Bompenger som virkemiddel for å nå klimamålene

I dag står veitrafikk for nær halvparten av klimagassutslippene i Oslo og Viken. Dersom Oslo og Viken skal nå sine klimamål om å kutte klimagassutslippene med henholdsvis 95 og 80 prosent innen 2030, må bilparken i Oslo bestå av nullutslippsbiler i 2030.

Et av de mest effektive virkemidlene for å få til det, er bompenger. Bompenger gjør at det er dyrere å bruke bil enn å reise kollektivt, bruke sykkel eller gå, og gjør det dyrere å kjøre fossilbiler enn elbiler. 

I forbindelse med forhandlingene av Oslopakke 3, ble Klimaetaten høsten 2021 bedt om å beregne og vurdere hvordan ulike bomtakster kan bidra til å redusere biltrafikken og klimagassutslippene. 

Trafikantbetalingssystemet er ett av de mest effektive virkemidlene for å nå klimamålene til både Viken og Oslo.

Klimaetatens beregninger viser at for de taksteksemplene som er innenfor handlingsrommet i nåværende stortingsvedtak, kan det mest klimavennlige eksemplet redusere utslippene med 16 prosent i 2024 sammenlignet med hva som ellers ville vært tilfelle. 

I tillegg til bompengesystemet, er det viktig med virkemidler som nullutslippssone, parkering og CO2-avgift.

For å redusere utslippene av klimagasser er takstdifferansen mellom elbil og fossilbil avgjørende. Klimaetaten anbefaler som en tommelfingerregel at elbilene i 2023 og 2024 ikke skal betale mer enn 25 prosent av det fossilbilene betaler i bomringen.

Klimaetaten har beregnet klimaeffektene av i alt sju forskjellige innretninger på bompengesystemet. Hovedfunnene er at økte priser gir lavere utslipp, og at prisdifferansen mellom elbil og fossilbil er avgjørende for klimaeffekten. 

Seks av eksemplene Klimaetaten har regnet på forholder seg til gjeldende stortingsvedtak som sier at gjennomsnittsprisen for en passering ikke kan overstige 15,2 kroner. I tillegg har etaten beregnet et eksempel hvor gjennomsnittstaksten blir i overkant av 18 kroner. 

Eksemplene med høyest takster gir størst måloppnåelse på trafikk og klima. Dersom all økning i takst legges til fossile biler, gir det en høyere måloppnåelse på klima enn de andre taksteksemplene. 

Beregningene er usikre, men effekten av eksemplene, relativt til hverandre, er forholdsvis sikker. Det er styrken og balansen som er usikker. Spesielt kan utslagene i eksemplene med størst prisdifferanse mellom elbiler og fossilbiler potensielt være overdrevet. Dette gjelder spesielt eksempel 3A og eksempel 4.

Les notatet her:

• Klimavurdering av mulige takstopplegg i Oslopakke 3