Oslo har kommet langt i elektrifiseringen av transport og bygg og anlegg. Skal vi nå målet om utslippsfritt Oslo innen 2030, må vi bruke energien og strømnettet smartere. Støtte til energifleksibilitet gir mindre belastning på nettet når etterspørselen er høy. Da blir behovet for utbygging av nettet mindre. Det er bra for både naturen og klimaet, sier byråd for miljø og samferdsel, Marit Vea. 

Les mer om og søk på den nye ordningen her. 

Byråd Marit Vea (V)

Marit Vea, byråd for miljø og samferdsel

Den første søknadsrunden ble gjennomført i desember 2024. Det resulterte i tilsagn til 22 prosjekter med til sammen 4 MW fleksibel strømkapasitet, noe som tilsvarer effekten av ca. 3 000 panelovner. Disse prosjektene dekker tiltak som elkjeler, ventilasjonsanlegg, varmtvannsberedere, panelovner og hurtigladere for buss. Erfaringene fra første runde viser at det finnes stort potensial for ytterligere tiltak. 

Støtte til batterier

I denne søknadsrunden inkluderes også støtte til batterier, noe som ikke var med tidligere. Klimaetaten vil også prioritere tiltak som bidrar til å løse kapasitetsutfordringer i områder med fremtidige nettutfordringer. 

– Vi ønsker å stimulere byggeiere til å delta i fleksibilitetsmarkedet. Prosjekter som kan flytte strømforbruk mest kostnadseffektivt, vil prioriteres. Ved å by fleksibilitet inn på markedet, kan også utgiftene til strøm reduseres på sikt, sier Ingrid Bjerke Hauan, klima- og energirådgiver i Klimaetaten. 

Søknadsfristen er 1. september 2025, og prosjekter som får tilsagn må gjennomføres innen to år.