen fra klimabudsjettet for 2025 viser at med de tiltakene vi har iverksatt, vil utslippene i 2030 være redusert med 69 prosent siden 2009. Videre har Klimaetaten identifisert lokale og nasjonale tiltak som kan ta oss ned til 83 prosent reduksjon. Foreløpig når vi ikke målet, men dette viser at langsiktig, konkret og systematisk arbeid nytter.  

I Oslo kan vi se klimatiltakene i hverdagen. De fleste av oss tenker ikke på dem som klimatiltak, men som noe helt selvsagt. Slik skal det være. I 2025 er utslippsfrie anleggsplasser og elektriske varebiler en selvfølge. På samme måte som det er en selvfølge at bystyret skal vedta klimabudsjettet. 

Byer over hele verden jobber som Oslo. Vi er slett ikke alene, men stolt av å på noen områder være helt i første rekke. Når det gjelder klimaledelse er vi det. I 2024 vedtok C40, nettverket av store klimaambisiøse byer, at alle de hundre byene skal innføre klimabudsjett etter modell fra Oslo innen 2030. London, New York, Mumbai og Rio de Janeiro har allerede innført klimabudsjett. Til sammen har C40-byene cirka 22 prosent av verdens BNP. At alle disse nå skal lage klimabudsjetter er et stort gjennomslag, og en betydelig anerkjennelse av det systematiske arbeidet Oslo har gjort på klimaledelse.  

I 2024 kom finansieringsløsningen for karbonfangstanlegget på Klemetsrud på plass, og i slutten av januar i år ble investeringsbeslutningen tatt. Avfallsanlegget skal før 2030 fange CO2 som skal lagres i trygge reservoarer i Nordsjøen. Tiltaket reduserer klimagassutslippene i Oslo med 17 prosent, og er en forutsetning for at vi skal nå klimamålet om å redusere utslippene med 95 prosent i 2030. Enda viktigere er det at Klemetsrud-anlegget kan bane vei for liknende anlegg i andre byer. København arbeider med et liknende prosjekt, og i Europa finnes det mer enn 400 avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsruds størrelse. Her går Oslo foran.  

Fra 1. januar 2025 er utslippsfrie bygge- og anleggsplasser minimumskrav for Oslos kommunes egne prosjekter.  Når det gjelder utslippsfrie anleggsplasser er vi fremst i verden, men mange byer følger etter. Nå deltar omtrent 50 byer i C40s program Clean Construction, og mange har skrevet under en erklæring der de etterspør utslippsfrie byggeplasser. Vi håper snart det blir flere. New York leder an i Nord-Amerika, og startet nettopp opp et nettverk av store amerikanske byer som vil det samme. Dette nettverket er inspirert av et tilsvarende program som ledes av EU-kommisjonen. Også fra Kina ser vi økende interesse. Det globale markedet for elektriske anleggsmaskiner spås rask vekst, fra om lag 130 milliarder kroner omsetning i 2023, til rundt 800 milliarder kroner i 2032. 

Verdens elektrifiseres, og produksjonen av energi vil gå fra fossil til fornybar. Mange er bekymret for at vi ikke har kraft nok til det grønne skiftet. Det er riktig at det grønne skiftet krever kraft, men særlig krever det at vi bruker kraften smart og effektivt. I Oslo har det totale energiforbruket blitt reduserte med 28 prosent per person siden 2009, og på tross av storstilt elektrifisering har ikke behovet for effekt vært økende. Det vil det likevel bli framover, for det er økte behov. 

I januar 2024 identifiserte Klimaetaten sju saker som måtte løses i 2024 om vi skal nå alle klimamålene mot 2030. Nå har vi gjort opp regnskap. Tre av sakene er mer eller mindre ferdig, tre av sakene er godt på vei, men det gjenstår fremdeles arbeid. Kun en sak har fått et rødt flagg.  Dette er arbeidet med finansiering og bygging av flomveier gjennom byen for å gjøre Oslo bedre rustet mot styrtregn. Alle sakene har vært høyt prioritert fra Klimaetatens side gjennom året, og det eksisterer gode arbeidsspor for alle. Samlet sett gjør oppsummeringen under pkt. 2.1 i årsberetningen oss optimistiske med tanke på måloppnåelse. 

I 2024 fikk Klimaetaten ansvaret for å koordinere arbeidet med sirkulærøkonomien i byen. Her ligger det store muligheter for å finne gode løsninger som både reduserer klimagassutslipp og kostnader i form av penger.  

Byene driver klimaomstillingen i verden. Folk i byene er generelt mer positive til klimatiltak enn andre. Kanskje skyldes det at bybefolkningen er yngre, eller at byene tiltrekker seg folk som ønsker endring og nyskaping. Men uansett er det her vi må finne løsningene, både de lokale og globale. Brundtland-kommisjonens gamle slagord om å tenke globalt og handle lokalt, betyr i praksis at vi må finne og teste klimaløsninger lokalt som kan spres og deles med resten av verden. Ingenting gjør meg mer optimistisk enn å se klimaløsninger satt ut i livet. Vi trenger klimaoptimisme, for vi jobber mot et ganske dystert bakteppe.  

2024 det varmeste året som noen gang er registrert, med en global temperaturøkning på 1,54 grader over førindustrielt nivå. Klimamålet fra Parisavtalen i 2015 er å stanse temperaturstigningen slik at den ikke overstiger 1,5 grader over. Det skjedde i 2024. Men det betyr ikke at vi kan avlyse klimamålet fra Paris, som tar utgangspunkt i gjennomsnittstemperaturen over flere år. Likevel, nå står det om tiendedeler, og når det kommer til globale temperaturøkninger teller hver eneste av dem.  

For hver tiendedel temperaturen øker globalt, øker også sannsynligheten for vippepunkter som gjør klimaendringene selvforsterkende. Et slikt alvorlig vippepunkt er at tundraen smelter, og kan føre til lekkasjer av store mengder av den aggressive klimagassen metan. Tiendedelene avgjør også vippepunktet til store fastlandsisbreer som Grønlandsisen. Vannmengdene lagret i Grønlandsisen tilsvarer en global havstigning på 7 meter. Passerer vi vippepunktet vil det ta tid før isen smelter, men smelte vil den.      

2024 ble også et år fullt av hendelser forårsaket av ekstremt vær. Over Valencia i Spania åpnet himmelens sluser seg, og ett års nedbør falt på en dag. Resultatet var en voldsom flom som etterlot byen som en gjørmepøl. 95 mennesker mistet livet, og det rettet seg et raseri mot spanske myndigheter som ikke har gjort nok for å sikre landet mot klimaendringer. Det er for sent å unngå klimaendringer, men det er viktigere enn noen gang å begrense oppvarmingen så mye som mulig. Hver tiendedel hjelper! 

I 2024 gikk mange land til valg. I EU-parlamentet ble flertallet som står bak den mest ambisiøse klimapolitikken Europa har sett gjenvalgt, men et klimafiendtlig ytre høyre styrket seg. I Storbritannia vant sosialdemokratene en brakseier, og i USA tapte Kamala Harris for Donald Trump, som har en klar agenda mot klimatiltak. Valgene ga ikke en felles kraftsamling for klimatiltak. De internasjonale klimaforhandlingene snubler videre uten store gjennomslag, og før jul klarte heller ikke verdenssamfunnet å enes om en felles avtale mot plastforurensning.

Når nasjonalstatene har vanskelig for å samle kraft for å løse klimautfordringen står byene opp som motoren for endring, og det ofte sammen med næringslivet. I næringslivet finnes rasjonelle aktører som forstår risiko, også klima- og naturrisiko, og som forstår at vi har lite tid til annet enn handling nå. Næringslivet liker forutsigbarhet, og det kan være en årsak til at selv politikere med en antiklima-agenda har vanskelig for å få reversert klimatiltak.  

Gjennom Næring for klima har Oslo kommune et inngående samarbeid med næringslivet om å finne klimaløsninger, og skape handling raskt. I Oslo har vi også noe annet som mange byer misunner oss: Vi har gjennom mange år hatt et bredt flertall bak klimamål, -strategi og -budsjett. For i 2025 er klimatiltak en nødvendig selvfølge.