Bestill epleplukkere, så kommer frukten til nytte!

Nå kan du bestille epleplukking i din egen hage!

En av verdens store utfordringer knyttet til ressursutnyttelse og fremtidens klimagassutslipp er matsvinn. I norske hager foregår matsvinnet i stort monn.  Hvor mange tonn frukt som ligger og råtner i Oslos villahager er det ingen som har tall på.

– Men at svært mye av denne frukten bør skape opplevelser av fellesskap i tillegg til ultralokal eplesaft, er det liten tvil om!

Ungdomsarbeider på Stovner og primus motor for Lif laga, Åsmund Gylder, slår ut med hendene.

Líf laga er et konsept som har eksistert siden januar 2016 og har som hovedmål å skape ungdomskraft og fremtidstro gjennom å høste og bruke epler som ikke ellers ville blitt brukt.

Det er heller ikke bare epleplukking som gjøres: de siste årene har Lif laga utviklet seg til å arbeide med planting og vedlikehold av epletrær. Dette har blant annet ført til etablering av en egen eplehage med 100 trær på Stovner, som stelles og høstes av ungdommene. Gjengen har også startet egen pressing/produksjon av eplemost på den mobile fullskala eplepressen Yggdrasil.

Men i dag skal det plukkes. Nå står Gylder lent over en el-lastesykkel på Høybråten øverst i Groruddalen. På el-sykkelen har han 20 tomme plastkasser.

Om en times tid skal kassene bugne med epler fra private villahager.

– Det handler om å utnytte ressurser som ellers ikke blir utnyttet.

– I tillegg er jo folk veldig takknemlige over at noen kommer og plukker eplene deres, frukt i tonnevis som heller ville råtnet og gått til spille, sier Gylder.

• Les også: De fikser sykkelen din gratis

Stovner-elevene får 50 kroner kassa for ferdig plukkede epler. Pengene går rett inn i elevenes ulike entreprenørskapsprosjekter. Noen skal lage pantemaskin for å bistå med å løse verdens plastutfordringer, en annen gruppe skal lage økologiske müslibarer, og en tredje gruppe skal lage dørkranser for salg til Oslohjem.

• Les også: Slik blir det mer liv på gravlunden

At eplene ellers ikke blir tatt vare på, kan villaeier Sigurd Otto Amundsen bekrefte.

Sigurd og kona bor i hennes barndomshjem på Høybråten. Hagen er romslig- og her er syv svære, gamle og svært så produktive epletrær. Det er et fruktbart år i år, for både sopp og frukt, og trærne til Sigurd er smekk fulle av epler.

– Det er rett og slett for mye, vi får ikke tatt unna. Så jeg synes dette prosjektet er helt strålende, sier Amundsen

Han har, som så mange med epletrær i hagen, dårlig samvittighet for alt som går til spille. Han har allerede plukket mange sekker og kasser full- men trærne hans er fremdeles fulle av epler.

I fjor plukket Lif Laga 15 tonn epler.

– Selv om det er mindre epler i år, i alle fall på de trærne vi plukket i fjor, så må vi i alle fall plukke fem tonn for å produsere de 14 000 flaskene vi har planer om. Men jeg tror det skal gå helt fint, sier Gylder.

Lif Laga er et av flere samarbeidsprosjekter som kombinerer eplesaftproduksjon med  sosiale bindinger.

Nordpolen Industrier er en annen aktør som hjelper til med epleplukking og produksjon av eplemost. Hver høst stiller de med erfarne og rutinerte epleplukkere som plukker epler i Oslos hager. Av disse eplene lager de eplemosten «Eplehøst».

– Vi plukker, raker, rydder og smaker! skriver de på egne nettsider.

Det Oslobaserte selskapet Epleslang har siden 2013 også plukket epler i naboens hage.

– Vi har fokus på ressurser på avveie. Både mat og folk, forteller Anne Dubrau.

To ganger i uken i hele september samler Dubrau og kollegene folk til frivillig epleplukking, i tillegg til at de plukker sammen med ulike arbeidsmarkedsbedrifter i Oslo og Akershus.

Har du ingen eplehage og epler å donere, men ønsker å plukke selv? Da kan det være greit med en oversikt over spiselige vekster og frukttrær i byen!

Sjekk ut Sankenorge.no 

Nettsiden gir deg også gode ideer for hvordan du best kan utnytte de sære spiselige vekstene på egen tomt – for eksempel skvallerkål eller burot. Her finner du i tillegg oversikt over bærbusker, frukttrær og områder med spiselige vekster i Oslo. Og, ikke minst, informasjon om vekstene – både de kjente og kjære – og de litt mer ukjente.

Visste du for eksempel at Hestehov-knoppen kan stekes og spises, og stilken kan kokes? (den minner lett om selleri, men med en del bitterhet)

Nå vet du!