Slik blir det mer liv på gravlunden

– Og gresset. Høyt gress er paradis for insekter og annet liv! Bare vent og se!

Magnus Gommerud Nielsen, gartner i Gravplassetaten, stryker over engkarse og løvetann – nå skal antall pollinerende insekter på noen av Oslos største grøntarealer opp i antall.

I Gravplassetaten tar de aktive valg for å bidra til mer insektvennlige grøntområder i Oslo.

– Vi unngår å bruke av ugressmidler og klipper gresset sjeldnere. I tillegg venter vi mange steder til etter blomstring med å klippe gress. Vi prøver å maksimere blomstringstiden på gravplassene ved å plante løk som blomstrer tidlig på året og stauder som blomstrer senere. I tillegg henger vi opp fuglekasser og ekornkasser. Vi lar nedhogde trær og døde trestammer stå igjen som naturlige insekthoteller, sier Brit Gulbjørnrud i Gravferdsetaten.

For det er nemlig ikke slik du kanskje tror; at mange av gravplassene i Oslo i disse dager er ustelte når gresset er langt. Nei, grunnen er rett og slett at høyt gress og ville vekster gir gode vilkår for insektvennlige planter. Og der det er insekter er det liv.

– Mitt inntrykk er dessuten at folk liker det! De synes ikke det ser sjuskete ut, men har tvert i mot fått med seg at utvalgte deler av Vestre gravlund nå er enger som kan slås med ljå for å bidra til utvidet biologisk mangfold, sier Nielsen.

Han lemper redskaper og oppi ellastesykkelen og viser vei gjennom Norges største gravplass.

Vestre Gravlund utgjør 243 mål og ligger på vestsiden av Majorstuen. Menigheter som Bygdøy, Majorstuen, Frogner og Skøyen sogner til denne store gravplassen, som ble anlagt allerede i 1902 Den er senere blitt utvidet flere ganger.

Her er flere ulike gravfelt med graver fra ulike tiår, i tillegg til internasjonale soldatgraver fra andre verdenskrig. Frelsesarmeen og Det Norske misjonsselskap har et egne felt her.

Hvordan graver og minnelunder beplantes kan utgjøre en stor forskjell for biologisk mangfold i byen.

– Det handler om at potensialet på gravplassene er stort. Vi arbeider allerede i det grønne og har bestemt oss for å jobbe for å øke biomangfoldet ytterligere, sier Nielsen.

Å tenke grønt på gravplassene i Oslo handler nemlig om mer enn å velge elsykkel eller elbil fremfor bensindrevet kjøretøy når man skal rundt omkring.

– Det handler om de plantevalgene man tar og hvordan man skjøtter grøntområdene, sier Nielsen.

Han viser høyt eng-gress, som ikke skal slås før mot slutten av sommeren, samt nysådde blomsterenger. Her vokser blomster tilpasset norske forhold, samt staudebed i ulike høyder, varianter og sjatteringer.

Sent i mai ankom omlag 100 000 sommerblomster Vestre gravlund. Ukene etterpå har vært travle for 40 sesongarbeidere, hyret inn for sommeren, i tillegg til de tolv som jobber her året gjennom.

Svært mange av gravene har såkalt standard gravpakke. Den består av ni sommerblomster som plantes på gravstedet, og som pynter opp gjennom sommeren.

I løpet av kort tid håper imidlertid gartnere Nielsen at de kan tilby en staudepakke isteden.

– Sommerblomster er mye jobb. Dessuten er ikke blomstene særlig pollinatorvennlige. De har lukket blomsterkjerne. Dersom insektene skulle være så heldige å finne frem til kjernen, så er det lite pollen der, sier Nielsen.

Sommerblomstene tåler mye, og står hele sommeren gjennom. Men de tåler ikke frost, og kan derfor ikke plantes ut før 1. juni.

– Staudene derimot! De blomstrer når de er klare for det, og har blomstret i mange uker allerede.

I fjor sommer begynte de å plante pollinatorvennlige stauder, roser og løk, her på Vestre gravlund. På A-legatgraver er det ingen fester som ber om beplanting. Dermed har Gravplassetaten ansvar for stellet, og gartnerne har plantet stauder allerede. Ifølge etatens egne undersøkelser har dette ført til en økning av antall humler, bier og sommerfugler.

–  På minnelunden og ved de nye fellesbedene var det i fjor intens summing og stor aktivitet, forteller Nielsen.

– Særlig kattehale og kattemynte har vært slagere hos insektene. Vi ser frem til en enda rikere blomstring i år, nå som plantene har fått etablert seg ordentlig.

Det er helt tydelig at disse flerårige plantene er betraktelig mer populære blant humler og bier, enn sommerblomstene gartnerne vanligvis planter.

– Sett i et miljøperspektiv er det åpenbart at det bør satses mer på dette i fremtiden, sier Nielsen.

Han forteller at ved å legge til rette for pollinatorene, sparer man sommerblomstenes produksjon og transportutslipp. Man minsker også plastavfall og letter arbeidsmengden.

– I en tid der pollinatorene forsvinner, må vi som drifter store grøntområder gjøre vårt ytterste for å bedre forholdene for disse insektene på byens gravplasser, sier han.

• Flere tips til pollinatorvennlige planter: www.blomstermeny.no