5. Potensial for videre utslippskutt og muligheter for måloppnåelse

Miljødirektoratets siste oppdatering av klimagassregnskap for kommuner gjelder for årene fra 2009 til 2020. Derfor vet vi foreløpig ikke om utslippsrammen for 2021 er nådd eller ikke. For å nå utslippsrammene som er satt for 2021 og 2022, samt 2023-målet, må de årlige reduksjonene ligge på om lag 130 000 tonn CO₂-ekv. fra 2020 til 2023. Dette forutsetter at man når utslippsrammene hvert år. Mellom 2018-2019 og 2019-2020 ble utslippene redusert hvert år med 60 000-75 000 tonn CO₂-ekv. Utslippsreduksjonene fra år til år før 2018 varierer veldig og anses som mindre relevant å sammenligne med, selv om 2020 var et unormalt år med koronapandemi.

En nesten dobling av utslippsreduksjonene i årene fram mot 2023 sammenlignet med 2018-2019 og 2019-2020 anses som svært utfordrende og lite sannsynlig. I lys av dette, samt potensialet for utslippsreduksjoner fra beregningene av virkemidler, anser Klimaetaten at det er lite sannsynlig å oppnå målet om 52 % reduksjon i 2023. Dette gjelder også selv om det er flere virkemidler som det ikke er mulig å beregne effekten av, samt at effekten av gjennomføring av flere av virkemidlene i klimabudsjettet ikke fanges i det kommunefordelte klimagassregnskapet.

I årene fra 2023 til 2030 må utslippene reduseres med nesten 65 000 tonn CO₂-ekv., utover utslippsreduksjonene fra karbonfangst på Klemetsrud, hvis man skal nå utslippsrammene. Denne årlige utslippsreduksjonen anses som oppnåelig i lys av utslippsreduksjonene i årene fra 2018 til 2019 og fra 2019 til 2020.

Det er flere virkemidler vi forventer at vil få større effekt enn det de har hatt fram til nå, for eksempel satsningen innenfor utslippsfri tungtransport. Markedet og næringslivet har også et helt annet fokus på utslippsfrie løsninger nå enn for noen få år tilbake og det forventes en eksponentiell vekst innen flere utslippsfrie teknologier. Dette tilsier at utslippsrammene fra 2023 til 2030 kan bli overoppfylt. Samtidig er det grunn til å tro at man vil ha et «etterslep» av manglende utslippsreduksjoner fra årene fra 2020 til 2023, som kan gi en større avstand til utslippsrammene etter 2023.

Gitt siste klimagassregnskap fra Miljødirektoratet, må utslippene være om lag 72 000 tonn CO₂-ekv. totalt i 2030 dersom Oslo skal nå sitt klimamål om 95 % utslippsreduksjon sammenliknet med 2009-nivå. Det kan være utfordrende å få fjernet de siste utslippene mot 2030 innenfor små utslippskilder, utslipp av metan og lystgass fra biogene kilder og for eksempel fra produkter som har få bruksområder og det derav er få incentiver for utslippsfri teknologi. Etter hvert som man har fjernet de største utslippskildene, kan man derfor se for seg at de årlige utslippsreduksjonene flater ut. Ettersom utvikling i markeder, teknologi, politiske beslutninger og andre nasjonale og internasjonale hendelser vil påvirke utslippsnivåene også i Oslo er det utfordrende å anslå om det er mulig å nå de årlige utslippsrammene på lengre sikt og målet i 2030.

Figuren i Klimabudsjettet som viser klimaeffekten av vedtatte og identifiserte virkemidler frem til 2030, gir et anslag av hvor nærme klimamålet for 2030 Oslo kommune kan komme med virkemidler som vi kjenner til i dag, men som ikke er implementert. Beregningene har betydelige usikkerheter, men viser likevel en mulig utslippsutvikling dersom disse virkemidlene blir iverksatt med full styrke. Tallgrunnlaget for figuren vises i Tabell 2 under.

Tabell 2: Tallgrunnlag for figur i Klimabudsjettet; beregnet årlig utslippsreduksjon av vedtatte virkemidler, identifiserte virkemidler, samt differanse mellom utslippsrammen og beregnet effekt per år.

Dersom alle identifiserte virkemidler innføres, vil utslippene i 2030 bli redusert med 79 % sammenlignet med 2009, mens de vedtatte virkemidlene reduserer utslippene med 62 %. Dette gir et utslippsgap på hhv. 16 og 33 prosentpoeng. Det er altså behov for enda sterkere innsats for både å forsterke eksisterende virkemidler, samt å identifisere nye virkemidler.

I noen sektorer vil det ikke være mulig å kutte alle utslipp i 2030, for eksempel på grunn av restutslipp av metan og lystgass fra biogene utslippskilder eller at det ikke er sannsynlig at det vil være tilstrekkelig teknologiutvikling eller lønnsomhet i gjennomføringen av virkemiddel innen 2030. Dette resulterer i at for sektorer og utslippskilder hvor det i dag finnes utslippsfri, tilgjengelig teknologi, må disse tas i bruk fullt ut for å redusere utslippene i tråd med Oslos klimamål i 2030, selv om det i dag er mange barrierer for å få dette til. Med bakgrunn i dette, er det laget veikart for hver utslippssektor som viser en mulig sektorvis utslippsutvikling som er nødvendig for å nå det samlede klimamålet i 2030. I veikartene har sektorene veitrafikk, avfall og avløp, samt avfallsforbrenning og energiforsyning et restutslipp på mellom 10 000 og 40 000 tonn CO₂-ekv. hver i 2030. De resterende sektorene har et restutslipp hver på under 5 000 tonn CO₂-ekv.

Under gis det en beskrivelse av de identifiserte virkemidlene og hvordan effekten er beregnet, samt reduksjonsbehovet som kreves for at Oslo skal nå sitt klimamål i 2030.

Det er gjort vurderinger av hvordan virkemidlene samlet påvirker aktivitetsnivå, teknologivalg og valg av drivstoff for de ulike utslippssektorene. Det er likevel en betydelig usikkerhet knyttet til mulig overlapp mellom virkemidlene, samt usikkerhet knyttet til overlapp mellom de identifiserte virkemidlene i denne analysen og de vedtatte virkemidlene i klimabudsjettet.

Luftfart og industri har marginale utslipp i Oslo og Oslo har i liten grad virkemidler for å kutte utslipp i disse sektorene. Sektorene er derfor ikke omtalt under. For å redusere utslippene fra industri har Klimaetaten vurdert at en økt CO₂-avgift vil kunne spille en viktig rolle.

Utslipp fra lette og tunge kjøretøy sto for henholdsvis 36 og 16 % av de totale utslippene i 2020. Dette tilsvarer 564 600 tonn CO₂-ekv. Figur 4 viser at det er forventet at veitrafikk har utslipp på rundt 510 000 tonn CO₂-ekv. i 2022. Dersom alle vedtatte virkemidler blir gjennomført med forventet innfasing, kan utslippene bli redusert til 266 000 tonn CO₂-ekv. i 2030. Hvis de identifiserte virkemidlene også blir gjennomført, kan utslippene komme ned på rundt 155 000 tonn CO₂-ekv. i 2030. Dette tilsvarer et utslippskutt i transportsektoren på 79 % i 2030 sammenlignet med 2009-nivå.

Selv om det er mange barrierer for å fjerne utslipp fra hele transportsektoren, er dette en sektor der det er tilgjengelig teknologi for en slik omlegging. For å nå reduksjonsbehovet, er det nødvendig med bruk av el, biogass og hydrogen i alle kjøretøykategorier. Det er ikke vurdert hvilke virkemidler som kan bidra til å utløse dette. Restutslippet stammer fra gjennomgangstrafikk, som det antas vil være utfordrende å få utslippsfri innen 2030.

De identifiserte virkemidlene som er inkludert i figuren er følgende:

Økte takster i bomringen (+100kr)

Ytterligere økning av takster i bomringen kan gi utslippsreduksjoner utover effektene av de nylig framforhandlede takstene i Oslopakke 3. Det er planlagt reforhandling av Oslopakke 3 i 2024.

Beregningen er basert på Norconsult (2020) sin utredning av hvordan en opptrapping av trafikantbetalingssystemet med gradvis prisøkning mot +100 kr per passering for fossilbiler i 2030 vil påvirke innfasingen av elektriske kjøretøy og trafikkarbeidet for personbiler og varebiler. I arbeidet har det kun vært mulig å få tall for personbiler og varebiler. Det vil si at det ikke er lagt inn en effekt for overgang til utslippsfrie tunge kjøretøy og busser for dette virkemiddelet. Klimaeffekten er dermed underestimert. For å inkludere effekten for tunge kjøretøy og busser, kreves det en grundigere utredning.

Norconsult (2020) viser at virkemiddelet kan øke elandelen i 2030 for personbiler fra 63 % til 85 %. For elvarebiler antas det en økning fra 40 % til 58 % i 2030 som følge av virkemiddelet. Isolert sett, er det beregnet at dette virkemiddelet kan bidra med utslippsreduksjoner fra veitrafikken på om lag 45 000 tonn CO₂-ekv. i 2030.

Nullutslippssone innenfor Ring 2 fra 2026

Dersom byrådet vedtar en større nullutslippssone enn en sone innenfor Bilfritt-byliv området, kan det gi ytterligere utslippsreduksjoner. Status for arbeidet med nullutslippssone er at byrådet har åpnet for å vurdere en betalingssone, ikke bare en forbudssone. Statens vegvesen leverte sin anbefaling om videre arbeid med nullutslippssone i september (Statens vegvesen 2022). Rapporten ligger til vurdering i Samferdselsdepartementet.

Beregningene er hentet fra Norconsult (2021) sin rapport om utslippseffekter av nullutslippssoner i Oslo. Beregningene viser at en nullutslippssone innenfor Ring 2 fra 2026 kan gi en utslippsreduserende effekt innenfor Oslos grenser på 31 000 tonn CO₂-ekv. En slik sone vil også ha effekt utenfor Oslos grenser, ettersom kjøretøyene som omlegges også vil kjøre utenfor kommunegrensen. Norconsult har beregnet den samlede effekten av en nullutslippssone innenfor Ring 2 fra 2026 til å kunne gi utslippsreduksjoner opp mot 73 000 tonn CO₂-ekv. Tallene viser til den isolerte effekten av en nullutslippssone, og er ikke vurdert opp mot andre virkemidler som bomringen eller lignende.

I analysen har Klimaetaten trukket fra effekten ved å etablere en nullutslippssone innenfor Bilfritt byliv fra 2024 som er et vedtatt virkemiddel i klimabudsjettet.

CO₂-avgift for veitrafikk tilsvarende 2 000 kr i 2030 uten kompenserende virkemidler

Regjeringen har varslet at de ønsker å øke CO₂-avgiften opp mot 2 000 kroner i 2030. Avgiften skal stimulere til redusert bilbruk og overgang til utslippsfrie løsninger. Fram til nå har veibruksavgiften blitt noe redusert som kompensasjon for at CO₂-avgiften har økt. Redusert veibrukavgift gir lavere pumpepris og reduserer effekten av økt CO₂-avgift. Regjeringen har ikke varslet om de vil kompensere økt CO₂-avgift med redusert veibruksavgift i kommende budsjetter. Oslo kommune har argumentert for at fratrekk i veibruksavgiften eller andre kompenserende virkemidler bør unngås for å få tilstrekkelig klimaeffekt.

Beregningen tar utgangspunkt i at økte drivstoffpriser som følge av avgiften vil redusere bruk av fossile personbiler, varebiler, tunge kjøretøy og busser. Det anslås at en økt CO₂-avgift vil redusere bruk av fossilbiler med 2,6 %, gi godsoverføring til sjø og bane på 2,5 % og redusere tungtrafikken med 20 % som følge av logistikkoptimalisering i 2030. Til sammen er dette beregnet til en isolert reduksjon på om lag 45 000 tonn CO₂-ekv. i 2030, hvorav den største reduksjonen vil komme fra tunge kjøretøy.

Disse anslagene er imidlertid gjort med utgangspunkt i Transportøkonomisk institutt sine modellkjøringer for Klimakur 2030, med strøm- og drivstoffpriser fra 2019 (TØI, 2020). En økning i CO₂-avgiften på 2 000 kr per tonn tilsvarer rundt 4 kr/liter (inkl. fratrekk fra innblanding av biodrivstoff). Den siste tiden har bensinprisene økt betraktelig ut over dette. Dette gjør at det er grunn til å anta at mye av effekten som er beregnet for økt CO₂-avgift allerede vil skje, selv med høyere strømpriser. På den andre siden, kan befolkning og næringsliv reagere annerledes på en varslet avgiftsøkning over tid kontra bensin- og dieselpriser som man ikke nødvendigvis vet om vil være stabilt høye helt fram til 2030. Det er også per i dag leveringsproblemer av nye utslippsfrie kjøretøy, noe som kan gjøre at utskiftingen av bilparken går tregere. Vi har ikke analyser tilgjengelig som tar høyde for de siste endringene i bensin- og dieselpriser, men vil kunne se påvirkningen av dette over tid i klimagassregnskapet fra Miljødirektoratet og se nærmere på effekten om nye transportmodellkjøringer gjøres ved oppdateringer av referansebanen.

Opptrapping av omsetningskrav av biodrivstoff til 40 % i veitrafikken i 2030

Opptrapping av omsetningskrav av biodrivstoff til 40 % i veitrafikken i 2030 ble utredet i Klimakur 2030, og Miljødirektoratet har hatt forslag til opptrapping av omsetningskravet på høring våren 2022 (Miljødirektoratet 2022d). Oslo kommune har, sammen med andre aktører, fått gjennomslag i revidert nasjonalbudsjett 2022 for opprettelsen av et nasjonalt register for bruk av biodrivstoff utover omsetningskravet for å sikre klimaeffekt for de som kjøper 100 % bærekraftig biodrivstoff.

Beregningen viser den utslippsreduserende effekten i Oslo av å øke omsetningskravet for biodrivstoff til 40 % i veitrafikken i 2030. Avansert biodrivstoff telles dobbelt, noe som vil si at man kun trenger halve volumet for å oppfylle kravet om det velges avansert biodrivstoff. I beregningen er det antatt en opptrapping av omsetningskravet opp mot 40 % fram mot 2030 som utredet i Klimakur 2030, med en antakelse om at det fra 2025 kun omsettes avansert biodrivstoff. Klimaeffekten er beregnet ut fra forskjellen mellom omsetningskravet og andelen biodrivstoff som ligger i referansebanen. I referansebanen for Oslo er andelen biodrivstoff i veitransporten lagt til 12,25 % for perioden fra 2022 til 2030. Et omsetningskrav på 40 % i 2030 gir 20 % reelt volum etter dobbelttelling av avansert biodrivstoff. Det er derfor beregnet en ytterligere effekt av bruk av 7,75 % ekstra biodrivstoff i 2030, noe som tilsvarer om lag 20 000 tonn CO₂-ekv. i 2030.

Arealer til lade- og fylleinfrastruktur

Manglende ladeinfrastruktur er en av de største barrierene for overgangen til elektrisk næringstransport, og manglende tilgang på arealer er den største barrieren for etablering av lading. Det er derfor avgjørende å sikre tilstrekkelig med arealer til offentlig tilgjengelig hurtiglading. I tillegg er det behov for arealer tilpasset lagring av masser, fyllestasjoner for hydrogen og biogass, samt samlastsentre, for å kutte utslipp fra tunge kjøretøy. Virkemidlet er et tilretteleggende virkemiddel og det er derfor ikke beregnet klimaeffekt.

Tilgang for utslippsfrie/biogassdrevene tunge kjøretøy i kollektivfelt

Tilgang til kollektivfelt for utslippsfri- og biogasslastebiler kan gi bedrifter et ekstra insentiv til å investere i disse kjøretøyene. Det skal gjøres en utredning av Statensvegvesen for å vurdere en slik ordning. Utredningen gjennomføres i samarbeid med Bymiljøetaten, Ruter, og Klimaetaten. Klimaeffekten av virkemidlet er ikke beregnet.

Avfallsforbrenning og energiforsyning sto for 25 % av utslippene i Oslo i 2020. Dette tilsvarer 266 600 tonn CO₂-ekv. Utslippene i Oslo fra sektoren stammer hovedsakelig fra avfallsforbrenning (både nærings- og husholdningsavfall), med noe gjenværende utslipp fra bruk av fossile brensler til produksjon av fjernvarme. Om lag 80 % av utslippene kommer fra Hafslund Celsio sine energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud og Haraldrud, mens resten er fra Renovasjons- og gjenvinningsetatens (REG) energigjenvinningsanlegg på Haraldrud. Utslippene kommer ved forbrenning av fossile fraksjoner i avfallet, som plast og syntetiske tekstiler. Utslippene kan reduseres enten ved bruk av karbonfangst eller ved å redusere det fossile materialet som forbrennes ved for eksempel økt utsortering av plast og tekstiler.

Figur 5 viser at det er anslått en relativt flat utvikling i utslippene fram til og med 2025. Fra 2026 antas det at utslippene reduseres betraktelig som følge av karbonfangst på Klemetsrud. Med gjennomføring av de identifiserte virkemidlene (se omtale lenger ned) kan utslippet i sektoren reduseres med 90 % i 2030, og den nødvendige utslippsreduksjonen i sektoren oppnås. Restutslippet i 2030 stammer fra utslipp fra avfallsforbrenning. Karbonfangst er forventet å rense rundt 94 % av fossilt CO₂. Økt utsortering av plast og tekstiler kan gi ytterligere reduksjoner, men det vil fremdeles gjenstå noe utslipp av CO₂. I tillegg, vil det være noe utslipp av metan og lystgass som er vanskelig å redusere. Dette medfører at det vil være rundt 20 000 tonn CO₂-ekv. restutslipp i sektoren i 2030. Denne analysen inkluderer kun de fossile utslippene. Et karbonfangstanlegg på Klemetsrud vil også fange om lag like mye CO₂ fra biomasse. Karbonfangst av biogene utslipp (bio-CCS) kan bidra til negative utslipp fra avfallsforbrenningen i kommunen.

Under figuren følger en beskrivelse av de identifiserte virkemidlene.

De identifiserte virkemidlene som er inkludert i figuren er følgende:

Karbonfangst på alt husholdningsavfall fra Oslo kommune

For at Oslo skal nå klimamålet, må også utslippene fra forbrenning av Oslos husholdningsavfall på Haraldrud reduseres. Dagens utslipp er på om lag 50 000 tonn CO₂-ekv. Byrådsavdeling for miljø- og samferdsel har gitt Renovasjons- og gjenvinningsetaten i oppdrag å vurdere Oslo kommunes muligheter for forbrenning av husholdningsavfall med karbonfangst. REG skal identifisere alle realistiske alternativer og utrede og vurdere virkningene av de alternative løsningene. I veikartet er det beregnet en effekt av at utslipp av husholdningsavfallet renses ved hjelp av karbonfangst fra 2028 med en rensegrad på 90 %. Dette reduserer utslippene med rundt 45 000 tonn CO₂-ekv.

Ettersorteringsanlegg for husholdningsavfallet fra Oslo kommune

Økt utsortering av plast i husholdningsavfallet før forbrenning vil redusere utslippene. Miljødirektoratet har nylig foreslått endringer i avfallsforskriften som skjerper kravene til avfallshåndtering i kommunene. Miljødirektoratet anbefaler blant annet en gradvis innfasing av prosentvise mål for utsortering av plast på 50, 60 og 70 % i hhv. 2025, 2030 og 2035 (Miljødirektoratet 2022c). Ettersortering av avfallet er eneste identifiserte virkemidlet som kan sikre at Oslo oppfyller de skjerpede kravene. Renovasjons- og gjenvinningsetaten har lagt til grunn at et nytt ettersorteringsanlegg vil kunne sortere ut minst 80 % av plasten fra husholdningsavfallet. Med utgangspunkt i dette, kan et ettersorteringsanlegg isolert sett redusere utslipp i størrelsesorden 20 000- 30 000 tonn CO₂-ekv. (REG 2022). I veikartet antar vi en effekt i denne størrelsesorden fra 2025. Dersom avfallet behandles med karbonfangst fra 2028 (se over), vil effekten av et ettersorteringsanlegg reduseres til rundt 2 500 tonn CO₂-ekv. i perioden 2028-2030. Det er tatt høyde for denne dobbelttellingen i figuren. Det bør merkes at økt utsortering og materialgjenvinning også reduserer indirekte utslipp ved at materialgjenvunnet plast erstatter jomfruelig materialer, en effekt som ikke fanges i Oslos klimagassregnskap.

Økt tekstilgjenvinning

Renovasjons- og gjenvinningsetaten jobber med å vurdere hvordan å optimalisere utsortering av tekstiler. Miljødirektoratet har varslet et mulig krav om separat innsamling av tekstiler fra 2025 (Miljødirektoratet 2022). Det antas at utsortering av tekstiler kan øke fra rundt 56 % i dag til rundt 85 % (REG 2022). Dette tilsvarer en utslippsreduksjon på 2 000-3 000 tonn CO₂-ekv. fra 2025. I veikartet er effekten korrigert for overlapp og reduseres dermed til rundt 300 tonn CO₂-ekv. fra 2028 dersom husholdningsavfallet også behandles med karbonfangst.  Det bør merkes at økt utsortering og materialgjenvinning reduserer indirekte utslipp ved å erstatte jomfruelige produkter, en effekt som ikke fanges opp i Oslos klimagassregnskap.

Redusere utslipp fra forbrenning av næringsavfall på anlegget til Hafslund Oslo Celsio på Haraldrud

I 2020 ble det forbrent litt over 50 000 tonn næringsavfall på Hafslund Oslo Celsio sitt anlegg på Haraldrud. Dette ga et utslipp på nesten 30 000 tonn fossilt CO₂. Det foreligger per i dag ingen planer for hvordan utslippene fra anlegget kan reduseres. Alternativene for å redusere disse utslippene er enten å sikre at avfallet behandles med karbonfangst, redusere det fossile innholdet i avfallet, eller å kun bruke fornybart brensel. I veikartet anslår vi en utslippsreduksjon på rundt 27 000 tonn CO₂-ekv. i 2028, tilsvarende behandling med karbonfangst.

Forbedret utsortering av fossilt avfall i andre land og kommuner (EUs reviderte rammedirektiv om avfall)

Markedet for avfall er regionalt og krysser landegrenser. Det brennes både husholdningsavfall og næringsavfall fra andre kommuner og land på anleggene til Hafslund Oslo Celsio. Type avfall som forbrennes på anleggene framover er avhengig av konkurransesituasjonen i markedet. Samtidig vil norske kommuner og bedrifter via forslag til ny avfallsforskrift (se beskrivelse av ettersorteringsanlegg), og de fleste internasjonale aktører via utsorteringskravene i EUs reviderte rammedirektiv for avfall være nødt til å forbedre utsorteringen av plast. Dette betyr at mengden plast som forbrennes i anleggene i Oslo sannsynligvis vil reduseres over tid nesten uavhengig av om avfallet stammer fra en nabokommune eller et av våre naboland. Klimaetaten har estimert at disse reguleringene kan redusere utslipp i Oslo i størrelsesorden 7 000-16 000 tonn CO₂-ekv. i 2030. I veikartet er effekten korrigert for overlapp og reduseres dermed til 2000-6000 tonn CO₂-ekv. i 2030 dersom avfallet også behandles med karbonfangst.  Økt utsortering og materialgjenvinning vil i tillegg redusere indirekte utslipp ved å erstatte jomfruelige produkter, en effekt som ikke fanges opp i Oslos klimagassregnskap.

Fjernvarme uten bruk av fossil olje og gass

Fjernvarmeproduksjonen i Oslo benytter i hovedsak energi fra fornybare kilder og avfallsforbrenning. I perioder med høye strømpriser eller lave temperaturer benyttes det fremdeles fossil gass. Mengden som benyttes varierer fra år til år og sesong til sesong, avhengig av temperatur og strømpriser. Virkemiddelet går ut på å erstatte bruken av fossil gass med fornybare kilder som blant annet biogass. I veikartet er det lagt inn en effekt av at fjernvarmeproduksjonen er helt fossilfri i 2025, noe som tilsvarer en utslippsreduksjon på rundt 5 000 tonn CO₂-ekv.

I 2020 stod sektoren annen mobil forbrenning for 12 % av de totale utslippene i Oslo. Dette tilsvarer 135 000 tonn CO₂-ekv. Av dette var halvparten av utslippet fra bygg- og anleggsvirksomhet og den resterende halvparten fra ikke-veigående maskiner og kjøretøy brukt i industrien, på godsterminaler, havner, ved avfallsbehandling m.m.

Figur 6 viser at det er et anslått utslipp fra sektoren på i underkant av 140 000 tonn CO₂-ekv. i 2022. Dersom alle vedtatte virkemidler blir gjennomført med antatt innfasing, kan utslippene bli redusert til rundt 90 000 tonn CO₂-ekv. i 2030. Hvis de identifiserte virkemidlene også blir gjennomført, kan utslippene komme ned til rundt 80 000 tonn CO₂-ekv. Dette tilsvarer en utslippsreduksjon på 60 % i 2030 sammenlignet med 2009.

I reduksjonsbehovet ligger det et ytterligere kutt i utslipp fra ulike maskiner som benyttes ved avfallsanlegg, godsterminaler, industri og andre næringer. Dette er maskiner der det antas at det vil være mulig å gå over til elektrisk drift. Samtidig er det en stor mengde maskiner som skal elektrifiseres, som mest sannsynlig er spesialmaskiner og hvor det i liten grad finnes utslippsfrie løsninger per i dag. Veikartet kan derfor sies å være svært optimistisk, men likevel nødvendig for at Oslo skal nå klimamålet i 2030.

Under figuren følger en beskrivelse av de identifiserte virkemidlene.

De identifiserte virkemidlene som er inkludert i figuren er følgende:

Krav til at alle bygge- og anleggsplasser er utslippsfrie senest i 2030

Krav til at alle bygge- og anleggsplasser er utslippsfrie i 2030 kommer i tillegg til effekt av krav til fossilfri byggeplass gjennom nye reguleringsplaner (om lag 50 000 tonn CO₂-ekv.) ved at ytterligere skjerping av krav gjennom arealplaner vil gjelde alle framtidige utbygginger uavhengig av når reguleringsplanen ble vedtatt.

Det betyr samtidig at ettersom det er en forventet økning i antall reguleringsplaner som omfattes av dagens krav, vil effekten av krav i arealplan avta mot 2030 (fra 20 000 tonn CO₂-ekv. i 2026 til 12 000 tonn CO₂-ekv. i 2030). Det er lagt inn en innfasing på 50 % i 2025, 70 % i 2027 og 100 % i 2030 for dette virkemiddelet.

CO₂-avgift på 2000 kr/tonn i 2030 for bygg- og anleggsvirksomhet

Som bakgrunn for Meld. St 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021 – 2030, leverte Miljødirektoratet (Miljødirektoratet 2020b) beregninger av hva en CO₂-avgift på 2000 kr/tonn i 2030 vil ha å si for utslippene fra bygg- og anleggsvirksomhet. I beregningen ligger det inne et anslag om utslippsreduksjoner på 10 000 tonn CO₂-ekv. i 2021 og opp mot 70 000 tonn CO₂-ekv. i 2030 nasjonalt, som følge av økt avgift. Den nasjonale beregningen er nedskalert til en andel for Oslo ut fra befolkning. Effekten er anslått til om lag 1000 tonn CO₂-ekv. i 2030.

I 2020 stod utslippene fra avfallsdeponier og avløpsanlegg for 5 % av de totale utslippene i Oslo, tilsvarende om lag 53 200 tonn CO₂-ekv. Med de vedtatte virkemidlene vil utslippet fra sektoren kunne kuttes med 45 % i 2030 sammenliknet med 2009. Dette tilsvarer et gjenværende utslipp på 36 300 tonn CO₂-ekv. i 2030. Reduksjonen kommer i hovedsak fra en naturlig nedgang i metangassutslippet fra deponiene.

Det er ikke identifisert virkemidler som kan gi ytterligere kutt i sektoren. Utslippene fra avfallsdeponigass må kuttes betydelig for at Oslo skal kunne nå klimamålet. Disse utslippene er utfordrende å kutte, men Klimaetaten jobber for å identifisere nye virkemidler for å redusere utslipp fra sektoren.

I 2020 stod sjøfart for omtrent 4 % av de totale utslippene i Oslo. Dette tilsvarer 40 300 tonn CO₂-ekv. Om lag en tredel av utslippene kommer fra inn- og utseiling, mens resten kommer fra oppvarming mm for skipene når de ligger i havn. Oslo bystyre har vedtatt Handlingsplan for Oslo havn som nullutslippshavn der det ble estimert at virkemidlene i planen kan redusere utslippene fra sjøfart innenfor kommunegrensa med rundt 90 % i 2030 sammenliknet med 2009-nivå. Handlingsplanen er under revisjon og skal etter planen behandles i bystyret våren 2023.

Figur 8 viser at anslått utslippsnivå i 2022 er om lag 27 800 tonn CO₂-ekv. Med gjennomføring av de identifiserte virkemidlene kan utslippet i sektoren reduseres til under 3 000 CO₂-ekv. i 2030, og den nødvendige utslippsreduksjonen i sektoren oppnås. Dette tilsvarer 90 % reduksjon i utslippene i sektoren fra 2009. Restutslippet i 2030 stammer primært fra inn- og utseiling av andre skip enn utenriksfergene.

Under figuren følger en beskrivelse av de identifiserte virkemidlene. Flere av virkemidlene overlapper hverandre, ettersom det er flere som bidrar til økt bruk av landstrøm (reduserte utslipp ved kai). Den isolerte effekten angir et potensial for utslippsreduksjoner dersom virkemidlene gjennomføres alene, men det vil mest sannsynlig være behov for å gjennomføre flere av virkemidlene for å få redusert utslippene fra inn- og utseiling eller havneligge. I revideringen av handlingsplanen vil det bli gjort en mer grundig vurdering av innfasing av virkemidler og anslått klimaeffekt.

Krav om nullutslippsløsninger for utenriksfergene (inn- og utseiling) 

Virkemiddelet innebærer at det stilles krav til at utenriksfergene bruker utslippsfrie løsninger ved inn- og utseiling. I Handlingsplan for Oslo havn står det at dette skal gjøres dersom nye linjer etableres, dersom eksisterende linjer konkurranseutsettes, ved kontraktsfornyelser eller dersom situasjonen tillater det. Det er imidlertid sjelden at det etableres nye linjer, og kontraktene som er inngått med utenriksfergene varer i lang tid. Når effekten av et slikt krav vil kunne oppnås er usikkert og kravet er derfor satt som et identifisert virkemiddel fremfor et vedtatt virkemiddel i klimabudsjettet.

Dersom kravet omfatter all inn- og utseiling av utenriksfergene, blir den isolerte effekten rundt 10 000 tonn CO₂-ekv. Kravet vil også redusere utslipp i havn ettersom skipene da vil være utslippsfrie. Effekten er lagt inn i veikartet fra 2027, men med korrigering mot dobbelttelling for de andre virkemidlene som reduserer utslipp i havn. Dette er et svært usikkert anslag, da det for eksempel er sannsynlig at effekten har en mer gradvis innfasing fordi kontrakter skiftes ut til ulik tid.

Miljødifferensiering av havneavgifter ved kai

Cruiseskip som ankommer Oslo havn i dag får lavere havnevederlag dersom de reduserer utslipp av CO₂, NO_X og SO_X ved kai. Det identifiserte virkemidlet går ut på å videreutvikle denne miljødifferensieringen og å utvide den til andre segmenter. Klimaeffekten i veikartet er hentet direkte fra Handlingsplan for Oslo havn og er oppgitt til 900 tonn CO₂e.

Krav om nullutslippsløsninger ved kai

Virkemiddelet innebærer at man bruker havne- og farvannsloven til å stille krav om at alle skip benytter landstrøm ved kai. Ettersom man ikke kan kreve at alt forbruket av oppvarming og strøm kommer fra landstrøm, er effekten som er lagt inn satt til 65 % av utslipp fra havneligge, korrigert for de øvrige, vedtatte virkemidlene for landstrøm. Dette antas å være et optimistisk estimat. Dersom alle skip får et krav om å bruke landstrøm, og dette omfatter 65 % av bruken, tilsvarer det en effekt på rundt 7 000 tonn CO₂-ekv.

Samarbeid med andre cruisehavner om felles krav om landstrøm

Ombygging av skip for å kunne ta imot landstrøm er kostbart. For at det skal lønne seg for skip å gå over til landstrøm, bør det være flere havner som tilbyr landstrøm utover Oslo. Oslo er i ferd med å etablere landstrøm for cruiseskip (virkemiddel 27 i klimabudsjettet), men for å få utslippsreduksjoner, er man avhengige av at anleggene faktisk brukes. Samarbeid for felles krav om landstrøm er derfor tilretteleggende for at tiltak 27 skal bli realisert. Utslipp fra cruiseskip i havn er i referansebanen vurdert til å ligge på nesten 3 000 tonn CO₂ekv. Dersom det skal være mulig å oppnå denne effekten, må cruiseskipene bruke landstrøm til all aktivitet i havn, også oppvarming (se virkemiddelet under).

Erstatte bruk av oljefyr til oppvarming ved havneligge med fornybare alternativer

Selv om skip benytter landstrøm, erstatter dette kun om lag halvparten av utslippene som skjer i havn. Dette skyldes at skipene har behov for oppvarming med mer på skipet, hvor man bruker kjeler med fossilt brennstoff.  Tiltaket går ut på å erstatte disse kjelene med fornybare alternativer. Den utslippsreduserende effekten er hentet fra utslippene fra skip i havn fra referansebanen, men trukket fra allerede eksisterende overgang til landstrøm. I veikartet er det også korrigert for overlapp mot landstrøm for cruiseskip (se over). Isolert effekt av tiltaket er estimert til opp mot 4 000 tonn CO₂-ekv. dersom alle skip benytter utslippsfrie løsninger i havn i stedet for fossil oppvarming. Dette er beregnet ved å ta utgangspunkt i at 45 % av utslippene fra havneligge kommer fra oppvarming. Det er imidlertid et usikkert anslag, da dette vil variere mellom skip. Dersom krav om nullutslippsløsninger for inn- og utseiling for utenriksfergene innføres, vil store deler av denne effekten allerede innfris ettersom skipene da vil være utslippsfrie.

I 2020 stod oppvarming for kun 2 % av de totale utslippene i Oslo. Utslippene fra sektoren har blitt kuttet med 92 % siden 2009 primært på grunn av forbud mot bruk av mineralolje (oljefyr). For at klimamålet skal nås, bør alle fossile utslipp fra sektoren kuttes innen 2030.

I årets klimabudsjett er det ingen vedtatte virkemidler innenfor sektoren oppvarming. Vedtatte virkemidler i Figur 9 viser derfor utviklingen i referansebanen. Gjennomføring av det identifiserte virkemidlet som kutter bruk av gass til oppvarming kan resultere i en samlet utslippsreduksjon i sektoren på 98 % i 2030, sammenliknet med 2009-nivå.

Gapet mellom identifiserte virkemidler og reduksjonsbehovet skyldes utslipp fra forbrenning av parafinvoks. Dette er utslipp som bør kuttes, men hvor det i dag ikke er noen identifiserte virkemidler.

Det identifiserte virkemidlet som er inkludert i figuren er følgende:

Nasjonalt forbud mot bruk av gass til oppvarming fra 1. januar 2025

Klimaetaten har vurdert virkemidler som kan redusere utslippet fra bruk av gass til oppvarming av bygg og mener at et nasjonalt forbud er mest treffsikkert. Et forbud vil eliminere utslippet fra denne kilden, tilsvarende 13 500 tonn CO₂-ekv. Estimert klimaeffekt er kun effekten som vil fanges i klimagassregnskapet. Faktisk effekt av virkemiddelet vil kunne være større, da utslippene som oppgis i klimagassregnskapet ikke inkluderer tanker med lagringsvolum under 0,4 m³ og tanker som brukes til midlertidig lagring.