Møt Inge og Ragna, to av personene bak Oslos nye solcelle-boom

Det er ikke lenge siden solceller var forbeholdt teknologiinteresserte onkler med hyttepanel på utedoen. Slik er det definitivt ikke lenger.  I rekordåret 2022 ble det installert mer solkraft i Norge enn i alle foregående år til sammen, og alt peker i retning av at tallene for 2023 vil bli enda større. Nå ivrer nemlig både små og store selskaper etter å lage egen strøm fra takarealer som tidligere har stått ledig.

Blant de nyslåtte solkraftprodusentene finner vi fortsatt noen som bare er ute etter å lyse opp utedoen – men også tidligere solcelleskeptikere.  

Inge Oftebro, teknisk sjef for Norsk Hydros Pensjonskasse, var ikke overbevist da det først ble snakket om å installere et av Oslos største solcelleanlegg på pensjonskassens kontorbygg på Vækerø: – Jeg var solcelleskeptiker, jeg var det. I Norge tenker man jo på de lange vintrene med lav solvinkel store deler av året.  

Lønner det seg egentlig med solceller i Norge? Les mer på klimamyter.no.

Men muligheten til å følge med i sanntid på hvor mye strøm anlegget produserte bidro til å snu skepsisen. I tillegg opplevde han å få et større personlig eierskap til energiproduksjonen fra anlegget:

– Nå går jeg daglig inn i datasystemet for å se etter den gode produksjonskurven der effekten starter på et lavt nivå om morgenen og stiger jevnt utover dagen, før den synker igjen om kvelden, forteller han.

– Ikke bare er det nyttig å følge med på, det gjør også at jeg føler mer engasjement rundt energien som anlegget leverer til bygget.

Solcelleanlegget har også gitt Inge en ny rolle som husmeteorolog for Hydros Pensjonskasse: – Noen ganger ser jeg at produksjonstallet plutselig går rett ned. Det kan bare bety én ting – at det er i ferd med å skye over på Vækerø. Da blir jeg skikkelig irritert og tenker “nå mister jeg kilowatt-timer!».  

Etter en noe våt og treg start på året, har en solrik vår og forsommer bidratt til at produksjonen har skutt fart. Solcelleanlegget på 3 040 kvadratmetere ligger nå godt an til å nå produksjonsmålet på en halv million kilowatt-timer for året.

For Norsk Hydro, en av landets virkelige storforbrukere av strøm, har det vært viktig at de bidrar med å produsere det de kan av ren energi og ikke bruker mer strøm enn nødvendig i kontorlokalene på Vækerø. Selv er Inge Oftebro godt fornøyd med hvordan solcelleanlegget har vist seg å levere: – Jeg er beviset på at det går an å gå fra skeptiker til entusiast!  

Måkeskit på sukkerbiten  

Ved Sukkerbiten lenger øst ved Oslofjorden, blant måkeskrik og lyden av badende gjester, ligger et av Oslo Badstuforenings flytende badstuanlegg.  Her kan gjestene gå rett fra dampende saunaer og ut i det forfriskende fjordvannet. I front for det hele står generalsekretær Ragna Marie Fjeld.  

Mens anlegget på Vækerø er blant Oslos største, finner vi her et av de aller minste solcelleanleggene i Oslo. For de som bruker strømmen er dette minianlegget viktig nok. Å be gjester ut på det som i bunn og grunn er en flytende øy, skapte nemlig en utfordring for Ragna og de andre ildsjelene i Oslo Badstuforening. De må jo ha tilgang på toalettfasiliteter når naturen uunngåelig kaller.

Så, hvordan unngå stummende mørke når badegjestene lukker døren bak seg? – Uten tilgang på landstrøm, var vi avhengige av å lage vår egen strøm. Og da falt valget på solceller, forteller Ragna Marie Fjeld.

I motsetning til Inge, trenger ikke Ragna et digitalt verktøy for å overvåke produksjonen: – Slutter solcellene å fungere, blir det helt mørkt på do – og da får vi raskt høre om det fra gjestene. Heldigvis skjer dette nesten aldri, forteller hun.  

Èn ting Ragna og Inges anlegg har til felles, er at de deler de fjordnære omgivelsene med en luring som er kjent for sin utidige trang til å bæsje.  – Det ene solcelleanlegget vårt tilhører en badstue som passende nok heter Måken. Og her må vi opp og vaske måkeskit fra tid til annen, forteller Ragna.   

Inge kan på sin side ikke holde alle sine 1 520 sine paneler rene for måkenes etterlatenskaper, og må vente på at regnet vasker problemene vekk.

Noen fordeler skal man ha av å være liten.  

Mer fornybar energi er avgjørende for å sikre et trygt og bærekraftig energisystem i Oslo. Norsk Hydros Pensjonskasse og Oslo Badstuforening er bare to eksempler på en trend der flere og flere virksomheter ønsker seg muligheten til å lage egen strøm. Per Urdahl, daglig leder i Energima, har den siste tiden merket en endring i hva som driver interessen: 

– Interessen for solceller øker veldig på. Nå er det ikke bare hensynet til miljø og klima som er drivere, flere bedrifter ser at økonomien også er god og at det er penger å spare. Usikre og høyere energipriser spiller også inn for mange. Vi ser rett og slett at flere argumenter spiller på lag, og gjør solceller aktuelt for flere – ikke bare entusiastene.  

Visste du at Oslo kommune støtter solceller til bedrifter? Sjekk hva din bedrift kan få i støtte på klimatilskudd.no!