Her kopierer de Oslo for å kutte utslipp

I et møterom på Miljøhuset i Trondheim sitter 20 konsentrerte ansatte i kommune-Norge. De er satt på skolebenken for å lære hvordan kommunen kan lage klimabudsjett. For nå skal nybrottsarbeidet til Oslo, Hamar og Trondheim kommuner spres til resten av landet. Oslo kommune var først i verden med å lage sitt eget klimabudsjett.

– Vi vil spre erfaringene Oslo kommune har gjort seg i løpet av de fire årene vi har laget klimabudsjett, sier Astrid Ståledotter Landstad, prosjektleder for klimabudsjettveileder i Klimaetaten i Oslo kommune.

– Et klimabudsjett er et styringssystem for å nå vedtatte klimamål. Klimabudsjettet beskriver forventet effekt av tiltak, når det skal gjennomføres og hvem som har ansvar for at det gjennomføres.

Klimaetaten i Oslo kommune har sammen med Hamar og Trondheim kommune fått tildelt penger fra Miljødirektoratet til å lage en veileder eller «håndbok» til andre kommuner som skal vise hvordan de skal gå frem for å lage klimabudsjett. I arbeidet med å lage en klimabudsjettveileder holder de kurs for seks kommuner og fylkeskommuner denne våren. Ansatte fra Arendal, Vågan, Alta, Sarpsborg kommuner og Viken og Vestland fylkeskommuner samles derfor til workshops.

Det har allerede vært to samlinger, den siste i Trondheim i slutten av januar. I mars skal kommunene igjen på skolebenken, denne gang på Hamar.

Selve veilederen blir lansert høsten 2020.

– Det var bra for oss å få veiledning fra kommuner som har god erfaring i dette arbeidet, sier Silje Grande Henriksen, prosjektleder for samfunnsplan i Vågan kommune.

Den lille kommunen øst i Lofotens øyrike i Nordland fylke, er en av kommunene som blir veiledet av Oslo, Hamar og Trondheim. De har et kommunestyrevedtak fra juni 2019 om at de skal lage klimabudsjett. Tilbudet om å få være med på workshopene kom på riktig tidspunkt, forteller Grande Henriksen.

– Vi var på riktig sted i vår prosess i forhold til å være med på dette samarbeidet.

Kommuner i Norge er forskjellig, og kommunene som deltar har forskjellige utfordringer.

– Vi har mye kollektivtransport som foregår via hurtigbåt og ferge. Det gir et fint perspektiv på at kommuner er forskjellig i sitt mulighetsrom. Vi jobber alle etter de samme nasjonale forventninger, samtidig har vi ikke de samme virkemidlene å bruke. Alle kan ikke sette opp en bomring og forvente at befolkningen begynner å ta bussen i stedet. For da må det jo faktisk gå en buss til riktig tid og sted når du trenger den, sier Grande Henriksen.

En liten kommune med et stort geografisk areal kan ha andre utfordringer enn det for eksempel Oslo har. De største utslippene i Vågan kommer fra sjøfart, hele 62,3 prosent. Det viser den kommunefordelte statistikken fra Miljødirektoratet.

Andre store utslippsområder er landbruk på 12 prosent og veitrafikk på 14 prosent.

– Vi er en liten kommune og vi må finne ut hvilke tiltak som gir reell effekt på lang sikt i kommunen vår. Vi må samarbeide med nabokommuner, sier Grande Henriksen.

Hun har tro på at kommunen skal lykkes med klimabudsjett, og sier at forutsetningen for å klare det er at økonomistaben i kommunen er koblet på, de har også vært klar for å bli koblet på.

• Les også: Gravemaskin med kabel kan bli et vanlig syn

Tema for samlingen i Trondheim var hvordan klimabudsjett kan integreres i kommunens budsjetthjul. Erfaringen fra Oslo, Hamar og Trondheim var at det er viktig at ansvaret for klimabudsjettet er forankret høyt i systemet og at den som eier budsjettprosessen også må eier klimabudsjettet. Klimabudsjettet må være et samarbeid mellom klima og miljø og økonomi.

– Et godt utgangspunkt kan være å lage en sjekkliste over bestillinger som bør sendes ut til etatene/avdelingene. Det vil si bestillinger av forslag på tiltak innenfor ulike sektorområder, i tillegg til rapportering på eksisterende tiltak. Bestillinger bør sendes ut fra rådmannen for å sikre at klimabudsjettprosessen er godt forankret i styringssystemet, sier Landstad.

Hun peker på at det er viktig at klimabudsjettet er godt forankret i kommunens ledelse for at det skal bli tatt på alvor av etatene og avdelingene som faktisk skal gjennomføre klimatiltak.

• Les også: Klimabudsjettet for dummies

Et annet tema på workshopen var hvilke klimatiltak som bidrar til å redusere klimagassutslippene i kommunene.

Et tips fra kommunene er å starte med de direkte utslippene, det vil si klimagassutslipp som slippes ut innenfor kommunenes geografiske område. Kartlegg hva som er de største utslippsutfordringene, for eksempel veitrafikk og utslipp fra bygg- og anleggsplasser.

– Kommunene hadde gruppearbeid og kom opp med flere gode ideer til tiltak innenfor hver sektor. Vi vil ta med oss tiltakene inn i neste workshop og sammen beregne klimaeffekten av tiltakene, sier Landstad.

Noen av ideene var blant annet krav til utslippsfrie tjenestebiler i egen virksomhet, krav til utslippsfrie taxier, samarbeid med kollektivselskapet om utslippskrav til busstrafikk, tilrettelegge for sykkel og gange og etablere ladeinfrastruktur til elbiler slik at det blir lettere for folk å lade elbilen.

Det har vært flere kommuner utover de seks som er med på prosjektet, som har ønsket veiledning. Vi har derfor opprettet et nyhetsbrev med informasjon om prosjektet og oppsummering fra workshopene.

Du kan melde deg på nyhetsbrev om klimabudsjettveilederen ved å sende e-post til klimabudsjettveileder@kli.oslo.kommune.no.