Satsingsområde 7, bygg og anlegg: Fra fossilfritt til utslippsfritt

Bygge- og anleggsvirksomheten i Oslo skal bli fossilfri, deretter utslippsfri innen 2030

Klimagassutslippene fra bygg- og anleggssektoren sto i 2018 for nærmere 20 prosent av de samlede klimagass- utslippene i Oslo. Det er også knyttet betydelige klimagassutslipp til transport av masser til og fra anleggsplasser, jamfør omtale i satsingsområde for vare- og nyttetransport.

Utslippene fra bygg og anlegg er ventet å øke med om lag 14 prosent fra 2017 til 2030 dersom ikke nye virkemidler kommer på plass, se figur 9. Befolkningsvekst, med ca. 100 000 flere mennesker, er hovedforklaringen bak denne veksten. Det skal bygges om lag 50 000 nye boliger og mange nye næringsbygg fram mot 2030, og kommunen skal gjennomføre flere store og krevende utbyggingsprosjekter, blant annet ny T-banetunnel gjennom Oslo sentrum, Fornebubanen og ny reservevannforsyning. I tillegg skal det bygges nytt regjeringskvartal.

Siden 2017 har det vært stilt krav om fossilfri anleggsplass på bygge- og anleggsprosjekter som gjennomføres på oppdrag for Oslo kommune. Erfaringene med å stille krav er positive.

I 2018 var 100 prosent av bygg- og anleggsprosjektene til Omsorgsbygg fossilfrie, 62 prosent av byggeplassene til Undervisningsbygg, 78 prosent av byggeplassene til Kultur- og idrettsbygg og 64 prosent av byggeplassene til Bymiljøetaten.

De fleste anleggsmaskiner kan bruke bærekraftig biodiesel og dermed bidra til rask utslippsreduksjon. Det framgår av regjeringsplattformen fra Granavolden at det i samarbeid med bransjen skal legges til rette for at bygge- og an- leggsplasser skal være fossilfrie innen 2025. Dersom dette målet oppfylles, vil det redusere klimagassutslippene til null i denne sektoren, men statlige virkemidler som underbygger dette målet er foreløpig ikke etablert.

Kommunale virksomheter i Oslo har startet arbeidet med å gå fra fossilfrie til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Det innebærer å gå over til elektriske eller hydrogendrevne anleggsmaskiner. Utslippsfrie anleggsmaskiner vil ikke bare redusere klimagassutslipp, men også gi bedre lokal luftkvalitet, redusere støy og mindre vibrasjoner for føreren. Foreløpig har ingen kommunale virksomheter gått over til anleggsmaskiner på biogass, men Oslo kommune vurderer det som et alternativ til maskiner på el og hydrogen. Se mer om drivstoff i nullutslippsbyen i boks 5 under satsing 5.

Det er fortsatt begrenset tilgang på store, utslippsfrie mobile anleggsmaskiner og maskiner på biogass. Det vil trolig ta flere år før et bredt utvalg av slike maskiner er tilgjengelige i markedet. Det forutsetter at industrien satser betydelige ressurser på teknologiutvikling, systemintegrasjon og investeringer i nye produksjonsanlegg. I dag er det ikke en tilsvarende bevegelse blant produsenter av anleggsmaskiner som vi har sett i personbilmarkedet. Men det skjer endringer i markedet. I januar 2019 ble den første serieproduserte, store elektriske gravemaskinen tatt i bruk i Oslo. Erfaringer og løsninger som er utviklet og tas i bruk i personbilmarkedet og i maritim transport, bør relativt raskt kunne tilpasses og anvendes i bygge- og anleggsvirksomhet. En avgjørende forutsetning er at et tilstrekkelig antall aktører på både tilbuds- og etterspørselssiden satser på de utslippsfrie løsningene. Overgangen til utslippsfri bygge- og anleggsvirksomhet krever betydelige investeringer i nye utslippsfrie maskiner og utvikling av tilhørende forretningsmodeller og infrastruktur.

For å få til en overgang til nullutslipp i hele bygg- og anleggsnæringen til 2030, må Oslos kommunale virksomheter gå foran og sikre at bygge- og anleggsvirksomhet på oppdrag for kommunen og egne anleggsmaskiner, er utslippsfri eller går på biogass på et tidligere tidspunkt. Det vil kunne bidra til nødvendig omstilling og teknologiutvikling. Et tydelig og tidfestet mål for kommunale virksomheter vil gi økt forutsigbarhet, og kan bidra til å utløse investeringer i ny kompetanse, nye maskiner og nytt utstyr.

Flere pilotprosjekter for utslippsfri anleggsplasser er under gjennomføring eller planlegging, inkludert utvikling av tunge utslippsfrie gravemaskiner. Pilotprosjektene gir nyttige erfaringer og vil kunne demonstrere for markedet at oppgavene lar seg løse utslippsfritt.

Samtidig er det viktig at nasjonale myndigheter sikrer økonomiske insentiver for omstilling. I dag er fossil anleggs- diesel forholdsvis rimelig sammenlignet med fossilt drivstoff til veitrafikken, fordi anleggsdiesel ikke er pålagt vei- bruksavgift. Dette prisforholdet er det behov for å endre gjennom avgiftsregimet, dersom vi skal lykkes med fossil- og utslippsfri bygg- og anleggsvirksomhet. Videre er det behov for å mobilisere andre aktører, blant annet flere byer, private byggherrer og statlige byggforetak, til å etterspørre klimavennlig bygg og anleggsvirksomhet. Et større marked vil gi reduserte kostnader og styrke sannsynlighet for måloppnåelse.

Kommunen er i ferd med å utvikle felles krav i anskaffelser for å gi størst mulig forutsigbarhet til markedet og redusert risiko for leverandører som vil satse på utslippsfrie anleggsmaskiner. Bruk av minimumskrav og insentiver som for eksempel tildelingskriterier i konkurransegrunnlaget, kan spille en viktig rolle framover.

Konkrete erfaringer fra bygge- og anleggsplasser og dialog med markedet viser at strømforsyningen til byggeplassen kan bli en flaskehals når nye elektriske maskiner skal tas i bruk. Biogass eller hydrogen vil også kreve en ny og til- passet infrastruktur for energiforsyning. Økonomisk støtte for å redusere prosjektrisiko kan derfor være et aktuelt virkemiddel i en tidlig fase.