Size: large
Type: image
Bakgrunnsmusikken setter fredagsstemningen i lokalet, og flere titalls oppmøtte slapper av med snacks og brus mens de venter på hjelp til å fikse el-dingsene de har med seg.
Vi er på Fiksefest.
– Jeg er positivt overrasket over responsen, og ser at reparasjonskulturen vokser over hele landet, sier Kaja Ahnfelt som er initiativtaker til Restarters Oslo.
Restarters Oslo er en del av en internasjonal bevegelse som jobber for å endre folks forhold til elektronikk, og dermed få bukt med bruk- og kast samfunnet vi har i dag.
– Samtidig nører Fiksefest opp under kreativiteten og det sosiale hos folk, og gir oss et varmere samfunn, sier Ahnfelt.
- Sjekk Restarters kalender for neste fiksefest her!
Restarters Oslo
• Etablert høsten 2016 i samarbeid med
Norway Makers, Naturvernforbundet,
Deichmanske bibliotek og Institutt for
Informatikk ved Universitetet i Oslo.
• Har som formål å bidra til å skape en
kultur for reparasjon av elektronikk i Oslo.
• Arbeidet er basert på frivillighet,
delingskultur og bærekraft.
• Mottok Oslos Miljøpris og ble nominert til
Nordisk råds miljøpris i juni 2017.
• Er en del av et internasjonalt Restarters-
nettverk som har vokst ut av
Londonbaserte The Restart
Project.Etablert høsten 2016 i samarbeid
med Norway Makers,
Naturvernforbundet, Deichmanske
bibliotek og Institutt for Informatikk ved
Universitetet i Oslo.
• Har som formål å bidra til å skape en
kultur for reparasjon av elektronikk i Oslo.
• Arbeidet er basert på frivillighet,
delingskultur og bærekraft.
• Mottok Oslos Miljøpris og ble nominert til
Nordisk råds miljøpris i juni 2017.
• Er en del av et internasjonalt Restarters-
nettverk som har vokst ut av
Londonbaserte The Restart Project.
Fikser med elektrotape
Ingvill Hope Gustavson møter opp i Forskningsparken med en defekt varmeovn under armen. Det er ikke første gang hun drar på fest for å løse et el-problem.
– I fjor sommer var jeg på Fiksefest i Torshovdalen med en PC fra 2004. Jeg trengte råd til hvordan jeg kunne redde innholdet som var på den – og det fikk jeg, smiler hun. Nå er det en gammel ovn som har sluttet å virke.
– Det er i hvert fall verdt et forsøk, sier Gustavson håpefullt. Hun får hjelp av Issam Safi, som er en av ti frivillige «fiksere» under dagens arrangement.
– Jeg jobber til vanlig med aircondition, men kan mye om elektronikk, forteller han mens han skrur av dekselet på ovnen.
Safi titter og tenker, mens Ingvill følger interessert med. Med litt omtanke og et par biter elektroteip er det straks liv i ovnen igjen.
– Det var jo enkelt, ler Gustavson, som både har spart penger og miljøet denne fredags ettermiddagen.
Kommer langt med interesse
Terje Grotterød er utdannet radio- og tv-reparatør, men i dag går det mest i datareparasjoner. I tillegg er han en ivrig Restarter, som villig deler tips og triks med alle som vil.
– Det skal ikke mer til enn litt interesse for å finne ut hvordan ting ser ut inni og hvordan det funker. Det er i alle fall en god start, sier han før han tar fatt på oppgaven med en gammel Tandberg-forsterker fra 70-tallet. Grotterød er godt kjent med merket, og skrur av lokket på forsterkeren mens flere interesserte følger nysgjerrig med.
– Dette er jo et klenodium! sier han til eieren Hans Skjong. Skjong nikker og forteller at han ikke turte å fikse den selv, i frykt for å ødelegge noe.
– Jeg er her for moralsk støtte, ler han.
Det skal være gøy å reparere. Fartein Rudjord
Gode resultater
Ifølge Kaja Ahnfelt i Restarters blir omlag 70 prosent av elektronikken på Fiksefestene reparert.
– Det varierer veldig hva folk tar med seg, men det kan være alt fra gamle Gameboys til PC-er, sier hun og tilføyer at eneste kriterium er at det kan bæres til arrangementet. De fikser for eksempel ikke hvitevarer eller mikrobølgeovner.
– Vi skal ha flere fester i høst og alle er velkomne, uansett fikseferdigheter, sier hun og oppfordrer til å følge med på nettsiden til Restarters for å holde seg oppdatert for hvor og når neste Fiksefest holdes.
Her kan du også følge med på hvor stor belastning reparasjonene har spart miljøet for.
- Nordmenn ligger på europatoppen når det gjelder bruk og kast av elektronikk.
- Høy levestandard, rask teknologisk utvikling og kortere levetid på produkter gjør at det EE- avfallet er en av de raskest økende avfallsstrømmene i Norge.
- I EU er det forventet at det vil være mer enn 12 millioner tonn elektronisk avfall i 2020.
- Når EE-produkter kastes, får vi en sammensatt miks av materialer og komponenter som kan inneholde helse- og miljøfarlige stoffer. Disse må tas forsvarlig hånd om.
- EE-avfall inneholder også verdifulle ressurser, som for eksempel sjeldne metaller. Disse er viktig å ta hånd om, slik at de kan brukes om igjen i nye produkter.
Det meste kan fikses, også en gammel Tandberg radio. Slik ser den ut inni. Foto: Fartein Rudjord
Vil du bli en fikser? Dette trenge du:
- Et par gode stjerneskrujern
- En tang
- Loddesett
Restarters, som inviterer til fiksefest, skriver dette på hjemmesiden sin om hva du kan forvente på en fiksefest:
- Vi stiller med verktøy og kompetanse. Du stiller med hender, nysgjerrighet og reservedeler.
- Du kan få råd om hvordan reservedeler eller skjermer bestilles på nettet og hjelp til montering.
- Kom i løpet av de første to timene! Ta med gjenstanden din ferdig oppladet og ta med lader og adapter.
- Ta back-up dersom du er redd for å miste data på PC eller lignende.
- Vi tilbyr hjelp, men kan ikke love at tingene dine kan fikses.
- Vi gir ingen garantier og å delta betyr at du selv er ansvarlig for gjenstanden din.
- Lær noe nytt og ha det gøy!
Vi gleder oss til å fikse med deg!
Dette verktøyet trenger du. Foto: Fartein Rudjord
