Size: x-large
Type: scrollrepeater
![trestokker og tre arbeidskarer i marka](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/01/Flomdemping-i-marka8-aspect-ratio-16-9-1-1920x1080.jpg)
![trestokker og tre arbeidskarer i marka.](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/01/Flomdemping-i-marka8-aspect-ratio-9-16-608x1080.jpg)
Disse trestokkene i marka kan beskytte byen mot oversvømmelser
Kan noen enkle byggverk i Oslomarka minske faren for oversvømmelser og overvann i byen? Det vil kommunen finne ut.
- Tekst: Julie Alexandra Lie Pau
- Foto: Christian Tunge
- Publisert: 4 November, 2022
![Kart over marka, Skådalen og Lunnerdalen der det er etablert stokkdammer.](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/01/Oversikt-stokkdamv-flomdemping-klimatilpasning-lunnerdalen-skadalen-aspect-ratio-16-9-1-1080x608.png)
Det er satt opp barrierer i Skådalen øst for Frognerseteren og i Lunnerdalen vest for Frognerseteren.
![Bent Christen Braskerud (sjefsingeniør i Vann- og avløpsetaten), Knut Johansson (Nordmarka-ansvarlig i Bymiljøetaten), Esben Kirk Hansen (skogforvalter i seksjon Nordmarka i Bymiljøetaten ) og Linn Marie Heimberg (klimatilpasningsrådgiver i Klimaetaten – sammen med hunden Casia, som er veldig glad i både vann og stokker.](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/01/Flomdemping-i-marka9-aspect-ratio-16-9.jpg)
![Bent Christen Braskerud (sjefsingeniør i Vann- og avløpsetaten), Knut Johansson (Nordmarka-ansvarlig i Bymiljøetaten), Esben Kirk Hansen (skogforvalter i seksjon Nordmarka i Bymiljøetaten ) og Linn Marie Heimberg (klimatilpasningsrådgiver i Klimaetaten – sammen med hunden Casia, som er veldig glad i både vann og stokker.](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/01/Flomdemping-i-marka9-aspect-ratio-9-16-608x1080.jpg)
![Arbeidskarer i marka. En med hjelm jobber med motorsagen på det liggende treet.](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/01/Flomdemping-i-marka3-aspect-ratio-16-9.jpg)
![Arbeidskarer i marka. En med hjelm jobber med motorsagen på det liggende treet.](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/01/Flomdemping-i-marka3-aspect-ratio-9-16-1-608x1080.jpg)
![To karer i marka, han ene peker mot trestokken.](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/01/Flomdemping-i-marka5-aspect-ratio-16-9.jpg)
![To karer i marka, han ene peker mot trestokken.](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/01/Flomdemping-i-marka5-aspect-ratio-9-16-608x1080.jpg)
![En arbeidskar i arbeid med trestokken. Her brukes vinsj og spett, i tillegg til rå muskelkraft i arbeidet.](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/01/Flomdemping-i-marka7-aspect-ratio-16-9.jpg)
![En arbeidskar i arbeid med trestokken. Her brukes vinsj og spett, i tillegg til rå muskelkraft i arbeidet.](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/01/Flomdemping-i-marka7-aspect-ratio-9-16-608x1080.jpg)
![Skogforvalter i Bymiljøetaten, Esben Kirk Hansen peker ned for å vise hvordan trestokken ligger.](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/01/Flomdemping-i-marka-aspect-ratio-16-9.jpg)
![Skogforvalter i Bymiljøetaten, Esben Kirk Hansen peker ned for å vise hvordan trestokken ligger.](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/01/Flomdemping-i-marka-aspect-ratio-9-16-608x1080.jpg)
![To stokker som ligger plassert mot hverandre som en barriere.](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/02/Flomdemping-i-marka6-aspect-ratio-16-9.jpg)
![To stokker som ligger plassert mot hverandre som en barriere.](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/01/Flomdemping-i-marka6-aspect-ratio-9-16-608x1080.jpg)
![Tre arbeidskarer som legger trestokkene tett sammen.](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/02/Flomdemping-i-marka8-aspect-ratio-16-9-1.jpg)
![Tre arbeidskarer som legger trestokkene tett sammen.](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/02/Flomdemping-i-marka8-1-aspect-ratio-9-16-608x1080.jpg)
Slik bygges flomdemperne
Flere etater i kommunen jobber sammen for å få på plass barrieren. Denne er i Skådalen.
Fra venstre: Bent Christen Braskerud (sjefsingeniør i Vann- og avløpsetaten), Knut Johansson (Nordmarka-ansvarlig i Bymiljøetaten), Esben Kirk Hansen (skogforvalter i seksjon Nordmarka i Bymiljøetaten ) og Linn Marie Heimberg (klimatilpasningsrådgiver i Klimaetaten – sammen med hunden Casia, som er veldig glad i både vann og stokker.
Vi bruker store trestammer, som står rett ved der vi ønsker å demme opp når det regner som mest. I tillegg finner vi store steiner i nærområdet. Vi bruker ikke store maskiner eller annet som kan gjøre skade på terrenget.
Ved å bruke naturlige terrengformasjoner vil noen enkle trestokker, plassert på riktig sted, gjøre at vi kan fordrøye (bremse opp/forsinke) masse vann i terrenget når det regner som mest. På den måten kan vi forhåpentligvis hindre for mye overvann og skade fra vannet lenger nede i byen.
Vi bruker enkle hjelpemidler som vinsj og spett, i tillegg til rå muskelkraft i arbeidet.
Skogforvalter i Bymiljøetaten, Esben Kirk Hansen.
Hvordan stokkene legges har mye å si. De skal ikke påvirke bekken til vanlig, kun når det kommer mye regn. Men da skal de også klare å holde tilbake store mengder vann. Det er viktig med en passe stor åpning under barrieren.
I tillegg må stokkene ligge tett sammen og være brede nok, slik at vannet holdes tilbake uten å erodere i kantsonen. Bekken er flomstor bare i noen timer når det har regnet mye. Dermed risikerer ikke skogen å bli oversvømt.
De lave barrierene er vanngjennomtrengelige. Vi legger stokkene så tett som mulig, likevel vil noe vann renne igjennom.
![Linn Marie sjekker vannstanden i bekken ved barrieren med en målestokk.](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/01/flomdemping-i-marka-april-aspect-ratio-16-9.jpg)
![Linn Marie sjekker vannstanden i bekken ved barrieren med en målestokk.](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/01/flomdemping-i-marka-april-aspect-ratio-9-16.jpg)
![Trestokker som er lagt som en barriere i Lunnerdalen.](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/01/flomdemping-i-marka-april-3-aspect-ratio-16-9.jpg)
![Trestokker som er lagt som en barriere i Lunnerdalen.](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/01/flomdemping-i-marka-april-3-aspect-ratio-9-16.jpg)
![Vann som demmes opp av tre trestokker.](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/01/skadalen-host-aspect-ratio-16-9-1.jpg)
![Vann som demmes opp av tre trestokker.](https://www.klimaoslo.no/wp-content/uploads/sites/2/2024/01/skadalen-host-aspect-ratio-9-16.jpg)
Sjekker vannmålere flere ganger i året
Vi ønsker å finne ut hvor godt denne enkle teknologien fungerer og har derfor plassert ut vannstandsmålere. Disse måler vannhøyden i bekken døgnet rundt.
Innimellom er vi ute for å sjekke vannhøyden og for å sørge for at de fungerer.
Her fra vårsjekk ved barrieren i Lunnerdalen.
Barriere i Lunnerdalen.
I første omgang handler det om å få gode erfaringer med pilotprosjektene i Skådalen og Lunnerdalen.
Her ser vi hvordan vannet demmes opp og fordrøyes i terrenget når det regner mye. Her fra Skådalen om høsten.
Når vi har fått bygget opp enda mer erfaring, kan kommunen kartlegge nye steder for flomdempende tiltak – og kanskje også oppskalere prosjektet – slik at vi får beskyttet byen vår enda bedre mot overvann og flom.
Vi krysser fingrene!