Tiltak og virkemidler for å redusere indirekte utslipp

De viktigste føringene for reduserte indirekte utslipp angis i Klimastrategi for Oslo mot 2030, Framtidens forbruk – strategi for bærekraftig og redusert forbruk 2019-2030, Oslo kommunes anskaffelsesstrategi og Temaplan for sirkulær økonomi mot 2030.

Økt sirkularitet og reduksjon i indirekte utslipp, er avhengig av endrede rammebetingelser. Byrådet vil jobbe mot nasjonale myndigheter for å ta opp behovet for virkemidler som blant annet fremmer reparasjon, ombruk, materialgjenvinning, redusert matsvinn og som hindrer produkter med kort levetid som ikke kan repareres eller materialgjenvinnes.

Byrådet foreslår flere krav til utbyggere i forslag til kommuneplanens arealdel (KPA), som skal bidra til mindre riving, mer rehabilitering, ombruk og bruk av klimavennlige materialer. Byrådet foreslår å tallfeste et krav til utslippsreduksjoner fra materialbruk: 20 % reduksjon i klimagassutslippene fra materialer i 2025, 30 % i 2027 og 50 % i 2030. Byrådet ønsker med det å gi et klart og forutsigbart signal om at klimagassutslippene fra materialer må ned. Det kan gi betydelige reduksjoner i de indirekte klimagassutslippene. KPA er på ekstern høring høsten 2023.

Tabellen «Tiltak og virkemidler for å redusere indirekte utslipp» nedenfor viser vedtatte tiltak og virkemidler i Klimabudsjettet. Tabellen viser også hvilken virksomhet som er ansvarlig for gjennomføring av tiltaket, samt hvem som har rapporteringsansvar.

Tabellen har ikke med estimater for reduserte utslipp som følge av virkemidlene. Dette skyldes at tallgrunnlaget i mange tilfeller er usikkert, for eksempel fordi det i liten grad finnes informasjon om produksjonsmetode eller transportmiddel av varene som kjøpes. Vi har ikke tilgang til omsetningstall i Oslo, og det finnes i dag ikke et klimagassregnskap for forbruksbaserte utslipp. Virkemidlene med antatt størst potensiale for utslippsreduksjon er virkemiddel 33 og 34, som handler om å redusere utslipp fra materialer i kommunens bygg- og anleggsprosjekter, se for øvrig også beskrivelse under utslippsutvikling.

22. Utvikle verktøy som viser kommunens utslipp fra innkjøp

Utviklings- og kompetanseetaten deltar i innovasjonsprosjektet «CO2-beregner for innkjøp» i regi av KMD innkjøpsanalyse (analyseverktøy). Prosjektet skal utvikle et verktøy som kan estimere utslipp fra energibruk, innkjøp og avhending fra kommunens innkjøp.

23. Kommunikasjonsarbeid- og kampanjer om redusert og mer bærekraftig forbruk 

Gjennom Klimaoslo.no, Klimatilskudd.no, Klimamyter.no og sosiale medier formidler Klimaetaten informasjon om klimaløsninger og innhold knyttet til ombruk, gjenbruk, reparasjon, matsvinn og klimavennlig kosthold. Klimaløftet i Osloskolen er en egen satsning rettet mot barn og unge. Prosjektet inkluderer Klimaskolen.no som er en kompetanseportal med ressurser til klima- og miljøundervisning, samt Klimapilotene. Klimapilotene holder foredrag for om lag 5 500 elever i ungdomsskolen og videregående skole årlig.

Oslo kommune har en egen temaside om bærekraftig og redusert forbruk. Nettsiden viser løsninger innbyggerne i Oslo kan gjøre, hva kommunen gjør, hvilke støtteordninger som finnes for bærekraftig og redusert forbruk mv. Bymiljøetaten er hovedansvarlig for å videreutvikle siden med støtte fra Renovasjons- og gjenvinningsetaten, Bykuben, Klimaetaten og Utviklings- og kompetanseetaten.

Bymiljøetaten har også hovedansvar for å arrangere Ombruksuka, i samarbeid med Renovasjons- og gjenvinningsetaten, Bykuben, Deichman og Klimaetaten. Ombruksuka er en uke dedikert til bærekraftig forbruk og økt ombruk for hele Oslo med en rekke arrangementer og aktiviteter.

Bymiljøetaten bidrar sammen med Utdanningsetaten med opplæring, informasjonsmateriell og aktiviteter om bærekraftig og redusert forbruk til skoler, barnehager og fritidsklubber.

24. Miljøledelse og miljøsertifisering av kommunens virksomheter

Oslo kommunens virksomheter skal være miljøsertifisert gjennom Miljøfyrtårn-standarden eller ISO-sertifisering. Gjennom systemene for miljøledelse og miljøsertifisering settes det fokus på bærekraftig og redusert materielt forbruk i kommunens virksomheter. Bymiljøetaten er ansvarlig for å koordinere kommunens nettverk for miljøledelse, samt være en pådriver for at kommunens virksomheter blir miljøsertifiserte. Nettverksarbeidet har fokus på erfaringsutveksling, felles kompetanseheving og samarbeid mellom virksomheter og tjenestesteder i kommunen.

25. Bydelsnettverk for klima- og miljøarbeid

Flere bydeler har ulike prosjekter som er med på å redusere indirekte utslipp fra innbyggernes forbruk, spesielt innen ombruk, utlånsordninger, reparasjon m.m. Klimaetaten, Bymiljøetaten og Bykuben ser på mulighetene for å videreutvikle, styrke eller supplere eksisterende nettverk for arbeid med miljø og klima i bydelene for å støtte oppunder flere slike prosjekter.

Byrådet arbeider for at matsvinnet i egne virksomheter og per innbygger skal halveres innen 2030. Samtidig skal kjøttforbruket i kommunale virksomheter halveres innen utgangen av 2023, og andelen frukt, grønt, belgvekster og sesongvarer økes.

26. Samkjøpsavtaler med klimavennlig menyplanleggingsverktøy 

Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) skal styrke kompetansen om sunn og plantebasert mat i kommunen, og jobber strategisk med anskaffelser og leverandørkjeder UKE har inngått en samkjøpsavtale på mat og drikke (detaljist) med Oda Norway AS som også leverer et menyplanleggingsverktøy. Innholdet utvikles i samarbeid med UKE og barnehager. Det er gjennomført et pilotprosjekt i ni barnehager og den 1. september 2023 ble menyplanleggingsverktøyet lansert til alle barnehager. I nettbutikken til Oda får alle kommunale barnehager nå forslag til ukemenyer/sesongmeny med oppskrifter og handlelister med mye plantebasert mat, godt synlig priskalkulator og brukervennlig bestilling. Annen informasjon og materiell om bærekraftig mat er samlet på samme side. Dette skal hjelpe kommunens barnehager med å lage bærekraftig, sunn og mer plantebasert mat, med råvarer i sesong – og innenfor budsjettet.

27. Virkemidler for å redusere kjøttforbruk i kommunens virksomheter 

Arbeidet med å halvere kommunens kjøttforbruk er godt i gang. Vegetarmat er standardvalget på alle kommunens møter og arrangementer, noe alle virksomheter er ansvarlige for å følge opp. På videregående og ungdomsskoler serveres et gratis kjøttfritt måltid i uka. Dette gjøres i regi av Helseetaten, i samarbeid med Utviklings- og kompetanseetaten og Utdanningsetaten.

28. Virkemidler for å redusere matsvinn 

Utviklings- og kompetanseetaten har ansatt en egen koordinator for arbeidet med å halvere matsvinnet i kommunens virksomheter. I samarbeid med en kommunal tverretatlig arbeidsgruppe for bærekraftig mat, har Utviklings- og kompetanseetaten ansvar for å utvikle veiledningsmateriell for tiltak som reduserer matsvinn. Etaten skal også utvikle nye indikatorer for matsvinn og teste ut måleverktøy for innhenting av matsvinndata.

Oslo kommune kjøper inn ulike varer som møbler, inventar, PCer, mobiltelefoner, arbeidstøy og helsetekstiler til over en halv milliard kroner årlig. Kommunen bruker anskaffelser som et verktøy for å fremme omstilling til en sirkulær økonomi, og oppnå et mer bærekraftig og redusert materielt forbruk. Overfor befolkningen støtter kommunen opp om lokale ordninger for utlån, utleie, reparasjon og bruktsalg, samt kommunikasjonsarbeid.

29. Ombruksplattform for Oslo kommune

Utviklings- og kompetanseetaten skal anskaffe en digital ombruksplattform for at kommunens virksomheter enklere skal kunne gjenbruke hverandres produkter, utstyr og materiell, og dermed øke levetid på produkter og redusere unødvendig nyinnkjøp.

30. Samkjøpsavtaler som etterspør varer og tjenester med lave klimagassutslipp 

Utviklings- og kompetanseetaten tilrettelegger for å redusere utslipp fra innkjøp av varer i kommunen gjennom krav i samkjøpsavtaler. Det stilles krav til lang levetid og til at leverandørene skal bistå og veilede virksomhetene til å velge produkter som er bærekraftige og med miljømerker og -deklarasjoner.

Utviklings- og kompetanseetaten har inngått avtaler for reparasjon av elsykkelbatterier, arbeidssko, verneutstyr og møbler for å sikre lang levetid av egne produkter, samt å bidra til å utvikle et marked for sirkulære tjenester. Utviklings- og kompetanseetaten skal også gå gjennom kommunens eksisterende avtaler for å se på muligheten for å stille krav til redusert forbruk. For eksempel er det i anskaffelsen av mobiltelefoner og tilleggsutstyr er 50% av tildelingskriteriene blitt benyttet til å premiere for sirkulære tiltak og tjenester. 15 % til reparasjon, 20% til ombruk og 15% til Leverandørens organisering for samarbeid om bærekraft og fremtidige løsninger. I tillegg fikk man i 2022 en reparasjonsvennlig og mer rettferdig produsert mobiltelefon på avtalen for kjøp av mobiltelefoner og tilleggsutstyr. Denne er blitt brukertestet og har blant annet blitt valgt som tjenestetelefon til hele avdelingen for Lønnstjenester i Utviklings- og kompetanseetaten.

31. Virkemidler for å redusere forbruk av tekstiler, engangsplast, elektronikk, fritidsutstyr, verktøy og møbler.

Tekstiler, møbler og IKT er store forbrukskategorier i kommunen med betydelig klima- og miljøpåvirkning. Gjennom Framtidens forbruk – strategi for bærekraftig og redusert forbruk 2019-2030, samt tilhørende Tiltakslister – mot plast og marin førsøpling og for bærekraftig og redusert forbruk følger Bymiljøetaten opp arbeid på tvers i kommunen for å redusere forbruk av tekstiler, engangsplast, elektronikk, fritidsutstyr, verktøy og møbler.

Kommunens bibliotek brukes aktivt som en ombruks- og delingsarena for bøker, andre medier, verktøy og maskiner.

Gjennom samkjøpsavtaler og anskaffelser stiller Utviklings- og kompetanseetaten krav til alternativer til jomfruelig plast og fremmer redusert bruk av engangsplast. Bymiljøetaten veileder ansatte ute på tjenestestedene (f.eks. barnehager og sykehjem), samt aktører som drifter kantiner eller holder arrangementer på kommunal grunn. Bymiljøetaten har også informasjonsarbeid om plastbruk rettet mot Oslos innbyggere og skoleelever (gjennom Klimaskolen og skolematprosjektet).

For å systematisere arbeidet ytterligere, vil byrådet igangsette et arbeid for å få på plass mål, krav og kriterier eller andre strategiske tiltak som kan bidra til reduserte klimagassutslipp knyttet til kommunens anskaffelser av møbler, tekstil og IKT

Virkemidler som bidrar til overgang til elektriske kjøretøy og redusert kjøring (se tabell «Tiltak og virkemidler for å redusere direkte utslipp»), bidrar også til å redusere indirekte utslipp. Dette fordi de indirekte utslippene fra produksjon av både biler og fossilt drivstoff er betydelige.

Produksjon av alle kjøretøy og maskiner gir store indirekte utslipp. Kommunen jobber derfor med å utnytte egen maskin- og kjøretøypark mer optimalt, og forbedre kunnskapsgrunnlaget rundt utslipp i produksjon av elektriske maskiner og kjøretøy, slik at lavutslippsalternativer kan velges.

32. Flåtestyringsverktøy for kjøretøy og maskiner

Utviklings- og kompetanseetaten har i tidligere budsjett fått bevilget midler til å etablere et flåtestyringsverktøy for kommunen som skal gi oversikt over kjøretøy og maskiner som er tilgjengelig for deling mellom virksomheter. Dette skal gjøre det enklere å dele på kommunens 1 500 kjøretøy og 2 000 maskiner.

I 2022 vedtok byrådet et mål om å redusere klimagassutslippene fra materialer som brukes i kommunens nye og rehabiliterte bygg med 30 % sammenlignet med utslippsnivåene i FutureBuilt ZEROs referansebane. For å nå dette målet må Oslo kommune rive mindre og i større grad rehabilitere i stedet for å bygge nytt. I tillegg er det utslagsgivende hvordan byggene utformes og hvilke tomter og materialer som velges. Før nye byggeprosjekter besluttes, skal byrådet derfor ha en grundig vurdering av om behovene kan løses gjennom å rehabilitere fremfor å rive og bygge nytt, der det er praktisk mulig og klimamessig gunstig. Vurderingen skal dokumenteres i forbindelse med utarbeidelse av konseptvalgutredning eller tilsvarende tidligfaseutredning.

33. Klimakrav i byggeprosjekter

Oslobyggs portefølje av byggeprosjekter skal ha 30 % lavere utslipp fra materialer sammenliknet med FutureBuilts referansebane. Oslobygg stiller krav til materialvalg og ombruk av materialer i deres bygge- og anleggsoppdrag (entreprise).

34. Klimakrav i anskaffelser av anleggsmaterialer og i entreprise

Vann- og avløpsetaten stiller i enkelte prosjekter klimakrav til betong, asfalt og pukkfraksjoner. Dette inkluderer belønning, tildeling eller krav til gjenbruk av stein, samt redusert transport og materialer med lave utslipp fra produksjon. I noen tilfeller stilles krav til levetid og miljøvaredeklarasjoner som dokumentasjon for både nye og gjenbrukte produkter. I prosjektet Ny vannforsyning er utslipp fra spesifikke anleggsmaterialer brukt som tildelingskriterium i noen bygg- og anleggsoppdrag (entrepriser). Det er også stilt minimumskrav til lavkarbonbetong og andel resirkulert stål i noen av entreprisene.

Fornebubanen stiller klimakrav til betong, sement og stål i anskaffelser. I tillegg stiller de krav kortest mulig transport av masser, miljøledelse (ISO), klimarapportering og bærekraftsertifisering (Breeam infrastructure).

Bymiljøetaten viderefører arbeidet med å gjenbruke materialer og stille klimakrav ved innkjøp av utslippsintensive materialer som stein, betong, stål og asfalt. Det skal utarbeides klimagassbudsjett og klimaregnskap for materialer, i første omgang i to pilotprosjekter.