Klimabudsjett 2025: Klimakuttene kan skje raskere enn ventet

Klimabudsjettet 2025 er det niende i rekken, og viser at Oslo kommunes klimagassutslipp kan reduseres enda raskere. Det betyr at arbeidet med klimaomstillingen fungerer når vi jobber målrettet. Hovedårsaken til denne reduksjonen er at omstillingen til nullutslippsbyen går raskere enn forventet, særlig når det gjelder veitrafikk.   

 – Det er fortsatt en vei å gå for å nå 95 prosent reduksjon av de direkte utslippene frem mot 2030. Men Klimabudsjett 2025 viser at utviklingen skyter fart og at systematisk klimaarbeid fungerer. Nå er anslaget at utslippene kan gå ned med 69 prosent i 2030 sammenlignet med 2009-nivå. Det er 6 prosentpoeng mer enn det som ble anslått i klimabudsjettet for 2024. Dette er veldig gode nyheter, sier direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen.  

Klimabudsjettet viser i tillegg at med kjente tiltak og virkemidler kan utslippene reduseres med 83 prosent innen 2030. 

For første gang er klimabudsjettet et helhetlig styringsverktøy for alle målene i klimastrategien. Nytt av året er at klimabudsjettet inkluderer klimatilpasning, naturlig karbonlagring og energi. I fjor ble indirekte utslipp integrert for første gang.  

– Klimabudsjettet er nå et styringssystem for alle målene i klimastrategien. Vi har store forventninger til resultater på de nye områdene som nå blir omfattet, sier Heidi Sørensen. 

Les hele klimabudsjett 2025 her.

Flere nøkkeltall for utslippene i Oslo finner du her 

Klimabudsjettet omfatter nå direkte utslipp, indirekte utslipp,  klimatilpasning og naturlig karbonlagring og energivirkemidler.

Nye tall i klimabudsjett 2025 viser at kommunes klimagassutslipp kan reduseres ned mot 69 prosent i 2030 med dagens vedtatte virkemidler. Som vi skrev lenger opp er dette 6 prosentpoeng mer enn i fjorårets klimabudsjett. Dette skyldes særlig to ting: At omstillingen til elektriske kjøretøy går raskere enn forventet, og at trafikkveksten mot 2030 er nedjustert.  

Oslo har hatt en flerårig satsing på sykkel, gange, og kollektiv. Vi ser at dette har hatt en effekt. I tillegg ser vi at elbilene ikke kjører mer enn fossilbilene i Oslo. Det forventes at det vil selges flere elektriske kjøretøy frem mot 2030, spesielt elektriske varebiler og lastebiler. Siden 2019 har Oslo kommune stilt klimakrav og premiert utslippsfrie løsninger til transport i alle anskaffelser av varer og tjenester. Også transport til og fra kommunens bygge- og anleggsplasser. Dette har vært avgjørende for at mange transportører har skaffet seg elektriske kjøretøy i Oslo. 

En annen viktig årsak til omstillingen er den nye avgjørende avtalen i Oslopakke 3-samarbeidet. Den handler om bompengetakster og sikrer finansiering av viktige kollektivprosjekter. Samtidig skal den redusere trafikk og gi forutsigbarhet til alle som skal bytte ut sine fossile kjøretøy mot 2030. Særlig bompengefritak til 2030 for varebiler og lastebiler, og økte takster for fossile lastebiler i 2026 vil fremskynde overgangen til nullutslippskjøretøy. Dette sikrer at det er lønnsomt å kjøre fossilfritt i Oslo for alle typer kjøretøy. Det vil også være avgjørende med mer utbygging av ladere og biogasstasjoner, og arbeid med kommunikasjon.  

I fjor var første gangen indirekte utslipp kom inn i klimabudsjettet. Selv om disse utslippene ikke fanges opp av Oslos klimagassregnskap, da utslippene skjer utenfor kommunegrensen, er de en viktig del av Oslos totale fotavtrykk. Klimafotavtrykket per innbygger i Oslo er estimert til å ligge på  12 tonn CO2-ekvivalenter, og bare litt over ett av disse tonnene er utslipp som skjer i byen. Dersom 1,5-gradersmålet i Parisavtalen skal nås, må fotavtrykket per person globalt ligge på 3 tonn CO2-ekvivalenter i 2030. Klimabudsjettet for indirekte utslipp inneholder tiltak og virkemidler innenfor forbruk, kjøretøy og, maskiner og drivstoff og bygg- og anleggsmaterialer. Kommunene har lite påvirkningskraft på innbyggernes forbruk, men er selv store forbrukere. Spesielt en stor kommune som Oslo. Derfor er tiltakene hovedsakelig rettet mot å redusere fotavtrykket til kommunens egen virksomhet.  

Materialbruk i bygge- og anleggsprosjekter er en av hovedkildene til kommunens indirekte utslipp. Derfor er dette et viktig fokusområde i klimabudsjett 2025. I kommunens egne byggeprosjekter jobber vi for å redusere klimagassutslippene fra materialer med 30 prosent år for år. Dette skal oppnås gjennom å rive mindre, rehabilitere mer og bruke lavutslippsmaterialer. Også i kommunens anleggsprosjekter, slik som Fornebubanen og Ny vannforsyning, jobber vi for å redusere fotavtrykket fra materialbruken betydelig. Fornebubanen har estimert at deres tiltak vil resultere i unngåtte utslipp på minimum 40 000 tonn CO2-ekvivalenter, som utgjør ca. 19 prosent av utslippene fra materialproduksjon til prosjektet.  

Kommunen jobber nå med å utvikle standardiserte klima- og miljøkrav for materialer. Dette vil sikre fremdrift i arbeidet med å redusere materialforbruk, øke ombruk og gjenbruk, og fremme bruken av materialer med lavt klimafotavtrykk. Kravene vil gjelde for alle kommunens anskaffelser innen bygge- og anleggsprosjekter. 

Nå som klimatilpasningsarbeidet for første gang blir tatt inn i klimabudsjettet, får vi en helhetlig oppfølging av klimastrategien og styring av byens klimaarbeid. Å bruke klimabudsjettet for styring av klimatilpasning har mange fordeler. Klimatilpasning handler om å inkludere hensynet til et klima i endring i kommunens virke på tvers av sektorer. Klimabudsjettet gir en oversikt over alt arbeidet som gjøres i kommunen som bidrar til klimarobustmålet. Denne oversikten bidrar også til å kunne avdekke hvor vi må gjøre mer og hvor det er behov for flere ressurser. Karbonlagring i natur handler om å hindre nedbygging av natur og bærekraftig forvaltning av skog og natur. Slik sikrer vi at karbon bindes og forblir i naturen. Dette arbeidet bidrar også til en klimarobust natur, og sees derfor i sammenheng med klimatilpasning i klimabudsjettet.

En annen fordel med at klimatilpasning er en del av klimabudsjettet, er at det blir lettere å fremheve positive samspillseffekter i klimaarbeidet. Vi får bedre forutsetning til å kunne peke på områder der klimaarbeidet kan snuble i bena på hverandre om det ikke planlegges for felles løsninger. Dette gjelder spesielt i arealspørsmål, fordi Oslo er en tett utbygd by og det er liten plass til å gjøre alt vi ønsker. 

Med klimaendringene opplever Oslo stadig kraftigere styrtregn. Et av de viktigste tiltakene i klimabudsjettet for at Oslo blir en klimarobust by, er å utvikle et fordrøynings- og flomveinettverk gjennom byen. Det betyr at vi må bruke grønne arealer til å fordrøye regnvannet. Litt som en svamp. Der regnvannet ikke kan fordrøyes må det ledes trygt gjennom byen, slik at det gjør minst mulig skade og ikke reduserer fremkommeligheten. Dette er et stort og viktig arbeid fremover, som krever mye planlegging og ressurser på tvers av etater. Til dette er klimabudsjettet et nyttig verktøy for å sikre prioritering av arbeid og avdekke behov for videreutvikling. 

For første gang er også energivirkemidler tatt inn i klimabudsjettet. Det betyr at Oslo kommune også får et eget styringssystem for energiarbeidet. Det gjør vi gjennom å be alle virksomheter i kommunen om å melde inn nye energivirkemidler til klimabudsjettet.  

Klimatiltakene i byen krever kraft. For å nå klimamålene blir det derfor viktig at Oslo har et energisystem som er tilpasset en utslippsfri by. Det betyr at byen må ha nok energi og effekt til klimaomstillingen. Det er foreslått 19 virkemidler til Klimabudsjett 2025 som er kategorisert innenfor de tre tiltakene: energieffektivisering, økt energifleksibilitet og økt lokal energiproduksjon.  

Virkemidlene som antas å ha størst virkning på energiområdet er Klimaetatens kampanjer om energieffektivisering, kartlegging og iverksetting av energitiltak i kommunal bygningsmasse (energieffektivisering og produksjon) og støtteordning for deltakelse i fleksibilitetsmarkeder. De vil bidra til at vi får energioppgradert en del av bygningsmassen i byen, og til at vi bruker energien smartere over døgnet. Effekten av energivirkemidlene måles i energi spart eller produsert (i MWh/år) og i installert fleksibel effekt (kW).