Slik vil storbyene nå klimamålene i transportsektoren

Måten vi beveger oss og frakter varer på er i endring, og etter flere år med pandemi har reisemønstrene endret seg. En tredjedel av Norges klimagassutslipp kommer fra transportsektoren. Regjeringen har som mål å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030. Da er regjeringen avhengig av storbyene. Vi kan bidra raskt,  men trenger flere virkemidler.

I Bergen er det et mål å redusere personbiltrafikken med 30 prosent innen utgangen av 2023. Når statlige myndigheter legger til rette for planlegging og bygging av større veiprosjekt inn mot byene, fører dette til økt biltrafikk. Statlige veiprosjekter truer nullvekstmålet i byene hvor staten selv ønsker nullvekst.

Vi ønsker infrastrukturprosjekter i storbyene velkommen, men ikke til nye kapasitetsøkende motorveier. Statlige midler bør vris over fra vei til bane. Bane, både i form av bybane og jernbane, kan bidra til å få ned personbiltrafikken betydelig.

Veitrafikk er den største utslippssektoren i Stavanger, med 32 prosent av utslippene. Andelen elbiler har økt kraftig de siste årene, og elektrifisering av bilparken er en viktig årsak til at utslippene har gått ned over tid. Det er viktig å opprettholde de nasjonale virkemidlene som har bidratt til dette, som fritak fra engangsavgift og merverdiavgift.

Norge har vedtatt å redusere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske med 50 prosent innen 2030. Storbyene bidrar med utslippskutt gjennom samarbeid med fylkeskommunen og havneselskap. Men vi har begrenset handlingsrom for å få til dette alene. I Stavanger utgjør utslipp fra sjøtransport 27 prosent. Staten må sikre en tilstrekkelig økonomisk ramme for fylkeskommunene som muliggjør elektrifisering av kollektivtransport både på vei og sjø. Det må også jobbes med nullutslippsløsninger for statlige fergesamband.

Veitrafikk står for 40 prosent av klimagassutslippene i Trondheim. Redusert trafikk og utskifting til kjøretøy på fornybart drivstoff, er avgjørende for å få ned utslippene. For personbiler går utviklingen i positiv retning, men for vare- og lastebiler ser det dystrere ut.

I følge Nasjonal Transportplan skal alle nye tyngre varebiler og halvparten av alle nye lastebiler være utslippsfrie innen 2030. Dersom kommunen skal nå målet om 80 prosent mindre klimagassutslipp i 2030, må 8000 varebiler og 1250 lastebiler over på el, biogass eller hydrogen i løpet av bare 7 år.

Vi ønsker at regjeringen, for eksempel gjennom Enova, kan sikre nok støtte til store hurtigladestasjoner, lading for næringstransport og biogassfyllestasjoner. Støtte til slik infrastruktur er nøkkelen til å få fart på omstillingen til grønn næringstransport. For tungtransporten trenger vi å få realisert fritak for nullutslippsløsninger og biogass i bomringene fram mot 2030, slik at de kan få trygghet til å investere. Grønn næringstransport bør også få en større plass i forhandlingene om ny byvekstavtale.

Gjennom langsiktig og målrettet satsing har kollektivtransporten i Oslo blitt en reell konkurrent til bilen. Koronapandemien ga oss en lang periode der folk ble bedt om å ikke reise kollektivt.

Folk reiser nå mindre, og en større andel av reisene skjer med bil. Det er et mål at folk velger kollektiv framfor bil. Bilen har negative konsekvenser for klima og miljø, og færre kollektivreisende gir inntektssvikt. Staten har vært med å finansiere at tilbudet opprettholdes. Framover må tiltakene forsterkes, gjennom innsats på kollektivtrafikken og restriktive tiltak, som nullutslippssoner.

Vi trenger at regjeringen jobber med oss for å styrke kollektivtransporten sin konkurransekraft, og bygge den opp igjen til en ny virkelighet der flere har hjemmekontor og nye reisemønstre. I tillegg trenger vi bilrestriktive virkemidler. Et konkret virkemiddel er å kunne pålegge private å ta betalt for parkering. Vi mangler også hjemmel for å innføre nullutslippssone.

Gode mobilitetsløsninger i byene er avgjørende for et godt bomiljø og for å nå klimamålene. Med flere statlige virkemidler, samarbeid og riktig pengebruk kan storbyene bidra raskt. Da vil vi sammen nå klimamålene raskere og billigere. Slik kan storbyene være en motor for den norske klimaomstillingen og en suksessfaktor for oppnåelse av regjeringens klimamål. Er regjeringen med på samarbeidet?