2.4 Utvikling i klimagassutslippene i Oslo fra 2009 til 2019

Miljødirektoratets kommunefordelte klimagassregnskap ligger til grunn for utarbeidelsen av klimabudsjettet. Siste tall i klimagassregnskapet er for 2019. Regnskapet er oppdatert tilbake til 2009 for de årene hvor det foreligger regnskapstall. Miljødirektoratet har ikke klimagassregnskap for årene 2010, 2012 og 2014. Miljødirektoratets klimaregnskap har fortsatt store usikkerheter, men er under kontinuerlig forbedring.

Det kommunefordelte utslippsregnskapet fanger bare delvis opp effekten av de fleste tiltakene i Oslos klimabudsjett. Dette utslippsregnskapet bør derfor ikke brukes alene som fasit for måloppnåelse. Dette er også en viktig grunn til at Klimaetaten har utarbeidet «Klimabarometeret» som følger utviklingen innenfor flere viktige parametere som kan si noe om utviklingen i klimagassutslipp. Ettersom effekten av flere av kommunens klimatiltak ikke fanges opp i Miljødirektoratets klimaregnskap, er det stor sannsynlighet for at utslippsregnskapet til Miljødirektoratet viser for store klimagassutslipp i Oslo.

Miljødirektoratet jobber nå med forbedringer av tallene før utslippsregnskapet for 2020, som er forventet publisert rundt årsskiftet 2021/2022. Prioriterte områder for forbedringer er beregning av utslipp fra anleggsmaskiner og motorredskaper, samt metodiske forbedringer for utslipp fra veitrafikk. Det er usikkert hvor omfattende forbedringene blir. Oslo kommune ved Klimaetaten vil fortsette dialogen med direktoratet i 2022(Se kapittel 5.2 i Vedlegg til klimabudsjett 2022 for mer informasjon). Justeringer som følger av metodeendring vil påvirke utslippene i hele tidsserien, fra 2009 til siste utslippsår.

Klimagassregnskap for Oslo fordelt på utslippssektorer

Klimagassregnskapet viser at klimagassutslippene i Oslo i 2019 var på om lag 1,27 millioner tonn CO₂-ekv. Dette er en nedgang på 6,7 % fra 2018. At utslippene gikk noe opp i 2017-18 skyldtes en økning i utslipp fra dieseldrevne motorredskaper og redusert bruk av biodrivstoff i veitrafikk. Klimagassutslippene har i perioden 2009 til 2019 aldri vært så lave som i 2019, og sammenliknet med 2009-nivå har utslippene gått ned med 16 % (Figur 1). Utslippene har vært nedadgående siden 2009, fra så godt som alle sektorer.

Alle sektorer, med unntak av avfallsforbrenning, energiforsyning og sjøfart, har hatt reduserte utslipp fra 2018 til 2019. Utslippene fra veitrafikk gikk ned med 4,8 % fra 2018 til 2019, tilsvarende 30 000 tonn CO₂– ekv., som følge av økt andel elbiler og innblanding av biodrivstoff.

Utslippene fra anleggsmaskiner (annen mobil forbrenning) gikk ned med 11 % og i underkant av 31 000 tonn CO₂-ekv. Datagrunnlaget, og beregningsmetoden for disse utslippene er imidlertid usikker. Utslippene fra oppvarming gikk ned med 48 %, tilsvarende i overkant av 36 000 tonn CO₂-ekv., og skyldes en kraftig nedgang i bruk av fossile oppvarmingskilder. Nedgangen er et resultat av tilpasning til oljefyringsforbudet, som trådte i kraft 1. januar 2020.

Som vist i Figur 2, er de største utslippskildene veitrafikk (47 %), avfallsforbrenning og energiforsyning (23 %, i hovedsak forbrenning av fossilt avfall) og annen mobil forbrenning, dvs. anleggsmaskiner og motorredskaper (20 %). Miljødirektoratets publisering av klimagassregnskapet for 2019 har igjen inkludert utslipp fra avfallsdeponier, som nå inngår i utslipp fra avfall- og avløpssektoren.