Utslippsutvikling

Miljødirektoratet publiserer årlig et kommunefordelt klimagassregnskap som viser utviklingen i utslipp innenfor Oslo sine grenser (direkte utslipp). De ferskeste tallene i klimagassregnskapet er for 2021. Klimagassregnskapet viser at de direkte utslippene i Oslo er blitt redusert med 30 % fra 2009 til 2021. Fra 2020 til 2021 gikk utslippene ned med 4,6 %, blant annet på grunn av en økning i andel elbiler.

Som vist i figuren nedenfor, var de største utslippskildene i 2021 veitrafikk, avfallsforbrenning og energiforsyning (hovedsakelig fra forbrenning av plastavfall) og annen mobil forbrenning (hovedsakelig anleggsdiesel). Se kapittel 2 i Vedlegg til Klimabudsjett 2024 for mer detaljert informasjon om klimagassregnskapet og utslippsutviklingen fra 2009-2021.

Det kommunefordelte klimagassregnskapet har fortsatt store usikkerheter, spesielt innen «Annen mobil forbrenning» (maskiner som bruker anleggsdiesel), der effekt av tiltak og virkemidler ikke fanges opp. Dette er en utfordring for Oslo som har innført effektive virkemidler for å redusere utslipp fra spesielt byggeplasser. Samtidig er klimagassregnskapet under kontinuerlig forbedring, og «Annen mobil forbrenning» er et prioritert forbedringsområde fremover. Oslo vil fortsette å jobbe opp mot Miljødirektoratet og SSB for å få inkludert lokale data slik at effekten av Oslos virkemidler blir synliggjort.

For å supplere klimagassregnskapet og angi status for utslippsutviklingen i Oslo, bruker kommunen Klimabarometeret. Klimabarometeret følger utviklingen innen veitrafikk og avfallsforbrenning i Oslo, samt utviklingen i salg av anleggsdiesel for årene før 2021.

Oslo kommune, næringslivet og befolkningen bidrar til klimagassutslipp utenfor kommunens grenser. Dette kalles indirekte utslipp, og skilles fra direkte utslipp som skjer innenfor kommunens grenser. Indirekte utslipp skyldes i hovedsak vårt forbruk av varer og tjenester som produseres og transporteres utenfor Oslo. Det handler om utslipp fra produksjon av blant annet mat, klær, byggematerialer, biler og elektronikk og transport av dette til Oslo. Selv om vi ikke har direkte kontroll over utslippene andre steder, kan Oslo påvirke disse ved for eksempel å stille krav i anskaffelser og legge til rette for redusert forbruk og mer sirkulær økonomi i kommunen.

Indirekte utslipp fra Oslo kommune som virksomhet

De siste årene har kommunen fått stadig bedre oversikt over hvor store de indirekte utslippene fra kommunens drift er. Det totale indirekte utslippet fra hele kommunens drift er usikkert, men vi har tall for enkelte varegrupper og enkeltprosjekter innen bygg- og anlegg. Disse er publisert på Klimabarometeret som nå viser utslippsutvikling for både direkte og indirekte utslipp.

Produksjon og transport av bygge- og anleggsmaterialer er svært utslippskrevende, og det antas at dette er den største kilden til indirekte utslipp i kommunens egen virksomhet. Akkurat hvor stort dette utslippet er, vet vi ikke, men utslipp fra Oslosbyggs prosjekter som har blitt ferdigstilt etter 2020 har hatt et utslipp på om lag 45 000 tonn CO2-ekvivalenter (ekv.) fra byggematerialer. I tillegg vil prosjektene Ny vannforsyning og Fornebubanen bidra med store indirekte utslipp fra materialbruk.

Av utvalgte varegrupper i kommunens innkjøp utgjør IKT-utstyr om lag 20 000 tonn CO2-ekv. årlig. Nesten 70 % av dette kommer fra datamaskiner og tilbehør. Innkjøp av mat i kommunens drift utgjør om lag 10 000 tonn CO2-ekv. årlig, hvorav om lag 40 % kommer fra innkjøp av storfekjøtt. Tallene er beregnet på grunnlag av informasjon om Oslo kommunes innkjøp og på bakgrunn av databasen Carbon Key.

Indirekte utslipp fra befolkning og næringsliv

For befolkningens og næringslivets indirekte utslipp mangler det gode datakilder.

Utvikling i husholdningsavfallet kan gi en indikasjon på utvikling i forbruket hos befolkningen. Årlig avfallsmengde per person har gått betydelig ned siden 2004, fra 401 kg til 286 kg i 2022. Av dette avfallet er andelen husholdningsavfall som går til materialgjenvinning økt fra 27 % i 2004 til 41 % i 2022.

Produksjon av biler og drivstoff som brukes av Oslos innbyggere og næringsliv er en stor kilde til indirekte utslipp. Antall biler i Oslo har de siste årene vært stabilt på om lag 360 biler per 1000 innbygger. Produksjon av en elbil gir som regel større indirekte utslipp enn fossilbiler, mens produksjon av fossilt drivstoff gir større indirekte utslipp enn elektrisitet. Over livsløpet (indirekte og direkte utslipp) har elbiler opp mot 70 % lavere utslipp enn fossile biler i Europa (International Council on Clean Transportation). I Norge vil denne forskjellen være enda større grunnet en renere elektrisitetsmiks. For å redusere Oslos indirekte utslipp fra bilparken, bør både antallet elektriske og fossile biler reduseres.

Nordmenns forbruk er blant de høyeste i verden, og vi kjøper mer enn dobbelt så mye sko og klær som gjennomsnittet i Europa (Forskning.no 2023). Hvert år siden 2017 har Klimaetaten gjennomført en spørreundersøkelse som kartlegger adferd og holdninger til klimatiltak hos befolkning og næringsliv i Oslo og befolkningen i de tidligere Akershus-kommunene. Undersøkelsen har vist at klimavennlig adferd har blitt mer vanlig hos Oslos befolkning (Opinion, 2023). De siste fire årene har stadig flere svart at de forbruker mindre enn før. Det er innen varegruppene klær og møbler/interiør flest svarer at de kjøper mindre nytt ved å gjenbruke eller reparere det de har. Oslofolk svarer også at de er blitt flinkere til å kutte matsvinn, mens andelen som svarer at de har minsket konsumet av kjøtt har økt jevnt de siste årene.

Hos næringslivet i Oslo jobbes det mer med forretningsmodeller som inkluderer for eksempel reparasjon, redesign, utleie eller bruktsalg, samt i egne anskaffelser, ved å etterspørre brukte og resirkulerte varer og/eller leie/lease/dele framfor å eie. Mer enn fire av ti bedrifter oppgir også at de har satt inn tiltak for å redusere forbruket av elektronikk, møbler og interiør, mat og flyreiser.

For å styre mot målet om 95 % reduksjon i utslippene innenfor Oslos grenser i 2030 sammenlignet med 2009, vedtar byrådet årlige utslippsrammer. Utslippsrammene er ambisiøse, men bidrar til å opprettholde det prioriterte arbeidet med å redusere utslipp. Utslippsrammene frem til 2021 har ikke blitt nådd, men det har vært en akselerering i utslippsreduksjoner fra 2018, og i 2021 var Oslo 4 prosentpoeng unna å nå utslippsrammen på -34 %. Utslippsreduksjonene er anslått å fortsette i kommende år.

Med virkemidlene i dette klimabudsjettet er det anslått at utslipp innenfor Oslos grenser (direkte utslipp) kan reduseres med 39 % i 2024 og 53 % i 2027 sammenlignet med 2009-nivå. Tabellen nedenfor viser utslippsrammene for reduserte utslipp innenfor Oslo i økonomiplan­perioden 2024 og 2027, og anslått utslippsreduserende effekt av vedtatte virkemidler inkludert referansebanen.

Byrådet må jobbe aktivt for å sikre gjennomføring av de virkemidlene som er vedtatt, utvikle nye og styrke eksisterende virkemidler dersom Oslo skal nå målet om 95 %.

Oslos bidrag til klimagassutslipp utenfor kommunen skal være betydelig lavere i 2030 enn i 2020. Byrådet skal derfor arbeide for å redusere indirekte utslipp (utslipp utenfor Oslo), som oppstår som følge av kommunens, næringslivets og innbyggernes forbruk. Det er foreslått tiltak og virkemidler for å redusere indirekte utslipp, og det er utviklet et indikatorsett for å følge utslippsutviklingen, som er inkludert i Klimabarometeret. Dette arbeidet vil videreutvikles i kommende klimabudsjett. Det er ikke laget utslippsrammer for indirekte utslipp, da dette er utfordrende å kvantifisere.

Basert på ovenstående foreslår byrådet følgende vedtak for klimabudsjettet i Sak 1:

Bystyret ber byrådet arbeide for en reduksjon i klimagassutslippene innenfor Oslos grenser som følger utslippsrammen mot 95 % reduksjon i 2030. Dette innebærer en utslippsramme på -57 % i 2024 og -77 % i 2027, sammenlignet med utslippsnivået i 2009.  

Bystyret ber videre byrådet arbeide for en reduksjon i utslippene som oppstår utenfor Oslos grenser som skyldes aktivitet fra kommunen, næringsliv, innbyggere i Oslo kommune (indirekte utslipp). Bystyret merker seg at det er krevende å tallfeste effekten av tiltak og virkemidler som reduserer indirekte utslipp.    

Bystyret slutter seg til tiltak og virkemidler for å redusere direkte og indirekte utslipp i Klimabudsjett 2024, Sak 1. Byrådet rapporterer, som en del av den ordinære rapporteringen til bystyret, om status i oppfølgingen av virkemidlene. For de direkte utslippene rapporteres det på oppnåelse av utslippsrammen i 2024 og 2027. Rapporteringen baseres på status for gjennomføring av vedtatte virkemidler, samt indikatorene i «Klimabarometeret».