Klimabudsjettet 2019: De viktigste tallene

Klimabudsjettet for 2019 viser tiltak som gjennomføres eller planlegges for at Oslo skal nå sine klimamål og bli en lavutslippsby. Varetransporten i Oslo skal elektrifiseres, flere byggeplasser blir fossilfrie og satsingen på en utslippsfri bilpark kombineres med kapasitetsøkning i kollektivtrafikken.

For å forstå Oslos klimaarbeid, bør man først være kjent med Oslo kommunes klimamål. Bystyret i Oslo har nemlig vedtatt svært ambisiøse mål for å gjøre byen til en av verdens mest klimavennlige hovedsteder.

– Kort fortalt skal Oslo redusere sine klimautslipp slik at de ikke overstiger 766 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Videre skal utslippene reduseres med 95 prosent innen 2030 sammenlignet med utslippsnivået kommunen hadde i 1990, forklarer direktør Heidi Sørensen i Klimaetaten i Oslo kommune.

Når man snakker om klimagassutslipp, snakkes det som regel om CO2 – også kjent som karbondioksid. For enkelthets skyld regnes andre klimagasser, slik som metan og lystgass, ofte om til den mengden CO2 som ville hatt tilsvarende klimaeffekt. Oslos klimamål omfatter alle klimagassene, og disse omtales som CO2-ekvivalenter.

– Vi har et stykke å gå før vi når 2020-målet, selv om tallene viser positiv utvikling. I klimabudsjett 2019 fremgår det at det er behov for å kutte 319 000 tonn CO2-ekvivalenter mellom 2016 og 2020.

Dette betyr i praksis et kutt på om lag 500 kg CO2 for hver enkelt osloborger, sier Sørensen.

I klimabudsjettet er det tallfestet tiltak og virkemidler som dekker 2/3 av dette behovet. I tillegg inneholder klimabudsjettet en rekke tiltak som vil bidra til utslippsreduksjoner, men som ikke kan tallfestes basert på et faglig grunnlag.

• Les også: Her er fordelene for de som velger elvarebil

Selv om Oslos klimabudsjett blir lagt frem sammen med det ordinære kommunebudsjettet, er det en nyskapning. Klimabudsjettet 2019 er det tredje i rekken. Likevel har det hatt en stor verdi for Oslos arbeid med å redusere klimagassutslipp.

–Kort fortalt viser klimabudsjettet hva Oslo kommune gjør, og hva vi skal gjøre, for at klimamålet skal nås, sier Sørensen.

Et vanlig budsjett har en øvre ramme for hvor mye penger som kan brukes. På samme måte viser et klimabudsjett en øvre ramme for hvor mye klimagasser som kan slippes ut i tiden fram til 2020.

• Les mer her: Stor interesse for Oslo på internasjonalt toppmøte om klima

– Utrolig nok er et klimabudsjett noe som nesten aldri har vært brukt tidligere, verken i Norge eller i andre land. Oslos klimabudsjett har derfor fått stor internasjonal oppmerksomhet. Vi får faktisk nesten flere henvendelser enn vi klarer å ta unna, sier Sørensen.

Klimaetaten er ansvarlig for utarbeidelsen av det faglige grunnlaget for klimabudsjettet.

Her kan du lese:

• Klimabudsjettets del av Oslobudsjettet
• Faggrunnlaget Klimaetaten har utarbeidet for klimabudsjettet
• Referansebane og framskrivning for Oslos klimagassutslipp mot
  2030

Siden i fjor er det gjort vesentlige forbedringer i tallgrunnlaget som viser klimagassutslipp i Oslo. Miljødirektoratet har publisert statistikk for klimagassutslipp i årene 2009 til 2016. Beregningene er mer detaljerte, samtidig som utslipp fra skipsfart og luftfart nå også er inkludert.

– Det nye, bedre tallgrunnlaget gjør imidlertid at vi ikke direkte kan sammenligne tallene i klimabudsjettet 2019 med tidligere klimabudsjett. Dette er nybrottsarbeid, og vi må forvente at kunnskapsgrunnlaget over tid forbedres, fortsetter Sørensen.

Selv om statistikken er forbedret, er det fremdeles usikkerhet rundt flere av tallene. I tillegg publiseres tallene over ett år etter at utslippene har funnet sted. Det gjør det utfordrende å vurdere både nåsituasjon og beregne behov for og effekt av tiltak.

• Les også: Slik kan Oslos Klima- og energistrategi inspirere verden til de aller djerveste klimatiltakene

Oslo, Akershus og staten samarbeider om utbygging og finansiering kollektivtrafikk, veier og tiltak for sykkel og gange gjennom den såkalte Oslopakke 3. Virkemidlene her er viktige for Oslos klimamål. .

I arbeidet med å videreutvikle klimabudsjettet er det gjort nye vurderinger av effekten av Oslopakke 3. Nye beregninger viser at effekten er lavere enn tidligere antatt. Klimabudsjettet for 2019 tatt utgangspunkt i seks prosents reduksjon i utslipp fra veitrafikk i mellom 2016 og 2020. Dette tilsvarer 36 100 tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2016-2020 – hele 60 000 tonn CO2-ekvivalenter mindre enn beregnet i Klimabudsjettet for 2018.

Les rapporten: 

• Reduserte klimagassutslipp som følge av revidert Oslopakke 3

For at klimamålet i 2020 skal nås kreves det ytterligere utslippsreduksjoner. Faggrunnlaget for klimabudsjettet viser at det fremdeles er en vei å gå, og at det må vurderes å gjennomføre nye tiltak eller skjerpe eksisterende virkemidler.

–  Jobben med å finne andre tiltak gjøres i samarbeid med andre, som for eksempel andre kommunale virksomheter og næringslivet. Det handler om å finne nye tiltak, men også styrke enkelte tiltak som allerede ligger inne i budsjettet, sier Sørensen.

Disse tiltakspakkene er utarbeidet for klimabudsjettet 2019:

• Mer effektiv og klimavennlig vare- og nyttetransport
• Mer klimavennlige jobbreiser – inkludert tjenestereiser
• Utslippsfrie anleggsmaskiner

I tillegg er disse rapportene brukt i arbeidet med tiltakspakkene:

• Kunnskapsgrunnlag for mer klimavennlig næringstrafikk
  i Oslo
• Effekt av nye virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser fra vare- og nyttetransporten i Oslo kommune
• Klimavennlige jobbreiser i Oslo kommune (reisevaneundersøkelse)
• Potensialet for utslippsreduksjon ved fossil- og utslippsfrie bygge- og
  anleggsplasser

• Oslos klimabudsjett for 2019 er det tredje i rekken.  Klimaetaten har utarbeidet faggrunnlaget og dokumentasjonsrapporten. Etaten har effektberegnet alle tiltak fra tidligere klimabudsjetter på nytt og jobber kontinuerlig med å kvalitetssikre tiltakene.
• Klimabudsjettet kan fortsatt regnes som nybrottsarbeid, og kunnskapsgrunnlaget for Oslos klimaarbeid er under stadig utvikling og forbedring. Det siste året har det vært jobbet med å få bedre oversikt over utslippene i Oslo, mer kunnskap om effekten av tiltak som er satt i gang, og bedre kunnskap om hvordan nye tiltak bør innrettes og hvilke utslippsreduksjoner det vil kunne gi.
• Statistikk over klimagassutslipp i kommuner blir publisert av Miljødirektoratet, og statistikken har blitt betydelig forbedret i 2018. Denne statistikken er selve fundamentet i vurdering av hvordan Oslo ligger an til å nå sine klimamål. Den publiseres imidlertid først over ett år etter at utslippene har funnet sted, og Oslo har derfor utarbeidet et indikatorsett – Klimabarometeret –  som gjør det enklere å følge utviklingen i viktige drivere bak klimagassutslippene. Eksempler er passeringer gjennom bomringen og månedlige tall for salg av anleggsdiesel og fyringsolje.
• De ulike etatene og virksomhetene i Oslo kommune får ansvar for de tiltakene i klimabudsjettet som ligger under deres myndighetsområde. De rapporterer status på gjennomføring av klimatiltakene tre ganger i året. Siden klimabudsjettet er en forholdsvis ny måte å organisere klimaarbeidet på høstes det stadig nye erfaringer fra denne rapporteringen, og dette har bidratt til å forbedre årets klimabudsjett.
• Selv om et klimatiltak er godt og kan ha effekt på utslippene, lar ikke nødvendigvis  effekten av alle disse tiltakene seg tallfeste. Eksempler på slike tiltak er tiltak som påvirker folks holdninger og klimavennlig arealplanlegging. Det er viktig å ha fokus på disse tiltakene, selv om deres bidrag til måloppnåelse ikke kan tallfestes. De er derfor inkludert i klimabudsjettet sammen med de tallfestede tiltakene.